thumb|Hennes gravsted ved Zion Lutheran Church (Baltimore, Maryland). Hiltgunt Margret Zassenhaus (født 10. juli 1916 i Hamburg i Det tyske rike, død 20. november 2004 i Baltimore i USA) arbeidet som tolk under andre verdenskrig når norske og danske fanger i tyske fengsler fikk besøk av sjømannsprester. Dette arbeidet ble utført med større lojalitet overfor fangene og prestene enn for de tyske myndighetene, noe som etter krigen ga henne tilnavnet «tukthusfangenes engel».Johannes Fosmark: «Tugthusfangernes engel på besøg i Danmark» i Flensborg Avis 27. september 1986

Liv og virke Bakgrunn Zassenhaus' far var historiker og rektor ved en skole. De var fire barn i familien, og ved Hitlers maktovertakelse i 1933 studerte Günther medisin, Hans matematikk, og de to yngste, Hiltgunt og Willfried, gikk fortsatt på gymnaset, der det nå ble nytt reglement hvor elevene skulle hilse hver lærer som startet en skoletime, med hevet høyrearm og ropet Heil Hitler. Hiltgunt Zassenhaus nektet; klasseforstanderen tryglet henne om å gjøre det likevel, og så ingen annen utvei enn å tilkalle rektor; og han valgte å ignorere denne protesten. Så Abitur (artium) fikk hun.Hiltgunt Zassenhaus: Stå vakt i mørket (s. 9-10), Tiden norsk forlag, Oslo 1969

Sommeren 1933 var hun på ferie til Danmark med en venninne. De vandret veilangs i regn da de ble plukket opp av fru Jeppesen, en dansk enke som hadde landflyktige tyskere boende på eiendommen sin. De tre ukene der fikk Zassenhaus til å avgjøre at hun ville bli filolog med dansk som hovedfag. Hun studerte ved universitetet i Hamburg, og sommeren 1938 var hun ferdig tolk i dansk og norsk.Hiltgunt Zassenhaus: Stå vakt i mørket (s. 10-13).

Andre verdenskrig Straks etter eksamen ble hun ansatt som tolk ved retten i Hamburg, og etter utbruddet av andre verdenskrig også ved postsensuren, mens Günther og Willfried ble utskrevet til krigen som feltleger. Tre uker senere døde faren deres.Hiltgunt Zassenhaus: Stå vakt i mørket (s. 16) I postsensuren skulle Hiltgunt gjennomlese brev, og en del kom fra tyske jøder som var tvangssendt østover til ghettoer i Polen. De hadde ikke lov å be om å få tilsendt mat eller klær; slike brev skulle rives. Zassenhaus smuglet dem i stedet ut og sørget for at mottakeren fikk dem. Et par uker senere så hun av brev at pakker var kommet frem til Polen. Det var lov å motta pakker - men ikke å be om dem. En dag ble hun stoppet i kontroll av Gestapo; men akkurat den dagen hadde hun ingen brev på seg.Hiltgunt Zassenhaus: Stå vakt i mørket (s. 17)

Så ble det forbudt å skrive fra ghettoene, og Zassenhaus kunne ikke utrette mer og sa opp. Da kom det brev fra statsadvokaten i Hamburg om hun kunne sensurere brev til og fra ca 300 danske og norske fanger i tukthuset Hamburg-Fuhlsbüttel.<ref>[https://www.fanger.no/prisoncamps/682 Fanger i Fuhlsbüttel, fanger.no]</ref> Hun skulle også skrive av avsnitt der fangene fortalte at de hadde det bra. Dette skulle brukes som propaganda, siden det gikk så mange rykter i utlandet om tysk fangebehandling. Zassenhaus takket ja og fikk sitt grønne politipass med påtrykt tillatelse til å bære våpen.Hiltgunt Zassenhaus: Stå vakt i mørket (s. 18-21)

I 1943 begynte hun å studere medisin, og ble kort etter tolk for først den norske sjømannspresten Conrad Vogt-Svendsen, og siden også den danske Sophus Boas,Sophus Boas under krigen når de besøkte sine landsmenn i tukthuset i Hamburg. Da fangene senere ble plassert i forskjellige fengsler rundt omkring i Tyskland, reiste hun sammen med prestene til en del av disse. Under disse besøkene sørget hun for at det kunne snakkes fritt, og var med på å smugle især tobakk inn til fangene. Hun utarbeidet også et kartotek over hvor de forskjellige fangene befant seg, da det var nødvendig å oppgi navn på de fangene som prestene ønsket å besøke når de kom til et fengsel. Kartoteket gjorde senere nytte ved Folke Bernadottes aksjon med de hvite bussene.

Etterkrigstiden Etter krigen fortsatte Zassenhaus sine medisinstudier, først i Hamburg og siden i København. I 1952 avsluttet hun studiene og flyttet til USA, hvor hun bosatte seg i Baltimore og jobbet som lege.

For sitt arbeide under krigen ble hun tildelt ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i Norge, Dannebrogordenen i Danmark og Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.

I 1947 utkom hennes erindringer om arbeidet med tukthusfangene på norsk under tittelen Stå vakt i mørket. I 1973 utga hun en ny bok med tittelen Handlingens dag.

Bibliografi Stå vakt i mørket, Tiden Forlag: Oslo 1948 Handlingens dag'', Aschehoug Forlag: Oslo 1973 ISBN 82-03-05860-4

Referanser

Eksterne lenker «Et kaldt menneskehjerte er farligere og mer dødelig enn alle våpen», artikkel fra NRKs nettsider om Hiltgunt Zassenhaus The Memorial Service for Dr. Hiltgunt M. Zassenhaus (engelsk)

Kategori:Personer fra Hamburg Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎ Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden