thumb|Park Geun-hye og USAs utenriksminister Condoleezza Rice i Washington, D.C. i 2007. thumb|Hellas' statsminister Georgios Papandreou og Park i 2011. Park Geun-hye () (født 1952) er en sørkoreansk politiker. Hun var Sør-Koreas president fra 2013 til hun ble avsatt etter anklager om korrupsjon i 2017. Hun tilhørte det konservative partiet Ny verden.

Hun er datter av tidligere president Park Chung-hee, som kom til makten ved et militærkupp i 1961. Faren ble myrdet av sin egen etterretningssjef i 1979. Diktaturet har heftet ved Park Geun-hyes navn.

Hun var partileder og medlem av Sør-Koreas nasjonalforsamling og stilte i partiets presidentnominasjon i 2007, men tapte med knapp margin mot Lee Myung-bak. I 2012 ble Park nominert og valgt til Sør-Koreas første kvinnelige president.

Park stod for en mer forsonende holdning til Nord-Korea. Hun ønsket å motvirke økende inntektsforskjeller og ungdomsarbeidsledighet. Hun kalte det «koreansk thatcherisme».

I 2017 ble hun avsatt som president og arrestert, siktet for korrupsjon og embetsmisbruk. I 2018 ble hun dømt til 25 års fengsel og store bøter. I 2021 ble Park benådet av daværende president Moon Jae-in, som la vekt på nasjonal forsoning og den tidligere presidentens helse.

Familie og utdannelse Park Geun-hye ble født under Koreakrigen som datter av offiseren Park Chung-hee og hans andre kone Yuk Young-soo. Hun er eldst av tre søsken; søsteren Park Seo-yeong har ledet en humanitær stiftelse, og broren har Park Ji-man gjort karriere innen kjemisk industri. De har også en halvsøster fra farens første ekteskap, Park Jae-ok, hvis ektemann også hadde en politisk rolle under svigerfarens styre. Kim Jong-pil og Han Seung-soo er inngifte onkler til Park Geun-hye.

Hun ble født i Daegu, men året etter flyttet familien til Seoul. I 1961, da hun var ti år gammel, ble faren president gjennom et militærkupp.

Hun gikk middelskolen og gymnaset ved en katolsk jenteskole. Etter universitetsforberedende eksamen i 1970 studerte hun elektroteknikk ved Sogang-universitetet i Seoul. Deretter studerte hun i en kort periode matematikk i Frankrike, men dro tilbake til Sør-Korea da moren ble drept.

I 1974 ble Park Geun-hyes mor drept i et attentat som var ment å ramme faren. Etter dette inntok 22 år gamle Park Geun-hye rollen som landets førstedame. I 1979 ble faren myrdet av sin egen etterretningssjef.

Hun fikk som førstedame et nært og rykteomspunnet forhold til kultlederen Choi Tae-min. Han har, både da og i ettertid, blitt sammenlignet med Rasputin. Choi Soon-sil, som var en nær rådgiver for Park som president og gjenstand for den politiske skandalen i 2016, er datter av Choi Tae-min.

Park Geun-hye beskriver seg selv som ateist, men har sterke bånd til det buddhistiske miljøet gjennom sine avdøde foreldre, som begge var troende buddhister. Hun står også flere fremtredende protestanter nært, ettersom hun studerte i ett semester ved et presbyteriansk college og presteseminar i Seoul i 1981.

Park-familien var formuende etter diktaturet, og hun har engasjert seg i veldedig arbeid gjennom ulike stiftelser. Den mest kjente av disse, Jeongsu-stiftelsen, eide aksjer i avisen Busan Ilbo og ble saksøkt av avisens opprinnelige eiere, fordi de hadde blitt tvunget til å overdra aksjene til Park Chung-hee.

Hun har aldri vært gift, og hun har vært tilbakeholden om sitt privatliv. Hun har bodd i et alminnelig nabolag i Seoul.

Politisk arbeid Park Geun-hye ble ansett som en av de mest innflytelsesrike politikerne i Sør-Korea etter «de tre Kim-ene», Kim Young-sam, Kim Dae-jung og Kim Jong-pil.

Park ble politisk aktiv under Asiakrisen i slutten av 1990-årene, da hun gjorde det til et personlig mål å redde landet ut av økonomisk krise. Delvis på oppfordring fra Lee Hoi-chang stilte Park som Det store nasjonalpartiets kandidat til Sør-Koreas nasjonalforsamling fra Dalseong-gun i Daegu ved et suppleringsvalg i 1998. Valgkretsen var en antatt sikker krets for partiet, og Park vant med 51,5 % av stemmene. Den nærmeste motkandidaten fikk 29,1 %. Parks kandidatur vakte likevel oppsikt, hennes familiebakgrunn tatt i betraktning. Ugifte kvinnelige politikere tilhører også sjeldenhetene i det tradisjonelt partriarkalske koreanske samfunnet. Hun ble gjenvalgt ved de ordinære valgene i 2000, 2004 og 2008 med henholdsvis 61,4, 70 og 88,6 % av stemmene.

Som nyvalgt parlamentariker var Park også nestleder i Det store nasjonalpartiet under Lee Hoi-chang 1998–2002. I 2004 slet partiet på meningsmålingene, etter at president Roh Moo-hyun hadde overlevd mistillitsvotumet initiert av Det store nasjonalpartiet. Lee Hoi-chang ble også anklaget for korrupsjon. Partiet lå således an til å oppleve et stort nederlag i parlamentsvalget samme år. Park ble valgt til ny partileder, og ledet valgkampanjen. I valget gikk partiet fra størst og nest størst i nasjonalforsamlingen, men tapte likevel ikke mer enn 16 mandater. Dette blir vidt ansett som et godt resultat, utgangspunktet tatt i betraktning. Under Parks ledelse i perioden 2004–2006 vant partiet samtlige 40 valg og suppleringsvalg, presterte godt i lokalvalg, og gjenvant flertallet i nasjonalforsamlingen. Dette gav henne tilnavnet «Valgdronningen» i mediene.

Under en valgkampanje den 20. mai 2006 klarte en 50 år gammel mann å angripe Park med kniv og påførte henne et 11 cm langt sår i ansiktet, noe som krevde 60 sting og flere timers operasjon. I juli samme år overlot hun ledelsen av partiet til parlamentarikeren Kang Jae-sup.

I 2007 tapte hun partiets presidentnominasjon mot Lee Myung-bak med knapp margin.

Frem til 2009 dreide Parks politiske budskap seg først og fremst om skattelettelser, deregulering og opprettholdelse av lov og orden, en klassisk konservativ og markedsorientert innfallsvinkel for den sørkoreanske høyresiden. Siden 2009 fokuserte hun mer på sosiale spørsmål, og tok til orde for en utvidet velferdsstat. I en undersøkelse blant tolv potensielle presidentkandidater i 2012 ble Park rangert som den mest konservative kandidaten. Park skal ha den tyske forbundskansleren Angela Merkel som sitt forbilde. Utenrikspolitisk var Park klart proamerikansk, og talte gjentatte ganger for sterkere bånd mellom Sør-Korea og USA. Hun ønsket en mer forsonende holdning enn Lee Myung-bak overfor Nord-Korea.

Vinteren 2011/2012 ble Park leder for et interimsstyre i det kriserammede partiet, som kom relativt velberget ut av parlamentsvalget våren 2012. Høsten samme år ble hun nominert som partiets presidentkandidat, og vant valget i desember med 51,6 % av stemmene.

Avsettelse Høsten 2016 ble det avslørt at Park over lengre tid hadde gitt en nær venn og uformell rådgiver uten sikkerhetsklarering, Choi Tae-min, tilgang til hemmeligstemplede dokumenter. I desember 2016 vedtok parlamentet å stille Park for riksrett og midlertidig overføre hennes myndighet til statsminister Hwang Kyo-ahn, som ble fungerende president. Den 10. mars 2017 sa grunnlovsdomstolen seg enig med parlamentet, og Park ble avsatt, og det ble skrevet ut nyvalg. Hun ble arrestert den 30. mars 2017.

Den 6. april 2018 ble hun dømt til 25 års fengsel og en bot på 18 milliarder won. Den 20. juli 2018 ble hun dømt til ytterligere åtte år i fengsel for å ha sløst bort statlige midler og for å ha brutt valgloven. Saken gikk til høyesterett, som opprettholdt straffen.

Benådning Hun ble 24. desember 2021 benådet av landets regjering. Det ble lagt vekt på ønsket om å «lege sosiale konflikter» og på den tidligere presidentens helse.

Benådningen av Park var en av 3094 benådningen den aktuelle dagen. Den skjedde ca. tre måneder før det planlagte neste presidentvalget i landet. Også Parks forgjenger, den tidligere president Lee Myung-bak, satt på det aktuelle tidspunktet fengslet for blant annet korrupsjon, men sto ikke på amnestilisten. Regjeringspartiet hadde flere ganger tatt til orde for å gi de dømte presidentene amnesti. Benådning av begge presidentene var imidlertid omstridt i befolkningen.

Utmerkelser Hun er æresdoktor ved Universitetet for kinesisk kultur i Taiwan fra 1987, Pukyong nasjonaluniversitet og Koreas avanserte institutt for vitenskap og teknologi (KAIST) i Sør-Korea fra 2008 og Sogang-universitetet fra 2010.

Bibliografi – (Desperasjon prøver meg og håp beveger meg). Wisdom House. ISBN 89-6086-033-6. – (Min mor Yuk Young-soo). People&People. ISBN 89-85541-54-4. – (Til slutt bare en håndfull). Busan Ilbo Books. ISBN 89-87236-25-0. – (Å bli kjent med motgang, sannhet som ledestjerne). Busan Ilbo Books. ISBN 89-87236-24-2. – (Mitt sinns reise). Hansol Media. ISBN 89-85656-50-3. – (Om jeg ble født i en vanlig familie). Nam Song.

Referanser

Eksterne lenker

Watch Park Geun-hye at the JFK Jr. Forum at Harvard University on 2/12/07

Kategori:Personer fra Daegu Kategori:Sørkoreanske presidenter Kategori:Sørkoreanere dømt for forbrytelser Kategori:Personer dømt for økonomisk kriminalitet