George Frost Kennan (født 16. februar 1904 i Milwaukee i Wisconsin, død 17. mars 2005 i Princeton i New Jersey) var en amerikansk rådgiver, diplomat, statsviter og historiker best kjent som «containment-politikkens far» og som en nøkkelperson under fremveksten av den kalde krigen. Han skrev senere historiebøker fra relasjonene mellom Russland og vestlige makter.
På slutten av 1940-tallet inspirerte hans skriftlige verker både Trumandoktrinen og den amerikanske utenrikspolitikken om oppdemming (containment) av Sovjetunionen, noe som førte til at Kennan gikk i en livslang rolle som en ledende autoritet om den kalde krigen. Hans artikkel «The Long Telegram» fra Moskva i 1946 og den påfølgende artikkelen «The Sources of Soviet Conduct» fra 1947 argumenterte med at det sovjetiske regimet var iboende ekspansjonistisk, og at dens påvirkningskraft måtte oppdemmes i vitale og strategisk viktige områder for USA. Disse tekstene ble raskt sett på som grunnleggende tekster om den kalde krigen og gav grunnlag for Truman-regjeringens nye anti–Sovjetpolitikk. Kennan spilte også en stor ledende rolle i utviklingen av programmer og institusjoner under den kalde krigen, hvor blant annet Marshallplanen var den mest kjente.
Like etter at Kennans doktriner hadde blitt beundret som offisiell amerikansk politikk begynte han tilsynelatende å kritisere den samme politikken han var med på å skape. Rundt sommeren 1948 var han overbevist om at situasjonen i Vest-Europa hadde forbedret seg til et punkt hvor forhandlinger med Moskva kunne begynne. Dette forslaget fra Kennan ble derimot ikke mottatt med enighet innad i Truman-regjeringen, og hans innflytelse avtok jevnt, spesielt etter at Dean Acheson ble utnevnt til USAs utenriksminister i 1949. Ettersom den amerikanske doktrinen under den kalde krigen fikk en mer aggressiv og militaristisk tone klaget Kennan over det han kalte en feiltolkning av hans tenkning.
I 1950 forlot Kennan utenriksdepartementet og, med unntak av to korte verv som ambassadør i Moskva og i Jugoslavia, ble han en ledende realistisk kritiker av USAs utenrikspolitikk. Han fortsatte å være en ledende tenker innen internasjonale anliggender som fakultetsmedlem av Institute for Advanced Study fra 1956 og frem til sin død i en alder av 101 år i mars 2005.
Biografi Kennans tidlig liv og karriere George Frost Kennan ble født den 16. februar 1904 i Milwaukee i Wisconsin. Han var student ved St. John's Military Academy i Delafield og dro videre til Princeton University på høsten 1921. Fordi han var utilfreds med «eliten» og atmosfæren ved skolen ble de første årene vanskelige og ensomme for den sjenerte og innadvendte Kennan, men han ble uteksaminert i 1925. Han vurderte å søke jusstudier rett etter han ble uteksaminert, men fant ut at det ville bli for dyrt og valgte til slutt å søke til USAs utenrikstjeneste, eller United States Foreign Service. Kennan sto på inntakseksamenen og ett år senere gikk han inn i utenrikstjenesten som bragte han ut til Sveits, Tyskland, Estland, Latvia og Litauen.
I 1928 ble Kennan medlem av utenriksdepartementets divisjon for østeuropeiske anliggender, og i 1929 begynte han på et program med historie, politikk og russisk språk hos det orientalske instituttet ved Universitetet i Berlin. Fra denne perioden fulgte han i fotsporene til utforskeren George F. Kennan, som var hans bestefars yngre fetter, og som han i tillegg var oppkalt etter. Han hadde vært en ledene ekspert på det russiske keiserdømmet og forfatter av Siberia and the Exile System fra 1891. Samtidig som den yngre Kennan var i Berlin lærte han seg å mestre en rekke språk, som inkluderte både russisk, tysk, fransk, polsk, tsjekkisk, portugisisk og norsk."George F. Kennan Dies at 101; Leading Strategist of Cold War", The New York Times, 18. mars 2005. I Berlin traff han også norske Annelise Sørensen som han giftet seg med og siden fikk tilsammen fire barn med.
Da USA åpnet sine diplomatiske relasjoner med Sovjetunionen i 1933, rett etter valget av president Franklin D. Roosevelt, ble Kennan med som ledsager til den amerikanske ambassadøren William C. Bullitt i Moskva. På midten av 1930-tallet var Kennan regnet som en av få i kjernen blant profesjonelt trente eksperter på Russland under ambassaden, sammen med blant andre Charles E. Bohlen og Loy W. Henderson. Disse tjenestemennene hadde blitt påvirket av Robert F. Kelley, som var den rutinerte sjefen for utenriksdepartementets østeuropeiske anliggender. Deres overbevisning var at det eksisterte en liten basis for samarbeid med Sovjetunionen, selv mot potensielle motstandere. På samme tid fulgte Kennan den store terroren under Stalins regime, som dypt påvirket hans syn på den interne dynamikken i det sovjetiske regimet for resten av hans liv.
Ved utbruddet av den andre verdenskrig i 1939 var Kennan tilknyttet ambassaden i Berlin. Han var internert i Tyskland i Grand Hotel Jeschke ved Bad Nauheim i om lag seks måneder etter at USA gikk inn i krigen i desember 1941.Michael S. Cullen: “Kriegerische Idylle (Besøkt 18. mai 2009) I april 1940 var han i Berlin mens konen og to barn var i Kristiansand, to dager før den tyske invasjon fikk han kone og barn tilbake til Berlin av frykt for tysk angrep på Norge.http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/George-Kennan---en-amerikansk-legende-fyller-100-ar-6292511.html Ved slutten av 1943 og 1944 var han rådgiver ved den amerikanske delegasjonen European Advisory Commission, som arbeidet med å forberede De alliertes politikk i Europa.
Kennan og den kalde krigen «The Long Telegram» thumb|«Den røde fare» Kennan tjenestegjorde deretter som stedfortredende sjef ved den amerikanske ambassaden i Moskva fra juli 1944 til april 1946 under W. Averell Harriman, og ved slutten av perioden sendte han et telegram til utenriksminister James Byrnes på rundt 8 000 ord med en disposisjon om en ny strategi på hvordan man skulle håndtere diplomatiske relasjoner med Sovjetunionen, som et svar på hvorfor Sovjet ikke ønsket å delta i Verdensbanken. Kennan argumenterte med at «bunnen av Kremlins nevrotiske syn på verdens anliggender er den tradisjonelle og instinktive russiske forstanden av usikkerhet.» Etter den russiske revolusjonen var denne forstanden av usikkerhet blitt blandet med kommunistisk ideologi, hemmeligholdelse og konspirasjon.
Kennan argumenterte videre med at den sovjetisk adferden på den internasjonale scenen hovedsakelig var avhengig av interne nødvendigheter av Josef Stalins regime, og ifølge Kennan trengte Stalin en fiendtlig verden for å kunne legitimere hans eget autokratiske styre. Han sa videre at «Stalin brukte Marxismen-leninismen som en begrunnelse for Sovjetunionens instinktive frykt for resten av verden.» Løsningen var ifølge forslaget til Kennan å styrke vestlige institusjoner slik at man kunne vise dem som usårbare ovenfor den sovjetiske utfordringen, samtidig som man ventet på det eventuelle sammenbruddet av det sovjetiske regimet.
Denne meldingen fra Kennan skapte interesse hos marineministeren James Forrestal, som var en ledende talsmann blant Harry S. Trumans indre sirkel for en hard tilnærming i relasjonene med Sovjet. Sovjetunionen hadde frem til dette vært en seriøs partner til de allierte etter at Adolf Hitlers invasjon østover brøt med deres tidligere forbindelser med Tyskland. Forrestal ønsket Kennan tilbake til Washington, og var siden en sterk innflytelse på hans avgjørelse med å offentliggjøre X-artikkelen. Etter at Kennan returnerte til Washington fikk han i april 1946 et mindre engasjement ved krigshøgskolen, hvor han foreleste for mange innflytelsesrike personer. Siden ble han sjef for det nye planleggingsstaben (Policy Planning Staff) i utenriksdepartementet, en posisjon han holdt fra april 1947 til desember 1949. Den 12. mars 1947 var Truman i kongressen hvor han brukte Kennans advarsler fra «The Long Telegram» i en tale som en basis for hva som skulle til å bli Trumandoktrinen. Truman sa blant annet at «Min tro er at det skal være USAs politikk å støtte frie folkeslag som kjemper mot forsøk på herredømme av væpnede minoriteter eller gjennom ytre press..»Millercenter.org – Truman Doctrine (March 12, 1947) (Besøkt 18. mai 2009)
Den ukjente forfatteren «X» I juli 1947 ble en artikkel med tittelen «The Sources of Soviet Conduct» (bakgrunnen til sovjetisk adferd) publisert i det innflytelsesrike tidsskriftet Foreign Affairs. Artikkelen ble undertegnet med pseudonymet «X» og fikk navnet X-artikkelen. Den virkelige opphavsmannen var George Kennan, mens X-artikkelen for øvrig kun var en omarbeidelse av hans «The Long Telegram». I artikkelen utviklet Kennan tankene om at Sovjetunionen ikke kunne ta unødvendige sjanser. Om de finner «uoverstigelige hindringer på sin vei så godtar de disse filosofisk og tilpasser seg til dem». Derfor foreslo Kennan at «hovedinnslaget i amerikansk politikk mot Sovjetunionen måtte være en langsiktig og tålmodig, men likevel fast og årvåken containment (oppdemming) av russiske ekspansjonstendenser. Sovjetisk trykk mot den vestlige verdens frie institusjoner er noe som kan oppdemmes gjennom et kjapt og årvåkent motangrep ved skiftende geografiske og politiske områder, som svarer på forandringer og manøvreringer innenfor Sovjetunionens politikk.»
Publiseringen av X-artikkelen ga rask opphav til en av de mest intensive debattene om den kalde krigen, og den ledene journalisten Walter Lippmann var en av dem som kritiserte artikkelen.Walter LaFeber, America, Russia, and the Cold War, side 70–71 Lippmann avviste Kennans forslag om at det sovjetiske samfunnet allerede inneholdt spor som kunne føre til dens nedgang. Han mente videre at teorien var for spekulativ til at den kunne fungere som en offisiell amerikansk politikk, og sa «I estimatene til Mr. X finnes det ingen reserver for en regnfull dag. Det er ingen sikkerhetsmarginer for uflaks, dårlig ledelse, feil eller det uforutsette. Han spør oss om anta at sovjetisk makt allerede har avtatt. Han formaner oss til å tro at vår eget høyeste håp for oss selv snart vil bli realisert.»Henry Kissinger, Diplomacy (1994), side 464.
Det ble allment kjent at «X» måtte være George Kennan, og ettersom han var i en posisjon høyt oppe i utenriksdepartementet ble X-artikkelen betraktet som et offisielt dokument som uttrykte Trumanadministrasjonens nye politikk ovenfor Sovjetunionen. Kennan hadde riktignok ikke tenkt seg X-artikkelen som en omfattende oppskrift på en fremtidig utenrikspolitikk. I resten av sitt liv fortsatte Kennan å gjenta at artikkelen ikke påsto at man automatisk skulle gjøre motstand mot sovjetisk ekspansjonisme overalt hvor den fantes, men heller skille mellom direkte og indirekte interesser. Det framgikk heller ikke av artikkelen at Kennan foretrakk politiske og økonomiske metoder fremfor det militære som et middel for «containment». Kennan uttrykte at «mine tanker om containment er selvfølgelig forvrengt av dem som forsto den bare som et militært begrep; og jeg tror at det, like mye som noe annet, ledet til den 42-årige unødige, forskrekkelig dyre og forvirrede perioden av den kalde krigen.»George Kennan, Memoirs: 1925-1950, side 354-367, for Kennans egen kritikk av X-artikkelen og en redegjørelse av publiseringen.