Etiopia, offisielt Den føderale demokratiske republikk(en) Etiopia, er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika. Landet grenser til Eritrea i nord, Djibouti og Somaliland i nordøst, Somalia i øst, Kenya i sør, Sør-Sudan i vest og Sudan i nordvest. Landet har ikke kyst og er dermed den mest folkerike innlandsstaten i verden. Med mer enn 110 millioner innbyggere (tall for 2019) er Etiopia det nest mest folkerike landet i Afrika, etter Nigeria.«Most Populated Countries in Africa (2021, Million)», GlobalDataAbebe, M. G. (2024). Impacts of urbanization on food security in Ethiopia. A review with empirical evidence. Journal of Agriculture and Food Research, 15, 100997.
Med km² er Etiopia verdens 28. største land. Riftdalen løper fra sørvest til nordøst gjennom landet, og deler landet i to høyere fjellplatåer. Etiopia er et fjelland med høye platåer, dype daler og høyeste fjell på 4620 meter. De høye platåene på rundt 2000 meter har til dels godt jordsmonn, mens de høyeste områdene brukes til beite der fehold er viktig næring. Den blå nilen har opphav i Etiopia. Klimaet er for en stor del subtropisk.
Den tidligere italienske kolonien Eritrea ble innlemmet i 1962 og ble uavhengig av i 1991. Etiopia har som det eneste landet i Afrika ved siden av Liberia aldri vært kolonisert av europeiske stater, og Keiserriket Etiopia varte fra ca. 1270 til det ble styrtet i 1974 av den marxistiske militærjuntaen Derg. Hovedstaden Addis Abeba ble under Haile Selassie, den siste keiseren, omdannet til en moderne storby.
I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia, hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker. Amharer og tigreanere er de dominerende, statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia. Det er omkring 85 språk i landet, antallet avhenger av inndeling og definisjon. De to viktigste språkgruppene er afroasiatisk (kusjitisk, omotisk og semittisk) og nilosaharisk. Kusjitisk inkluderer oromo som tales av 25 millioner. Semittisk inkluderer amharisk som tales av 22 millioner. Alle språkene er offisielt anerkjent. Amharisk brukes av den føderale administrasjonen, av byregjeringen i Addis Abeba og forstås over store deler av landet. Den amharisk folkegruppen har vært den dominerende. Landet har en rik litteratur skrevet blant annet på geez som ble kirkens språk på 300-tallet. De fleste språkene bruker geez-skrift, det etiopiske alfabetet.
Etter avslutningen av den etiopiske borgerkrigen i 1991 har EPRDF-koalisjonen utviklet en statsform som bygger på etnisk baserte regioner og politiske partier. Menneskerettighetssituasjonen i landet regnes som bekymringsfull. Kristendommen kom til landet allerede på 300-tallet, og den etiopisk-ortodokse kirke omfatter 43 % av innbyggerne. 34 % av innbyggerne er muslimer.
Etiopia er et av verdens fattigste og minst utviklede land, og på FNs Liste over land etter HDI er landet nr. 157 av 169 (2011). Ifølge tall fra FN lever 44 % av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense, 41 % er underernært og 39 % lever i ekstrem fattigdom. Direkte tørkekatastrofer er imidlertid sjeldne, og har vært knyttet til politisk uro i 1974 og 1984. Den etiopiske borgerkrigen 1974–91 og krigen med Eritrea 1998–2000 har også preget landet. De sosiale skillene er lave i Etiopia, med en Gini-koeffisient på 0,30.Distribution of family income - Gini index 2009 Country Ranks Omkring 25 % av folket bor i byer, mot 37 % ellers i Afrika, og de fleste lever av jordbruk.
Navnet Navnet Etiopia, amharisk Itiopia, betyr «De svartes land», og er dannet av de to greske ordene aithos («brenne») og ops («ansikt»), det vil si «(mennesker med) ansikter (svart)brent (av sol)». Navnet Etiopia skrives med ge'ez-skrift , det offisielle Den føderale demokratiske republikken Etiopia skrives .
Navnet Aethiopia (Αἰθιοπία) forekommer to ganger i Iliaden og tre ganger i Odysseen. Den greske historikeren Herodot bruker det spesifikt om alt land sør for Egypt, og med det både det nåværende Sudan og Etiopia.Herodot. Historie, 2. bok, kapitlene 29–30; 3. bok, kapittel 114; 4. bok, kapittel 197. Den eldste kjente bruken av navnet Ityopya innenfor regionen er fra 300-tallet, på innskrifter i stein etter kong Ezana av Kongeriket Aksum.
Plinius den eldre hevdet at landet hadde sitt navn etter en person med navnet «Aethiops», som var sønn av Hefaistos. Det greske personnavnet ble fanget opp og brukt i ge'ezteksten (Boken om Aksum) fra 1400-tallet. Her fremstilles Ityopp'is som en ellers unevnt sønn av Kusj, sønnesønn av Bibelens Noah, som skal ha vært grunnleggeren av byen Aksum. I den norske bibeloversettelsen av 1930 brukes ordet Etiopia flere steder hvor det tales om et fremmed rike eller folkeslag. I den hebraiske teksten står det Kusj, og i nyere bibeloversettelser (NO78) brukes Nubia.F.eks. Jesaja 20.4; Esekiel 29.10. I Det nye testamente nevnes ett sted «en etiopisk hoffmann» (Apg 8.27).
Tidligere har landet, og regionen, vært kjent som «Abyssinia» eller Abessinia, et navn som er avledet av Habesh, som er en gammelarabisk form for det etiopiske ordet Ḥabaśāt. Den moderne formen av ordet, Habesha, brukes fortsatt om landets innbyggere. Det moderne arabiske ordet Al-Ḥabashah betyr «habeshafolkets land».
Naturgeografi thumb|left|Topografisk kart over Etiopia viser hvordan Riftdalen deler landet i to fjellplatåer thumb|Eselkjerre nær Langanosjøen i Riftdalen, Oromiaregionen. Med km², om lag tre ganger Norges areal, er Etiopia verdens 27. største land. Landet ligger på Afrikas horn, og grenser i sør til Kenya, i vest til Sør-Sudan og Sudan og i øst til Eritrea, Djibouti og Somalia. Etter at Eritrea ble en selvstendig stat i 1993, har ikke Etiopia lenger noen kystlinje.
Riftdalen løper fra sørvest til nordøst gjennom landet, og deler landet i to høyere fjellplatåer. Forkastningen omfatter blant annet innsjøene Shamo og Abaya. I Riftdalen, som typisk ligger over 900 moh, finnes stepper, halvørken og fruktbare lavlandsområder i dalens bredde på 40–65 km. Høyfjellsplatåene er dannet gjennom vulkansk aktivitet, og de fleste fjellene er tidligere vulkaner. Den vulkanske landdanningen har ført til at det finnes flere innlandsbassenger med innsjøer uten utløp. Flere av byene i landet, Addis Abeba, Aksum og Gonder, ligger i høyfjellsplatåene.
Det vestlige fjellplatået, som også er kjent som , strekker seg nord–sør i en lengde av ca. 500 km. I dette området ligger hovedstaden Addis Abeba på , ca. . Det abyssinske platået ender bratt mot øst mot Danakilørkenen, og slakt mot i vest. Etiopias høyeste fjell Ras Dashen ()csa.gov.et Oversikt over de største fjellene, elvene og innsjøene. ligger i denne delen av landet. Det gjør også verdensarvområdet Simien nasjonalpark og Tanasjøen, som er Den blå Nils kilde. Den blå Nil danner en markert canyon, opptil m dyp, gjennom lavalandskapet. Elva Omo renner sørover mot Turkanasjøen. Elva Awash renner fra Addis Abeba østover gjennom Riftdalen mot Djibouti; elvas nedre del, som ender i en saltsjø uten utløp, er et verdensarvområde.
Turkanasjøen (som for det meste ligger i Kenya) og Tanasjøen er Etiopias største innsjøer. (For øvrige innsjøer se Liste over innsjøer i Etiopia).
By Varmest Kaldest Våtest Tørrest Addis Abeba, moh. april/mai, 10–25 °C desember 5–23 °C august 300 mm desember 5 mm Dire Dawa, moh. juni, 22–34 °C des/jan, 14–27 °C juli 109 mm desember 8 mm Somaliplatået, sørøst for Riftdalen, har sine høyeste topper (Tullu Demtu, moh., og Batu, moh.) mot Riftdalen, og skråner mot sørøst. De viktigste elvene her er Shebele og Juba.
I høylandet finnes tresavanne, einer og kaffeplanter. I lavlandet veksling mellom tørr savanne og ørken. Også noe frodig løvskog.
Zoogeografisk tilhører Etiopia den etiopiske region, og mange karakteristiske afrikanske dyrearter som løve, sjiraff, antiloper og hyener finnes her. Det finnes 31 endemiske pattedyrarter i Etiopia, hvorav 14 er regnet som sårbare eller truet.animalinfo.org Etiopisk ulv (også kjent som simienrev og etiopiasjakal), fjellnyala (Tragelaphus buxtoni) og flikibis (Bostrychia carunculata) er slike arter.
Etiopia har tropisk monsunklima, men på grunn av høylandet er det kjøligere enn i de fleste andre land på samme breddegrad.
Demografi
thumb|En gruppe opprørere fra Oromo Liberation Front. I 1980 var folketallet rundt 28 millioner. Folketallet i Etiopia er raskt økende, og passerte 110 millioner innbyggere rundt 2019. Den årlige befolkningsveksten er på 3,2 %, noe som er den 8. raskeste befolkningsveksten i verden. Bosetningen er konsentrert i det fruktbare relativt nedbørrike høylandet. Landet er i lite urbanisert og befolkningen er for stor del bosatt i landsbyer. Mange følger en nomadisk eller halvnomadisk livsstil. Hovedstaden Addis Abeba ble etablert i 1886 ligger sentralt mellom nordlige og sørlige provinser. Harar er en gammel by og regnes tradisjonelt som den nest viktigste i landet.
Gjennomsnittlig levealder har økt fra 45 år i 1991 til 56 år i 2010, og barnedødeligheten er halvert i den samme perioden. Gjennomsnittlig levealder på 56 år gir en rangering som nr. 195 av 221 land (2011). I 1980 kunne 10 % av innbyggerne lese og skrive.
Landet er preget av en betydelig nasjonalisme på tvers av de mange etniske gruppene. I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia, hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker.The World Guide. 11th edition. New Internationalist Publications, 2007. ISBN 1-904456-56-1 Den største folkegruppen er oromoer med 34,9 %, som er delt i flere undergrupper. De er tradisjonelt nomader, snakker oromo, og er stort sett bosatt i Oromiaprovinsen. De er i delvis opposisjon til sentralmyndighetene, og noen ønsker uavhengighet.
Tradisjonelt har semittisk-talende amharer (26,9 %) og tigreanere (6,1 %) vært de dominerende, statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia. De lever i den nordlige del av landet, og rundt Addis Abeba. De snakker henholdsvis amharisk og tigrinja/tigré.
Galla, sidama og somaliere er kusjittiske grupper. Somaliere (6,2 %) er tradisjonelt muslimer og lever som nomader i den store, men sparsomt bebodde Somaliregionen nær grensen til Somalia, i et konfliktområde som også er kjent som Ogaden. De ønsker å innlemme «sine» deler av Etiopia i Somalia. Andre grupper er sidama (4 %), guragie (et lite, men innflytelsesrikt handelsfolk; 2,5 %), welaita (2,3 %), hadiya (1,7 %), afarer (1,7 %), gamo (1,5 %) og 12,5 % andre grupper.
Det snakkes mellom 77 og 85 språk i Etiopia.Languages og Ethiopia hos Ethnologue Det er omkring 85 språk i landet, antallet avhenger av inndeling og definisjon. De to viktigste språkgruppene er afroasiatisk (kusjitisk, omotisk og semittisk) og nilosaharisk. Kusjitisk inkluderer oromo, somali og afar. Semittisk inkluderer amharisk som er mest utbredt samt tigrinya og litteraturspråket geez. Femti av språkene har rettskriving og 33 språk brukes i grunnskolen. Det etiopiske alfabetet samt latinsk alfabet er mest brukt. Amharisk og oromo er mest utbredt, og snakkes av henholdsvis 32,7 og 31,6 % av innbyggerne. Størsteparten av språkene i landet tilhører den afroasiatiske språkfamilien, mens rundt 20 språk er nilosahariske.
Religioner
De største byene Innbyggerecsa.gov.et Summary and Statistical Report of the 2007 Population and Housing Census Results Addis Abeba Dire Dawa Gonder, Amhara Nazret, Oromia Dese, Amhara Harar, Harar Allerede omkring år 350 ble kristendom statsreligion i det daværende kongeriket Aksum. I dag regnes om lag 62 % av befolkningen som kristne, fordelt på 43 % tilhørende den etiopisk-ortodokse kirke og 19 % protestanter. 34 % er muslimer og ca. 2,6 % praktiserer tradisjonelle animistiske afrikanske religioner.
«Andre» utgjør 1,4 %; landet har blant annet en særegen etiopisk-jødisk minoritet kalt Beta Israel – hvorav mange riktignok emigrerte til Israel under militærjuntaen 1979–91. Tradisjonelt har religiøs tilknytning sammenheng med etnisk tilknytning; amharer og tigreanere er kristne, mens somaliere, afarer og aderi er muslimer.