George Francis Hagerup (1853–1921) var en norsk jurist, diplomat og politiker.

Han var formann i Høyres stortingsgruppe og sentralstyre og Norges statsminister i to omganger mellom 1895 og 1905, og var også justisminister og finansminister.

Hagerup var professor ved Det juridiske fakultet ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Som akademiker bidro han til utviklingen av folkeretten og samarbeidet innen nordisk rettsvitenskap.

Hagerup var den viktigste forkjemperen for kvinners stemmerett innen Høyre, og ble av samtidens kvinnebevegelse oppfattet som en viktig støttespiller. Han var medstifter og senere æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening.

thumb|Emil Stangs andre regjering. Stående fra venstre: Johannes Winding Harbitz, Peder Nilsen, Wilhelm Olssøn og Peter Birch-Reichenwald. Sittende fra venstre: Anton Christian Bang, Ole Andreas Furu, Emil Stang, Gregers Gram, Ernst Motzfeldt og Francis Hagerup.

Biografi Francis Hagerup vokste opp i Horten og Kristiania, som sønn av admiral og statsråd Henrik Steffens Hagerup og hustru Nicoline Christine Jenssen. Han ble foreldreløs før han var 10 år gammel, og søsknene flyttet så til slektninger i Trondheim. Pleieforeldre var Gabriel Kirsebom Kielland, kasserer ved Norges Banks daværende hovedkontor, og hustru Mathea Christine Semb.

Han tok artium ved Trondheim katedralskole i 1870. Han begynte først å studere medisin ved Det Kongelige Frederiks Universitet, men byttet til jus. Han ble cand.jur. i 1876, fikk stipend for utenlandsstudier, og ble universitetsstipendiat i 1879. Han ble dr.juris. i 1885 på avhandlingen «Om Tradition som betingelse for Overdragelse af Løsøre». Han ble utnevnt til professor i lovkyndighet eller rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i 1887 og ble sittende i stillingen til 1906.

Han var justisminister i Emil Stangs andre regjering fra 2. mai 1893 til juli 1894. Deretter var han et drøyt år ved statsrådsavdelingen i Stockholm, før han 9. august 1895 tiltrådte som sjef for Finansdepartementet. Denne posisjonen hadde han fram til 14. oktober samme år, da han overtok som regjeringssjef. Hagerup var statsminister i to perioder, fra 1895 til 1898, og fra 1903 til 1905. Fra august 1897 og ut den første regjeringsperioden ledet han også Revisjonsdepartementet. Han var stortingsmann fra 1901 til 1906 og Høyres parlamentariske leder fra 1901 til 1903.

Etter sine to perioder som statsminister, gikk han i 1906 inn i det norske diplomati, som minister i København, Haag og Brussel. Fra 1916 var han minister i Stockholm.

Hagerup var sterkt engasjert i utviklingen av folkeretten. Fra 1897 var han medlem av l'Institut de Droit International, som han ble formann for i 1912. I 1907 ledet han den norske delegasjon ved den annen fredskonferanse i Haag. Han var også delegat ved internasjonale konferanser om havets rett.

I 1920 var Hagerup leder for Norges delegasjon da Folkeforbundet trådte sammen for første gang i Genève. Samme år ble han valgt til en juridisk komité under Folkeforbundets Råd. Han grunnla Tidsskrift for Retsvidenskab i 1888 og var hovedredaktør til sin død i 1921, og bidrog i denne egenskapen til å fremme samarbeidet innen rettsvitenskap i de nordiske landene.

Han var medlem av Nobelkomiteen fra 1. januar 1907 og frem til sin død.

Kvinnesak

Blant sentrale høyrefolk var Hagerup den tidligste og sterkeste forkjemperen for kvinners stemmerett, og hans syn på dette spørsmålet var lenge langt mer progressivt enn partiets ståsted.Thue, I. J. (1972). Kvinnestemmerettsdebattene i Stortinget 1890–1913 (s. 56) Han var i 1884 medstifter av Norsk Kvinnesaksforening (NKF),Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884-1913, Gyldendal Norsk Forlag, 1984, s. 35, ISBN 82-05-15356-6 der han var medlem av det første hovedstyret ​og var aktivt engasjert i foreningen de første årene av dens eksistens. Han ble utnevnt til æresmedlem i NKF i 1914.Nylænde 1914 s. 233

Utmerkelser

Hagerup ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1893 og forfremmet til kommandør av 1. klasse i oktober 1895. Så fikk han storkorset av samme orden i september 1897. Han hadde også storkors av den danske Dannebrogordenen, av den belgiske Leopoldordenen og av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen. Dessuten fikk han tildelt 7. juni-medaljen.

Se også Hagerup (slekt) Francis Hagerups første regjering 14. oktober 1895 til 17. februar 1898 Francis Hagerups andre regjering 22. oktober 1903 til 11. mars 1905.

Referanser

Eksterne lenker

Francis Hagerup i Norsk biografisk leksikon Borreminne 2005: Statsministeren fra Horten som måtte gå

Kategori:Norske statsministre Kategori:Norske justisministre Kategori:Norske finansministre Kategori:Norske revisjonsministre Kategori:Høyres ledere Kategori:Høyre-statsråder Kategori:Norske statsråder 1884–1905 Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903 Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906 Kategori:Norske jusprofessorer Kategori:Norske diplomater Kategori:Storkors av St. Olavs Orden Kategori:Storkors av Dannebrogordenen Kategori:Oranje-Nassau-ordenen Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund Kategori:Personer fra Horten kommune Kategori:Begravelser på statens bekostning Kategori:Hagerup