300px|thumb|Breogáns tårn, La Coruña, Spania, ombygget på 100-tallet og 1700-tallet: I henhold til irsk og galisisk mytologisk historie var Breogán far til Ith som ble lederen av den første keltiske ekspedisjonen til Irland fra Den iberiske halvøya, fra Breogáns tårn var Ith den første som så Irland, 900 km nord La Coruña. Lebor Gabála Érenn (Boken om erobringen av Irland) er en mellomirsk tittel på en løs samling av dikt og prosafortellinger som gjenforteller mytisk opprinnelser og historien til det irske folket fra skapelsen av verden og fram til middelalderen. Det er betydningsfull opptegnelse av folklorist irsk historie, og ble satt sammen og redigert av en anonym lærd på 1000-tallet. Det kan bli beskrevet som en blanding av mytologi, legender, historie, folklore, kristen historiografi, politisk inspirert forskjønnelse og en del rene oppdiktning. Det er vanligvis kjent på engelsk som The Book of Invasions (Boken om invasjoner) eller The Book of Conquests (Boken om erobringer) og på moderne irsk som Leabhar Gabhála Éireann (Boken om erobringen av Irland).
Opprinnelsen til Lebor Gabála Érenn Med målsettingen om være en litterær og presis historie om det irske folk kan Lebor Gabála Érenn bli sett på som et forsøk på å gi irene en skriftlig historie som var sammenlignbar med den som israelittene skaffet seg selv med Det gamle testamente. Ved å trekke fra hedenske eller førkristne myter fra keltiske Irland, både gæliske og før-gælisk, men gjenfortolket i en kristen teologi og historiografi, beskriver den hvordan den irske øya ble utsatt for en rekke invasjoner, hver brakte med seg et nytt kapittel til nasjonens historie. Bibelske paradigmer skaffet mytologidikterne fiks og ferdige fortellinger som kunne bli tilpasset for deres bruk og hensikter. Det er derfor ikke overraskende at denne irske historien har klare bibelske paralleller som at stamfedrene til irene var slaver i et fremmed land, eller rømmer til landflyktighet, eller vandrer rundt i ødemarken, eller ser «det lovede land» fra avstand.
Spesielt fire kristne verker har hatt betydelig påvirkning på Lebor Gabála Érenn: Augustin av Hippos De Civitate Dei (Om Gudsstaten), 413-426. Orosius’ Historiae adversum paganos (Historier), 417. Eusebius av Cæsareas Chronicon, oversatt til latin av Hieronymus som Temporum liber, 379. Isidor av Sevillas Etymologiæ (Etymologier), eller Origines (Opprinnelser), tidlig på 600-tallet.
thumb|Irlands topografi.De førkristne elementene er imidlertid aldri helt utvisket fra verket. Et av diktene i Lebor Gabála Érenn er en gjenfortelling av hvordan gudinnene fra de i Tuatha Dé Danann tok gæliske ektemenn da gælerne invaderte og bosatte seg på Irland. Dessuten er mønsteret av påfølgende invasjoner hvor verket vedlikeholder en underlig likhet med den greske forfatteren Timagenes av Alexandria og dennes redegjørelse for et annet keltisk folk, gallerne på kontinentale Europa. Sitert av historikeren Ammianus Marcellinus fra 300-tallet beskriver Timagenes (første århundre f.Kr.) hvordan stamfedrene til gallerne ble fordrevet fra deres hjemland i østlige Europa av en rekke kriger og oversvømmelser.
thumb|Irsk celle, eller jordhytte.Tallrike fragmenter av irsk pseudohistorie er spredt gjennom 600-tallet og 700-tallet, men den tidligste bevarte redegjørelse er funnet i Historia Brittonum eller Historien om britene, skrevet av den walisiske presten Nennius i 829-830. Nennius gir to ulike redegjørelser for tidlig irsk historie. Den første består av en rekke påfølgende bosetninger fra Iberia (Hispania, dagens Portugal og Spania) av et før-gælisk folk. Denne har også blitt gjenfortalt i Lebor Gabála Érenn. Den andre redegjørelsen forteller om opprinnelsen til gælerne selv, og forteller hvor de på omgang greide å bli herrer av landet og stamfedre til alle irene.
Disse to fortellingene fortsatte å bli utbrodert og beriket av irske skalder gjennom hele 800-tallet. Inn i 900-tallet og 1000-tallet ble det skrevet flere historiske dikt som senere ble innarbeidet inn i skjemaet til Lebor Gabála Érenn. Imidlertid er de fleste diktene i verket basert på følgende fire diktere:
Eochaid ua Flainn (936-1004) fra Armagh – Dikt 30, 41, 53, 65, 98, 109, 111 Flann Mainistrech mac Echthigrin (død 1056), lektor og historiker ved klosteret Monasterboice – Dikt ?42, 56, 67, ?82 Tanaide (død ca. 1075) – Dikt 47, 54, 86 Gilla Coemáin mac Gilla Shamthainne (fl. 1072) – Dikt 13, 96, 115
Det var på slutten av 1000-tallet at en anonym lærd satte disse og andre dikt sammen og tilpasset dem til en detaljert rammeverk i prosa, delvis hans egne komposisjoner og delvis trukket fra eldre og nå ikke lenger tilgjengelige kilder, som omskrev og forstørret i vers. Resultatet ble den eldste versjonen av Lebor Gabála Érenn. Den ble skrevet på mellomirsk, en form for irsk-gælisk som ble benyttet mellom 800-1200.
Tekstvarianter og kilder Fra begynnelsen viser Lebor Gabála Érenn å være en meget populært og innflytelsesrik dokument som hurtig fikk kanonisk status. Eldre tekster ble endret for å føre deres fortellinger inn i tettere samspill med Lebor Gabála Érenns versjon av historien, og tallrike nye dikt ble skrevet og satt inn i verket. Innenfor et århundre etter at verket var blitt satt sammen eksisterte det en overflod av kopier og revisjoner hvor så mange som 136 dikt i mellom dem. Fem tekstrevisjoner av Lebor Gabála Érenn eksisterer, bevart i mer enn et dusin manuskripter fra middelalderen:
Første redaksjon (R¹): bevart i Leinsterboken (ca. 1150) og i Fermoyboken (1373). Míniugud (Min): denne utgave slekter nær til Den redaksjonen. Den er sannsynligvis eldre enn den bevarte MSS av denne redaksjonen, skjønt ikke eldre enn det nå tapte eksemplar hvor disse MSS var basert på. De bevarte kildene er satt til kopier av Andre redaksjon. Andre redaksjon (R²): bevart i mer enn syv ulike tekster, den beste kjente av disse er Den store bok av Lecan (1418). Tredje redaksjon (R³): bevart i både Ballymoteboken (1391) og Den store bok av Lecan. O'Clerys redaksjon (K): skrevet i 1631 av Mícheál Ó Cléirigh, en fransiskanerskriver og en av De fire mestre. I motsetning til de tidligere versjoner av Lebor Gabála Érenn er denne redaksjonen på moderne irsk, men er blitt tilskrevet en uavhengig redaksjon av Stewart Macalister, en spesialist på verket fra midten av 1900-tallet (se nedenfor). Grunnen var at det er indikasjoner på at forfatteren hadde tilgang til kilder som nå har gått tapt og som ikke har blitt benyttet av de som satte sammen verket i de fire andre redaksjonene.
Den følgende tabellen sammenfatter de bevarte manuskripter som inneholder versjoner av Lebor Gabála Érenn. De fleste forkortelser som benyttes er tatt fra Stewart Macalisters kritiske utgave av verket (se Litteratur nedenfor for detaljer):
Sigla manuskript Sted Redaksjoner Notater A Stowe A.2.4 Royal Irish Academy R² B Ballymoteboken Royal Irish Academy R³ β H.2.4 Trinity College, Dublin R³ En avskrift av B gjort i 1728 av Richard Tipper β¹ H.1.15 Trinity College, Dublin R³ En kopi, gjort ca. 1745 av Tadgh Ó Neachtáin, av en tapt avskrift av B β² Stowe D.3.2 Royal Irish Academy R³ En anonym kopi av det samme tapte manuskriptet av B D Stowe D.4.3 Royal Irish Academy R² E E.3.5. no. 2 Trinity College, Dublin R² F¹ Fermoyboken Royal Irish Academy R¹ F¹ og F² er deler av et lemlestet manuskript, F F² Stowe D.3.1 Royal Irish Academy R¹ H H.2.15. no. 1 Trinity College, Dublin R³ L Leinsterboken Trinity College, Dublin R¹ Λ Lecans store bok Royal Irish Academy R², Min Den første teksten av Lebor Gabála Érenn i Den store boken av Lecan M Den store boken av Lecan Royal Irish Academy R³ Andre tekst av Lebor Gabála Érenn i Den store boken av Lecan P P.10266 National Library of Ireland R² R Rawl.B.512 Bodleian Library R², Min V¹ Stowe D.5.1 Royal Irish Academy R², Min V¹, V² og V³ er deler av et lemlestet manuskript, V V² Stowe D.4.1 Royal Irish Academy R², Min V³ Stowe D.1.3 Royal Irish Academy R², Min K¹ 23 K 32 Royal Irish Academy K autograf av forfatter, Mícheál Ó Cléirigh
K er bevart i flere papirmanuskripter, men K¹, forfatterens bevarte autograf, egen håndskrift, har forrang.
Moderne tekstanalyse thumb|Klippene ved Donegal Så sent som på 1600-tallet ble Lebor Gabála Érenn fortsatt akseptert som en nøyaktig og bokstavelig korrekt historie av Irland. Geoffrey Keating benyttet den som kilde da han skrev sin Irlands historie, Foras Feasa ar Éirinn, og det ble benyttet av forfatterne av Annalene av de fire mesterne. I dag er forskerne derimot langt mer kritisk til verket, men det synes å være lite tvil om at det inneholder en redegjørelse av Irlands tidligste historie, dog forvansket, forvrenge og «bowdlerisert», som engelske historikere uttrykker det.
Den største fiksjonen i verket er påstanden at den gæliske erobringen skjedde i en fjern fortid, en gang rundt 1500 f.Kr., og at alle beboerne på det kristen Irland er etterkommere av disse første gæliske inntrengerne. Faktisk var den gæliske erobringen, beskrevet i verket som en milesiansk bosetning (sønnene av den mytiske Míl Espáine), var den siste av keltiske innvandringer og bosetninger av Irland og skjedde sannsynligvis en gang etter 150 f.Kr., og mange av Irlands før-gæliske folk fortsatte å blomstre i århundrene etter.
Lebor Gabála Érenn ble oversatt til fransk i 1884. Den første fullstendige engelske oversettelsen ble gjort av R. A. Stewart Macalister mellom 1937 og 1942. Det ble fulgt av en kritiske noteapparat, apparatus criticus, Macalisters egne notater og en introduksjon hvor han klargjorde sitt eget syn på at Lebor Gabála Érenn var sammensmelting av to selvstendige verker som var blitt sammenskrevet: en Historie av Gaedil, modellert etter historiene til israelittene slik den blir fortalt om i Det gamle testamente, og en redegjørelse av flere før-gæliske bosetninger av Irland (dens historisk korrekthet gir Macalister liten tillit til). Den siste ble plassert inn i midten av det andre verket, avbrøt det på et avgjørende sted i fortellingen. Macalister har teoretisert at den kvasibibelske teksten har vært et lærd latinsk verk titulert Liber Occupationis Hiberniæ (Boken om Irlands erobring/okkupasjon), således forklare hvorfor den mellomirske tittelen Lebor Gabála Érenn viser til kun en «erobring» mens teksten i seg selv redegjør for mer enn halvt dusin.
Lebor Gabála Érenns innhold
thumb|Fjellet Mount Ben Bulben på en skytung dag, County Sligo. Nedenfor følger en kort omriss til teksten i Lebor Gabála Érenn. Verket kan bli delt inn i ti «bøker» eller «deler»:
Fra skapelsen av verden til utbredelsen av nasjoner
En gjenfortelling av den kjente jødisk-kristne fortelling om skapelsen, menneskets fall, og den første historien om verden. I tillegg til skapelsen trekker forfatteren opp flere dunkle verker for mange av hans detaljer (den syrisk Rikdommens hule, en apokryfisk tekst) foruten de fire kristne verker nevnt over (eksempelvis Om Gudsstaten, etc).
Historien om gælerne fra utbredelsen av nasjoner til Irland blir sett