Abraham ibn Daud (født 1110 i Córdoba, død 1180 i Toledo; hebraisk: אברהם אבן דאוד) var en jødisk kronikør (historiker), filosof og astronom, og den første jødiske aristoteliker før Maimonides.
Liv og verk Abraham ibn Daud eller Avraham ben David ha-Levi var sefardisk jøde, og barnebarn av Isaac ben Baruch Albalia. Han vokste opp hos onkelen på morssiden, Baruch ben Isaac Albalia, i Granada. Baruch ben Isaac Albalia underviste nevøen i Halakhá, filosofi og astronomi.
Sammen med Dominicus Gundissalinus oversatte Abraham ibn Daud arabiske vitenskapelige og filosofiske tekster til latin. Mellom 1160 og 1161 skrev han Sefer ha-Kabbalah («overleveringens bok»), samt bøkene Dibre malkej Jisra'el be-Bajjit schnej (en kronikk over israelittiske konger) og Zikron dibre Romij (en kronikk over Romas historie).
Verket Sefer ha-Kabbalah sammenfatter Israels historie, og belegger den uavbrutte overleveringen av jødisk tradisjon frem til forfatterens tid (1146).
I boken Zikron dibre Romij argumenterer han for at Konstantin hadde forfalsket Det nye testamente. Al-aqida al-Rafi'a er et forsøk på å harmonisere tro og vitenskap, og er et jødisk filosofisk verk som er preget av aristoteliske tanker.
Utgaver og oversettinger G.D. Cohen (red.): Sefer Ha-Qabbala: The Book of Tradition by Abraham Ibn Daud. Philadelphia 1967.
Referanser
Litteratur Resianne Fontaine: IBN DAUD, ABRAHAM BEN DAVID HALEVI. I Encyclopaedia Judaica. 2. opplag. Bind 9, Detroit/New York o.a. 2007, ISBN 978-0-02-865937-4, S. 663–665 Hermann Greive: Abraham ibn Daud. I Theologische Realenzyklopädie (TRE). Bind 1, de Gruyter, Berlin/New York 1977, ISBN 3-11-006944-X, s. 388–389.
Eksterne lenker Resianne Fontaine: Abraham Ibn Daud i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy Jacob Guttmann: ABRAHAM IBN DAUD (=DAVID) HA-LEVI i Jewish Encyclopedia, bind 1, 1901–1906, s. 101–103
Kategori:Middelalderfilosofer Kategori:Jødiske filosofer Kategori:Jødiske teologer Kategori:Fødsler i 1110 Kategori:Dødsfall i 1180