Treholt-saken var den største spionsaken i nyere norsk historie. Arbeiderpartipolitikeren og diplomaten Arne Treholt ble 20. januar 1984 arrestert på Fornebu flyplass og siktet for spionasje. Den 20. juni 1985 ble han dømt til 20 års fengsel og inndragning av 1,1 million kroner av Eidsivating lagmannsrett, for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Blant annet fastslo retten at han hadde hatt en rekke hemmelige møter i utlandet med KGB-folk som var utvist fra Norge for spionasje, at han hadde avslørt graderte politiske og militære opplysninger til KGB, og at han hadde mottatt store pengebeløp fra Iraks og Sovjets etterretningstjenester, som til dels hadde blitt plassert på hemmelig konto i Sveits.http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1849
Treholt anket dommen fra lagmannsretten til Høyesterett, men han trakk anken under forhandlingene i Høyesterett i 1986, og lagmannsrettsdommen ble dermed endelig.Aftenposten 6. mars 20018: Motsetter seg ny Treholt-sak Treholt har fire ganger begjært straffesaken sin gjenopptatt, og fått avslag alle gangene. Den siste begjæringen ble avslått av Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker i 2011, etter at Geir Selvik Malthe-Sørenssen, en privatetterforsker engasjert av Treholt, hevdet at bevisene i Treholt-saken var fabrikkert. Malthe-Sørenssen ble i 2016 avslørt for å ha fabrikkert beviser som angivelig skulle renvaske Treholt og ble i 2018 dømt til tre års fengsel for omfattende bedrageri og dokumentfalsk i flere saker.Tidligere journalist Geir Selvik Malthe-Sørenssen er dømt til tre års fengsel, VG Treholts begjæringer om gjenopptagelse ble også avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg i 1988 og 1992 og av Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker i 2008.
Forløp Mistanke og overvåkning
Opplysninger fra KGB-spionen og senere avhopperen Oleg Gordijevskij i 1977, som hadde meldt seg frivillig og blitt vervet som dobbeltspion for britisk etteretning, spilte en viktig rolle for igangsettelse av overvåkning av både Arne Treholt og andre mistenkte Sovjet-spioner i flere landhttps://www.amazon.com/Spy-Traitor-Greatest-Espionage-Story/dp/1101904216.
Arrestasjon Den 20. januar 1984 ble Treholt arrestert på Oslo lufthavn av politiinspektør Ørnulf Tofte med ordene «Byråsjef Arne Treholt? Dette er politiinspektør Ørnulf Tofte i Overvåkningspolitiet. De er pågrepet for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Vennligst kom med oss». Treholt var på vei ut til et fly som skulle til Wien, hvor han hadde avtalt å møte KGB-mannen Gennadij Titov, og hadde 66 graderte dokumenter i kofferten.
Avhør I det første avhøret umiddelbart etter arrestasjonen opptrådte Treholt innledningsvis rolig og behersket. Da han ble forevist et foto tatt av politiets spanere i Wien 20. august 1983 da Treholt traff KGB-offiseren Titov, innså han alvoret i situasjonen og ble svært urolig. Han tilbød seg forgjeves å gå inn i rollen som dobbeltagent.Stein Vale: Teppefall i Treholtsaken, side 117
I politiavhør erkjente Treholt at han hadde gitt sovjetiske representanter graderte dokumenter og at han hadde mottatt penger fra dem.
Treholts forklarte at pengene han fikk fra utviste Gennadij Titov under deres hemmelige møter i Wien og Helsingfors var dekning av reise- og oppholdsutgifter.
Treholt avla langt på vei en innrømmelse det første halve året han satt i avhør av at han hadde oppbevart et stort pengebeløp han hadde fått fra utenlandske etterretningstjenester i sin leilighet. Han erkjente å ha mottatt betydelige beløp fra Iraks etterretningstjeneste
Treholt innrømmet allerede i det første politiavhøret også å ha tatt imot penger fra KGB. Treholt undertegnet avhørsprotokollen, men valgte senere å trekke alle uttalelsene. Hans senere forklaring avviker betydelig fra det han sa i dette avhøret, og han mener han led av «tilståelsessyndrom» på avhørstidspunktet.
Samtidig er det uenighet om hvor mye penger det ble funnet i kofferten. Politiet mente at de fant 10.000 dollar i kofferten den 17. mai og 30.000 den 22. august, men Treholt har selv medgitt at det kan være mellom 26 og 27 000 dollar i kofferten den 22. august.Stein Vale: Teppefall i Treholtsaken, s. 210-211 Treholt hadde hatt flere møter, som han ikke hadde fortalt noen om, med sovjetiske KGB-folk med diplomatstatus i Helsingfors og Wien, bl.a. med Gennadij Titov som var utvist fra Norge etter at han i slutten av 1970-årene var blitt mistenkt for å være føringsoffiser for spionen Gunvor Galtung Haavik.
Rettssak I Treholts opprinnelige rettssak ble det lagt frem fotografier av Treholts attachékoffert med amerikanske dollarsedler i. Treholt og hans forsvarere har med ulike argumenter kritisert dette beviset helt siden den opprinnelige rettssaken. Treholts tidligere forsvarer Arne Haugestad hevdet at det ikke var plass til så mange penger i konvolutten som er avbildet. NRKs reporter Svein Torgersen klarte imidlertid å putte et tilsvarende beløp ned i en slik konvolutt for åpent kamera.Ole N. Olsen, "Pengebeviset frifinner ikke Treholt," Verdens Gang, 19. september 2010.
I 1982 opprettet Treholt en hemmelig konto i Sveits. I 1984 stod det 52 000 dollar på denne kontoen, tilsvarende flere årslønner på den tiden. Det ble også funnet store kontante pengebeløp i hans leilighet, og dommen slo fast at Treholt blant annet hadde kjøpt en bil kontant i Tyskland samtidig som hans lønnskonto i Norge vokste. Treholt forklarte selv at disse pengene skal ha stammet fra en stor spillegevinst på et kasino i Wien. I Østerrike må alle som vinner kasinogevinster registreres med offisielle identifikasjonsdokumenter (pass). Først etter at dommen var falt, i januar 1986, fikk norske myndigheter svar på en henvendelse gjort til østerrikske myndigheter, som opplyste at Treholt ikke var registrert på det angjeldende kasinoet i det oppgitte tidsrommet.
Lagmannsretten mente at pengene var Treholts motiv, ikke først og fremst bekymring for forholdet mellom Norge og Sovjet, slik Treholt selv forklarer.
Dom Den 20. juni 1985 ble Treholt dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Blant annet fastslo retten at det var sannsynlig at han hadde avslørt politiske og militære hemmeligheter til den sovjetiske sikkerhetstjenesten KGB.
Retten fant det bevist at Treholt hadde mottatt store pengebeløp, tilsvarende flere årslønner på den tiden, både fra KGB og fra Iraks etterretningstjeneste. Treholts forklaring om at pengene han fikk fra utviste Gennadij Titov under deres hemmelige møter i Wien og Helsingfors var dekning av reise- og oppholdsutgifter, ble ikke funnet troverdig av retten.
Treholt ble bl.a. dømt for å ha gitt KGB informasjon om antall soldater på helgevakt, organisering ved invasjon og beredskapslagre i Norge, bl.a. soneinndelingen av Sør-Norge i forbindelse med en invasjon, plassering av innsatsen, indikatorer for hva som skal til før Norge starter styrkeoppbygging i Nord-Norge, prioriterte områder som skal forsvares i nord og varigheten av norske beredskapslagre med proviant. Treholt gav KGB informasjon om mobiliseringstider, transporttider, planer om NATO-forsterkninger og forflytning av militære styrker, videre om etterretningtjenestens arbeid, forsvarsplanene for Finnmark og Nord-Norge, opplysninger fra norsk-amerikanske samtaler om den strategiske og sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene og på Svalbard, opplysninger om norske vurderinger i norsk-sovjetiske forhandlingene om delelinjen i Barentshavet, opplysninger om Islands militærstrategiske betydning, møtereferater fra møter mellom Norges og USAs utenriksminister om den sovjetiske trusselen, møtereferater fra møter Norges utenriksminister hadde med andre europeiske utenriksministre om sikkerhetspolitiske tema, opplysninger om forhåndslagring av tyngre utstyr for amerikansk marinebrigade, opplysninger om norsk oljeproduksjon og oljepolitikk.
I tillegg til fengselsstraffen ble Treholt dømt til inndragning av 1,1 millioner kroner. Treholt ble fratatt stilling og lønn av Stortinget før saken kom opp for retten.
Bokutgivelse Under rettssaken i 1985 utgav Treholt den selvbiografiske boken Alene. Manuset ble smuglet ut av fengselet og utgitt av Cappelen. Til tross for at en rekke offentlige personer som Gunnar Sønsteby og Gerhard Heiberg oppfordret til boikott av boken, solgte den i et betydelig opplag. Treholt fikk likevel ingen glede av pengene, som ble beslaglagt av retten. Hans kone utgav samme år boken God tur til Paris, som var sterkt kritisk til Treholt, og som også fikk stor oppmerksomhet. Tittelen henspilte på at Treholt hadde sagt at han skulle til Paris da han i virkeligheten skulle til Wien for å møte KGB-agenter.
Internasjonal interesse Treholt-saken ble møtt med voldsom interesse og rettssaken i 1985 ble gjennomført med et stort sikkerhetsoppbud.
Nestsjefen i KGBs utenlandsspionasje uttalte i 1992 at arrestasjonen av Treholt ble registrert som tapet av en KGB-agent fra KGBs side.
Gjenopptak av saken Treholts tredje begjæring om å få gjenopptatt straffesaken ble avslått av Gjenopptakelseskommisjonen 15. desember 2008.
Den kalde krigen på 80-tallet Regjeringen Willoch måtte tåle krass kritikk for denne saken i 1985. Jon Hustad i Dag og tid 24.09.2010: Kofferten var full av pengar Det ble også partipolitisk debatt om dommen fordi det viste seg at et flertall av dommerne var Høyre-folk.NTB-melding publisert i Bergens tidende 9. mai 2006: Hevder Treholt-dommen var partisk Treholt-dommen var partisk, hevder hans advokat Harald Stabell. Han viser til at Arne Treholt ble dømt av tre Høyre-folk. <P> «Dommeren i saken, lagmann Astri Rynning, hadde vært stortingsrepresentant for Høyre. Stabell viser også til at to av meddommerne var tilknyttet Høyre, og at retten derfor utgjorde en «borgerlig forankret domstol».» Gunnar Magnus i Aftenposten 9. mai 2006: - Treholt-dommen var partisk At Arne Treholt ble dømt av tre Høyre-folk, er et argument for gjenopptagelse av saken, mener Treholts advokat Harald Stabell.
Også Arne Treholts forsvarer Jon Lyng var høyrepolitiker.
Plass på Forsvarets Høyskole i 1982 Før Treholt fikk plass på Forsvarets Høyskole hadde han ikke tilgang til hemmelige dokumenter som gjorde at han kunne bli tiltalt på grunnlag av spionparagrafen. Før 1982 ville det bare vært snakk om brudd på taushetsplikten. Mange mente at regjeringen Willoch ikke burde la Treholt få viten om alle militære hemmeligheter som elevene på denne skolen fikk adgang til.
Personer
Domfelt Arne Treholt
Dommere Treholt-saken ble behandlet i Eidsivating lagmannsrett av tre fagdommere og fire legdommere. Fagdommerne var:
Førstelagmann Astri Rynning, rettens administrator Lagdommer Håkon Wiker Lagdommer Tore Schei
Legdommerne var Ingeniør Jan Bingen, Sørum Salgssjef Anders Henrik Aspelin, Oslo Husstellærer Anna Karin Lindstad, Bærum Husmor Bjørg Brandt, Oslo
Aktorer Statsadvokat Lasse Qvigstad Statsadvokat Tor-Aksel Busch
Forsvarere Advokat Ulf Underland Advokat Andreas Arntzen Advokat Jon Lyng
Etter at dommen på 20 års fengsel hadde falt i Eidsivating lagmannsrett byttet Treholt ut forsvarerne. De nye forsvarerne under anken til Høyesterett, som senere ble trukket, var:
Advokat Alf Nordhus Advokat Arne Haugestad
Rettsoppnevnte sakkyndige Ambassadør Frithjof Jacobsen Professor Finn Seyersted Generalmajor Bjørn Egge Ambassadør Thor Boye Direktør Willy Østreng Forsker John Kristen Skogan
Etterforskere Politiinspektør Ørnulf Tofte, etterforskningsleder. Tore Johnsen, etterforsker.http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001960072824 Leif Karsten Hansen
Dommen
Treholt ble dømt for følgende forbrytelser mot:
straffeloven 1902 § 90 tredje ledd, jf. første ledd annet straffalternativ (åpenbaring (avsløring) av statshemmeligheter) straffeloven 1902 § 90 første ledd annet straffalternativ straffeloven 1902 § 91 første ledd, jf. § 90 (etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter)