Pierre Buyoya (født 24. november 1949 i Rutovu i Ruanda-Urundi, død 17. desember 2020 i Paris) var en burundisk politiker som ledet Burundi i to perioder, fra 1987 til 1993 og fra 1996 til 2003.
Biografi Buyoya kom fra en tutsifamilie, og foreldrene, som var analfabeter, kom fra enkle kår. Han vokste opp i Rutovu, et lite sted med da 200 innbyggere..
I 1967 ble han opptatt på École royale des cadets i Bruxelles i Burundis tidligere kolonimakt Belgia. Han fortsatte med militær utdannelse på École royale militaire (1970 til 1974) og École d'application des troupes blindées. Så giftet han seg med Sophie Ntaraka, fra en kjøpmannsfamilie av tutsifolket. .
Fra 1976 til 1977 gikk han på École spéciale militaire de Saint-Cyr i Frankrike der han forfattet et arbeid om FLNs tilblivelse i krattskogene i Algerie. I 1980 begynte han på krigsskole i Tyskland, der han forble i to år.. Studieårene i Europa styrket hans språkkunnskaper. Han behersket i tillegg til kirundi og fransk også engelsk og tysk.
Kupp i 1987 I september 1987 ledet Buyoya et statskupp mot Burundis 2. republikk, som var ledet av Jean-Baptiste Bagaza, og installerte seg selv som den første presidenten i den 3. republikken. Han proklamerte en agenda bestående av liberalisering og rette på relasjonene mellom hutuer og tutsiwe, men resultatet ble en veldig undertrykkende junta med hovedsakelig tutsier. Dette førte til at hutuopprøret i august 1988, som resulterte i cirka 20 000 døde. Etter disse drapene satte Buyoya ned en kommisjon for å finne en måte å redusere volden.
Denne kommisjonen laget en ny grunnlov som Bayoya godkjente i 1992. Denne grunnloven at landets styre ikke etnisk med en president og et parlament. Et demokratisk valg ble avholdt i juni 1993 og ble vunnet av hutuen Melchior Ndadaye som opprettet en balansert hutu og tutsi-regjering. Allikevel drepte arméen Ndadaye og Burundi gikk tilbake til borgerkrig. Nesten 150 000 mennesker ble drept i løpet av krigen. Det var flere forsøk på å styre landet, men til og med en koalisjonsregjering under ledelse av Sylvestre Ntibantunganya klarte ikke å stoppe krigføringen.
Kupp i 1996 Den 25. juli 1996 tok Buyoya makten igjen i et kupp og fjernet Ntibantunganya fra makten. Borgerkrigen fortsatte noe mindre intenst. Økonomiske sanksjoner ble også lagt på landet av verdenssamfunnet på grunn av måten Buyoya kom til makten, men de ble lettet på da Buyoya laget en etnisk inkluderende regjering. Buyoya valgte som sin visepresident hutuen Domitien Ndayizeye. Stipuleringene i regjeringsavtalen sa at Buyoya skulle fratre i 2003, noe han gjorde. Ndayizeye ble president i Burundi 30. april.
Buyoya ble senere utnevnt til livstidssenator som tidligere statsoverhode."POST TRANSITION SENATORS' LIST", Burundian Senate website ."The Senate composition", Burundian Senate website .
I boken From Bloodshed to Hope in Burundi (2007) anklaget den tidligere amerikanske ambassadøren Robert Krueger Buyoya for å ha iscenesatt kuppet som i 1993 førte del mordet av president Ndadaye.
I 2008 ble Buyoya utnevnt av Den afrikanske union til å lede et fredsskapende initiativ i Tsjad. I 2012 ble Buyoya i anledning av den oppflammende borgerkrigen nord i Mali utnevnt til Den afrikanske unions særlige representant for Mali og Sahelområdet.NRZ: Bundesregierung schließt Bundeswehr-Kampfeinsatz in Mali aus
Død I desember 2020 ble han smittet med covid-19 i Mali. Han ble først behandlet på sykehus i Bamako, men ble dsenere transportert til Frankrike, og døde i ambulansen på vei til et sykehus i Paris.https://www.iol.co.za/news/africa/burundis-pierre-buyoya-dies-from-covid-19-e47a69b8-8c26-40ce-b338-90a7bd7929d1
Referanser
Eksterne lenker Burundi Timeline 1858-1995 1996 comments on Burundi and Buyoya at the United Nations Mandela hails peace deal as genocide stalks Burundians
Kategori:Burundiske presidenter Kategori:Offiserer Kategori:Personer fra provinsen Bururi Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Frankrike Kategori:Politikere ofre for covidpandemien Kategori:Militære ofre for covidpandemien