Daśabhūmikasūtraen, også kalt de ti fundamenters sūtra og de ti stadiers sūtra (sanskrit: daśabhūmikasūtra, devanāgarī: दशभूमिकासूत्रम, tibetansk: འཕགས་པ་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་ས་བཅུ, wylie: 'phags pa byang chub sems dpa'i sa bcu, tradisjonell kinesisk: 十地經, pinyin: shídì jīng), er en innflytelsesrik tekst innenfor māhayānabuddhismen. Sūtraen beskriver ti stadier av utvikling som en bodhisattva går gjennom før opplysningen. Disse ti stadiene tilsvarer de ti pāramitāer. De er også stadiene 41–50 i de 52 stadiene til en bodhisattva. Sūtraen behandler også emner som buddhanaturen og aspirasjonen for opplysning.
Daśabhūmikasūtraen er bevart i manuskripter på sanskrit fra Nepal, så vel som i den tibetanske buddhistiske kanon og i fem forskjellige oversettelser til kinesisk. I den tibetanske versjonen og i to av de kinesiske oversettelsene er sūtraen et kapittel i avataṃsakasūtraen. I Nepal og Sentral-Asia sirkulerte den også som en separat tekst. Fra Sentral-Asia kom den til Kina, og tre av de kinesiske oversettelsene er en separat tekst.
Sūtraen utgjør det ene av to kapitler i avataṃsakasūtraen som er bevart på sanskrit (det andre er gaņdhavyūasūtraen).
Navnet Nedenfor ser vi sūtraens tittel på sanskrit og ulike østasiatiske språk: Språk Navn Alternativt navnSanskrit Daśabhūmikasūtra (दशभूमिकासूत्रम)Āryabodhisattvadaśabhūmika (आर्यबोधिसत्त्वदस्हभूमिक)Tibetansk Sa bcu'i le'u (ས་བཅུའི་ལེའུ།) 'Phags pa byang chub sems dpa'i sa bcu (འཕགས་པ་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་ས་བཅུ)Kinesisk Shídì jīng (十地經) Shízhù jīng (十住經) Koreansk Sipchi kyŏng (십지경) Sipju kyŏng (십주경)Japansk Jūjikyō (ジュウジキョウ) Jūjū kyō (ジュウジュウキョウ)Vietnamesisk Thập địa kinh Thập trụ kinh thumb|Forgylt bronsestatue av Buddha Vairocana fra det mongolske Liao-dynastiet (907–1125). Statuen er fra det 11. århundre. Høyre hånd som omslutter venstre pekefinger symboliserer enheten mellom guddommelig erkjennelse og de villfarne menneskenes illusjoner. Buddha Vairocana er sentral i hele avataṃsakasūtraen og dermed også i daśabhūmikasūtraen. Den tibetanske versjonen er integrert som kapittel 31 i avataṃsakasūtraen, og bærer tittelen kapittel om de ti fundamenter (ས་བཅུའི་ལེའུ།, sa bcu'i le'u). En alternativ tittel er 'phags pa byang chub sems dpa'i sa bcu (འཕགས་པ་བྱང་ཆུབ་སེམས་དཔའི་ས་བཅུ) som er en oversettelse av sanskrit āryabodhisattvadaśabhūmika (आर्यबोधिसत्त्वदस्हभूमिक).
Sanskritordet daśa (दश) betyr ti, og bhūmi (भूमि) betyr fundament, [jordisk] grunn og jord. En ordrett oversettelse av daśabhūmika (दशभूमिकासू) er ti fundamenter, og tibetansk sa bcu'i (ས་བཅུའི) er derfor en ordrett oversettelse.
Den engelske tittelen på teksten er Scripture of the Ten Stages, Scripture of the Ten Grounds, Scripture of the Ten Bhūmis og Dasabhumika Sutra.
I begge kinesiske oversettelsene er kapittelets tittel gjengitt som shídì jīng (十地經). Jīng (經) er en oversettelse av sanskritordet sūtra, og shídì (十地) betyr ti fundamenter.
Det finnes også tre kinesiske oversettelser av daśabhūmikasūtraen som en separat tekst. Den eldste av dem bærer tittelen sūtraen om de ti stadier (十住經, shízhù jīng), hvor shízhù (十住) er en oversettelse av ti stadier. Den yngste heter den buddhistiske teksten sūtraen om de ti fundamenter (佛説十地經, fóshuō shídì jīng), mens den tredje bærer tittelen overlevering av de altomfattende ti stadiers sūtra (漸備一切智悳經, jiānbèi yíqiè zhìdé jīng).
De koreanske, japanske og vietnamesiske titlene er i sin tur oversettelser fra kinesisk.
I denne artikkelen har vi valgt benevnelsen daśabhūmikasūtraen (på engelsk: Dasabhumika Sutra).
Innhold
Avataṃsakasūtraen er en monumental tekst. Den tibetanske oversettelsen fra årene 878-901 e.Kr., er den mest komplette og består av 46 kapitler. To kapitler er bevart på sanskrit som egne tekster: Daśabhūmikasūtraen og gaņdhavyūasūtraen. Disse to kapitlene utgjør omkring 1/3 av hele teksten, og det sistnevnte utgjør mer enn 1/4 av teksten.
Det finnes også to kinesiske utgaver: En oversettelse av Buddhabhadra i 34 kapitler fra årene 418–421 e.Kr., og en oversettelse av Śīkşānanda i 39 kapitler fra året 699 e.Kr. En oversettelse til kinesisk foretatt av Prajñā i årene 796–798 e.Kr., regnes ofte som et appendiks, fordi den inneholder «kapittel 40».
Avataṃsakasūtraen er inndelt i ni forsamlinger. Dersom vi fordeler kapitlene i de fire oversettelsene på disse forsamlingene, får vi følgende inndeling:
Forsamling Tibetansk Buddhabhadra Śīkşānanda PrajñaFørste 1–11 1–2 1–6 Andre 12–17 3–8 7–12Tredje 18–23 9–14 13–18Fjerde 24–27 15–18 19–22Femte 28–30 19–21 23–25Sjette 31 22 26Syvende 32–43 23–32 27–37Åttende 44 33 38Niende 45–46 34 39 1–2 («39–40»)
Daśabhūmikasūtraen er altså ensbetydende med sjette forsamling. Scenarioet utspiller seg i den himmelen som kalles paranirmitavaśavartin (परनिर्मितवशवर्तिन्) – den sjette og høyeste regionen i devaloka. På kinesisk kalles denne himmelen tāhuà zìzài tiān (他化自在天), og på tibetansk heter den gzhan 'phrul dbang byed, gzhan 'phrul dbang byed kyi lha. Forkynnelsen finner sted i gudenes hall som er fylt med maṇijuveler.
Mens gudene samles, kommer bodhisattvaen Vajragarbha (金剛藏菩薩, jīngāngzàng púsà) til syne. Han ikler seg Buddhas supernormale evner og går inn i en dyp tilstand av meditasjon, fra hvilket han forklarer undervisningen om de ti stadier til bodhisattvaen Frigjorte Måne (解脫月菩薩, jiětuō yuè púsà).
Sūtraen behandler ti stadier av utvikling hos en bodhisattva, men også emner som buddhanaturen og aspirasjonen for opplysning.
De ti stadier
Sūtraen beskriver ti stadier av utvikling (bhūmis) som en bodhisattva går gjennom før opplysningen. Dette er også stadiene 41–50 i de 52 stadiene til en bodhisattva.
De ti stadiene kan deles inn i tre kategorier: 1) «veien av å se» (見道, jiàndào), 2–7) «veien av meditasjon og kultivering» (修道, xiūdào) og 8–10) «veien av ingen mer læring» (aśaikṣamārga). Disse tre kategoriene utgjør i sin tur de tre siste veiene av de fem veier til opplysning (pañcamārga).
De ti stadiene (十地, shídì) er en rød tråd og en gjennomgangstone i daśabhūmikasūtraen, og sūtraen er derfor inndelt i ti kapitler. Tallet 10 er i det hele tatt fremtredende i hele avataṃsakasūtraen, noe som går frem av syv kapitler i Śīkşānanda's oversettelse:
Kapittel Tittel15 De ti boligene (十住品, shízhù pĭn)20 De ti praksisene (十行品, shíxíng pĭn)25 De ti dedikasjonene (十迴向品, shíhuí xiàng pĭn)26 Daśabhūmikasūtraen27 De ti mentale konsentrasjonene (十定品, shídìng pĭn)28 De ti gjennomtregningene (十通品, shítōng pĭn)29 De ti utholdenhetene (十忍品, shírĕn pĭn)
Hvert av de ti kapitlene tilsvarer også ti pāramitās eller «perfeksjoner». Også Theravādaskolen inkluderer ti pāramitās, men rekkefølgen og innholdet er litt annerledes enn i mahayānaskolene. Lotusūtraen nevner seks perfeksjoner (de seks første i listen nedenfor), mens daśabhūmikasūtraen opererer med ytterligere fire. Rekkefølgen varierer mellom de to tekstene, noe som går frem av tabellen nedenfor.
Pāramitā Betydning Kapittel 1 Dāna paramitagenerøsitet, gi av seg selv (布施波羅蜜) 1 2 Śīla paramita ærbarhet, moralitet, riktig opptreden (持戒波羅蜜)2 3 Kṣānti paramitatålmodighet, toleranse, overbærenhet, aksept, uutslitelighet (忍辱波羅蜜) 3 4 Vīrya paramita energi, utholdenhet, kraftfullhet, innsats (精進波羅蜜)9 5 Dhyāna paramita konsentrasjon i ett punkt, kontemplasjon (禪定波羅蜜)5 6 Prajñā paramitavisdom, innsikt (智慧波羅蜜)6 7 Upāya paramita dyktige midler7 8 Praṇidhāna paramita løfte, besluttsomhet, aspirasjon8 9 Bala paramitaåndelig kraft 4 10 Jñāna paramita kunnskap10
1. Pramuditā bhūmiḥ, det svært gledelige thumb|Statue av Tsongkhapa (ཙོང་ཁ་པ།, 1357–1419), grunnleggeren av den tibetanske retningen gelugpa, ved Linden-Museum i Stuttgart i Tyskland. Tsongkhapa var en viktig tibetansk kommentator til daśabhūmikasūtraen. Dette er det stadium (歡喜地, huānxǐ dì) hvor man gleder seg over å erkjenne et delvis aspekt av sannheten. Bodhisattvaen jubler over å ha skuet virkeligheten som virkelighet for første gang. Den indiske buddhistiske filosofen Nāgārjuna (150–250) beskrev dette som den første direkte persepsjon av tomheten eller śūnyatā. Dette stadium kalles også «veien av å se» (見道, jiàndào), på sanskrit darśana-mārga, og er samtidig den tredje av de fem veier til oppvåkning (pañcamārga).
Bodhisattvaen arbeider med å perfeksjonere generøsiteten (dānapāramitā) og utvikler evnen til å gi bort alt uten anger og uten tanke på lovprisning eller belønning. Alle fenomener betraktes som tomme for egen eksistens og er gjenstand for forfall, lidelse og død, og derfor mister bodhisattvaene all tilknytning til dem.
Tsongkhapa (ཙོང་ཁ་པ།, 1357–1419), grunnleggeren av den tibetanske retningen gelugpa, skrev at bodhisattvaer på dette stadium forstår at personer ikke eksisterer gjennom deres egen natur. Derfor overvinner de den falske idéen om at de fem aggregater danner en i sannhet eksisterende person. De eliminerer også tilbøyelighetene for en korrupt etikk så fullstendig, at disse tilbøyelighetene ikke vender tilbake.
Bodhisattvaer på dette stadiet er primært motiverte av tro. De trener seg i etikk for å rense sinnet for negativitet, og på denne måten forberede seg selv på kultiveringen av den mundane meditative absorbering i neste stadium.
2. Vimalā bhūmiḥ, det rustfrie I det «rustfrie stadium», også kalt «frihet fra urenheter» (離垢地, lígòudì, sanskrit: vimalā, vimalābhūmiḥ eller vimalābodhisattva-bhūmiḥ) dveler man i prinsippet om middelveien. Man opplever støvet i verden av sansende vesener, men er likevel uten tilknytning. På tibetansk kalles det dri ma med pa (དྲི་མ་མེད་པ).
Dette stadiet kalles også det stadium som ikke er urent (無垢地, wúgòudì). Denne benevnelsen er imidlertid tvetydig, for innenfor den kinesiske skolen Tiāntái brukes den også om det 51. stadium av de 52 stadiene til en bodhisattva.
Bodhisattvaer på det andre trinnet, perfeksjonerer etikken og overvinner alle tendenser mot engasjement i negative handlinger. Deres kontroll blir så fullstendig at selv i drømmer har de ingen umoralske tanker. Om en slik bodhistattva sier Tsongkhapa – thumb|200px|Mange steder er Buddha portrettert med et indre smil eller tilfredshet. Denne gleden er pramuditā – gleden over å skue virkeligheten for første gang. Buddhastatue i tempelet Chaukhtatgyi Buddha i Yangon, Myanmar.
Og, ifølge Nāgārjuna:
Bodhisattvaens sinn blir rent og han får sinnsro, noe som er et krav for å utøve de fire dhyānas (meditative absorberinger) og de fire arūpajhānas (formløse absoberinger).
3. Prabhākarī bhūmiḥ, lys-skaperen Dette er det stadium (發光地, fāguāng dì), hvor man utstråler visdommens lys. På sanskrit blir det kalt prabhākarī, prabhākari-bhūmi, prabhā-karī bhūmiḥ eller prabhā-karī. På tibetansk heter det 'od byed pa`i sa. thumb|200px|Utsnitt av Nāgārjuna sammen med de 84 mahāsiddhaer. Tibetansk maleri med jordmineral-pigment på bomull, og størrelse 71.12x45.72cm. Maleriet er malt av skolen gelugpa, og daterer seg fra 1700-1799. Nagarjuna's verk daśabhūmika vibhāsa śastra er en viktig kommentar til daśabhūmikasūtraen. Tsongkhapa har sagt at den tredje bhūmi kalles «lys-skaperen» fordi «visdommens flamme brenner alt drivstoff fra kunnskapsobjektene, og den oppstår sammen med et lys som i sin natur er i stand til å oppheve alle avskygninger av dualitet under den meditative likevekten». På dette nivået kultiverer bodhisattvaer perfeksjonen av tålmodighet. Likevekten blir så dyp at –
Torturisten er motivert av plagende tanker og sår frø for sin fremtidige lidelse. Derfor føler ikke bodhisattvaen sinne, men en dyp sorg og medlidenhet overfor denne grusomme personen, som ikke forstår hvordan karma opererer. Utøvere på dette tredje nivå overvinner tendenser til sinne, og reagerer aldri negativt med hat (eller irritasjon) overfor ondsinnede handlinger eller ord. Deres likevekt forblir konstant, og alle sansende vesener betraktes med kjærlighet og medlidenhet.