thumb|En nihilistisk student på 1880-tallet i Russland. Maleri av Ilja Repin, 1883 Nihilistbevegelsen (fra fransk nihiliste, av latin nihil, 'intet'«nihilist», NAOB var en filosofisk, kulturell og revolusjonær bevegelse i Det russiske keiserdømmet på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, som nihilismens bredere filosofi stammer fra og som satte spørsmålstegn ved alle gitte former for gitte idéer og sosiale normer.Pratt, Alan: «Nihilism», Internet Encyclopedia of Philosophy. Sitat: «In Russia, nihilism became identified with a loosely organized revolutionary movement (C.1860-1917) that rejected the authority of the state, church, and family.» Lovell, Stephen (1998): «Nihilism, Russian», Routledge Encyclopedia of Philosophy. Taylor & Francis. doi:10.4324/9780415249126-E072-1. ISBN 9780415250696. Sitat: «Nihilism was a broad social and cultural movement as well as a doctrine.» På russisk kom ordet nigilizm (russisk: нигилизм; som betyr «nihilisme», fra latin nihil, «intet, ingenting»).«nihilism (n.)», Online Etymology Dictionary, sitat: «from Latin nihil "nothing at all" ... Turgenev used the Russian form of the word (nigilizm) in "Fathers and Children" (1862)» Petrov, Kristian (2019): «'Strike out, right and left!': a conceptual-historical analysis of 1860s Russian nihilism and its notion of negation», Studies in East European Thought. 71 (2): 73–97. doi:10.1007/s11212-019-09319-4. S2CID 150893870. Sitat: «nihilism" was via Turgenev's F&C introduced to a wider audience in the early 1860s Russia, in the form of the loanword nigilizm» til å representere bevegelsens utholdende og uforsonlige angrep på moral, religion og det tradisjonelle samfunnet. Selv om den ennå ikke var navngitt, oppsto bevegelsen fra en generasjon av unge radikalere som var desillusjonert av fortidens sosiale reformatorer, og fra et økende skille mellom de gamle aristokratiske intellektuelle og den nye radikale intelligentsia.
Som bare en tidlig form for nihilistisk filosofi, så russisk nihilisme all moral, filosofi, religion, estetikk og sosiale institusjoner som var på plass som verdiløse og meningsløse, men så ikke nødvendigvis meningsløshet i all etikk, kunnskap og menneskeliv. Som tankegods la den imidlertid til teorier om hard determinisme, ateisme, materialisme, positivisme og egoismeScanlan, James P. (1999): «The Case against Rational Egoism in Dostoevsky's Notes from Underground», Journal of the History of Ideas. 60 (3). University of Pennsylvania Press: 553–554. doi:10.2307/3654018. JSTOR 3654018. i et mål om å assimilere og særskilte kjerneelementer fra opplysningstiden inn i Russland, samtidig som den forkastet den forrige generasjonens vestlige tilnærming. Nihilistene gikk inn for fullstendig frihet for alle individer, noe som sjokkerte det russiske etablissementet. Idéene deres fikk politisk virkning, da de gikk inn for politiske og demokratiske reformer. Nihilistene ble fordømt som «agitatorer», og etter drapet på tsar Aleksander II ble de i Vest-Europa kjent for å bruke vold og terrorisme som politisk virkemiddel.«Czar Alexander II assassinated in St. Petersburg», History.comRich, Paul B.(mars 2013): «Understanding Terror, Terrorism, and Their Representations in Media and Culture», Studies in Conflict and Terrorism 36(3), DOI:10.1080/1057610X.2013.755915, ResearchGate
Referanser
Se også Narodnik
Kategori:Russlands historie Kategori:Anarkisme