thumb|270px|Rød lakkboks fra Hongzhitiden (1488–1505) under Ming-dynastiet i Kina. Lakkarbeider er et begrep som favner flere tusen år gamle kunst- og kunsthåndverkstradisjoner særlig i Kina men også i andre asiatiske eller østasiatiske land.
Det er fra prehistorisk tid funnet lakkarbeider i Kina fra så lang tid tilbake som til steinalderen, og i Japan fra den senere Jōmon-kulturen. Det eldste kjente lakkobjektet, en rød trebolle, ble funnet under urgravninger på et felt fra Hemudukulturen (ca. 5. årtusen f.Kr.) i Zhejiang i Kina.
Den lakk som benyttes, stammer fra saften fra lakktreet (Rhus verniciflua, synonym: Toxicodendron vernicifluum) som vokser i det sørlige Kina. Den tykke harpiksen fra treet er glinsende. Den beskytter de treoverflater som det appliseres på mot fukt og treormer.
Lakken (kinesisk: qi) tappes om sommeren fra rundt ti år gamle lakktrær. Saften er svært giftig. Etter tappingen dør treet, skjønt gir næring for nye skudd som raskt vokser frem.
Referanser
Litteratur
Alexandra Dern: Leidenschaft für feine Lacke, Münster 2001, ISBN 3930090104 Monika Kopplin: Ostasiatische Lackkunst, Münster 1993, ISBN 3930090007 Monika Kopplin: Europäische Lackkunst, Münster 1993, ISBN 3930090066 Monika Kopplin: Japanische Lacke, Münster 2002, ISBN 3777492507
Kategori:Kinesisk kunst Kategori:Kunsthåndverk
de:Lackschnitzerei