Liste over Storbritannias statsministre er en liste over regjeringssjefene (engelsk: prime ministers) i Kongeriket Storbritannia (1707–1800) og de etterfølgende statene Det forente kongeriket Storbritannia og Irland (1801–1927) og Storbritannia, etablert 1927.

Det finnes ingen spesifikk dato for når statsministertittelen ble tatt i bruk. Rollen som leder av regjeringen ble utviklet over lang tid. Man regner med at tittelen ble brukt regelmessig om Robert Walpole i 1730-årene. Den ble brukt første gang av Underhuset i 1805, og regelmessig samme sted fra 1880. Først i 1905 ble statsministertittelen gitt en formell plass i rangfølgen i Storbritannia.

Robert Walpole regnes som den første statsministeren, og han satt i vervet fra 1721 til 1742 (20 år). Han er dermed også den som har hatt dette vervet lengst. William Pitt den yngre og Robert Jenkinson satt begge i vervet i over 15 år, og seks andre statsministre har sittet som statsministre i mer enn ti år.

William Pitt den yngre ble den siste statsminister i Kongeriket Storbritannia og den første statsminister i Det forente kongerike Storbritannia og Irland. Henry Campbell-Bannerman var den første statsminister etter at tittelen ble offisielt tatt i bruk i 1905 og Margaret Thatcher den lengstsittende etter dette tidspunkt.

Historie

First Lord of the Treasury Storbritannia ble til ved unionen mellom England og Skottland inngått 1. mai 1707. England og Skottland hadde da vært i personalunion siden 1603. Det felles parlamentet møttes første gang 23. oktober 1707. Skottland beholdt sitt rettsvesen og sin presbyterianske statskirke.

De engelske monarkene hadde tidligere et privy council (kongelig råd) med omkring 80 medlemmer som rådgivere. Noen monarker hadde forsøkt å forberede saker i en mindre forsamling, noe parlamentet var skeptiske til og forbød i 1701 og tillot det igjen i 1705. Tidlig på 1700-tallet ble det dannet et indre kabinett av noen få ledende ministre. Kabinettet ble det dominerende organet, mens privy council ble samlet bare ved spesielle anledninger. Ministrene hadde ansvar for hvert sitt saksområde og ikke kollektivt ansvar for beslutninger. Ministrene var utpekt av monarken og ikke av parlamentet. Finansministeren fikk en ledende stilling i dronning Annes regjeringstid, 1702–1707. På den tiden kom betegnelsen premierminister om første skattkammerlord, First Lord of the Treasury, i bruk.

Robert Walpole den første statsminister Den ærerike revolusjon i 1688 hadde bidratt til en ny maktbalanse i England. Monarkene ble mer avhengig av parlamentet for å kunne skrive ut skatter og drive politikk forøvrig. Underhuset overtok makt fra Overhuset. Dette medførte muligheter for at en politiker kunne styre parlamentet for monarken. Den som utnyttet denne muligheten var medlem av Underhuset Robert Walpole. Tittelen var på dette tidspunkt ikke offisielt i bruk, men Walpole satt i realiteten ved makten i over 20 år fra 1721. Han regnes derfor som den første statsministeren.

Kongene Georg I og Georg II behersket ikke engelsk og var ikke til stede i kabinettmøtene. Uten kongen til stede, måtte en av ministrene lede. I denne situasjonen utviklet Walpole rollen som statsminister. Han insisterte på at alle medlemmer av kabinettet skulle samarbeide og akseptere hans lederskap. Slik ble kabinettsystemet styrket. Georg I og Georg II lot imidlerid ikke Walpole få velge de andre ministrene på egen hånd, og formelt hadde Walpole heller ikke høyere rang enn de andre.

Bruken av begrepet statsminister, for å betegne en ledende minister i regjeringen, var således tabu. Walpoles motstandere skal ha brukt betegnelsen prime minister som et tilnavn for å antyde maktmisbruk. Walpole selv benektet så sent som i 1741 å ha noe slikt verv: «I unequivocally deny that I am sole and prime minister (Jeg er utvilsomt ingen 'premier minister'.)».

Walpole var ikke den første som i samtiden ble omtalt som statsminister. Også Sidney Godolphin (1645–1712) og Robert Harley (1661–1724) ble også omtalt med denne tittelen. Godolphins lederskap ved hoffet var imidlertid ikke ubestridt og han var heller ikke partileder. Harley var nok den reelle leder av partiet, men han anså ikke seg selv som det. Walpole var den første leder av et parti, som også styrte parlamentet gjennom sitt lederverv. Underhuset hadde på dette tidspunkt fått en relativt fast partistruktur.Robert Eccleshall og Graham Walker (red.): Biographical Dictionary of British Prime Ministers, Routledge, 1998, s. 1-2.

Tittelen tas offisielt i bruk Den første som brukte tittelen i offisiell sammenheng var Benjamin Disraeli, da han signerte traktaten i Berlin i 1878 som «Prime Minister of her Britannic Majesty». I 1905 ble statsministertittelen gitt formell status i rangfølgen i Storbritannia. Henry Campbell-Bannerman var den første statsminister etter at tittelen ble offisielt tatt i bruk. Han måtte gå av som følge av sykdom, men fikk bo i Downing Street 10 inntil han som den hittil eneste statsminister døde der, tre uker senere. I 1917 ble betegnelsen for første gang brukt i vedtak i parlamentet i forbindelse med at Arthur Lee donerte Chequers til bruk som statsministerens landsted.

William Pitt den yngre ble den første statsministeren i Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1801–1927). Den første statsministeren i det nåværende Storbritannia, det vil si Storbritannia og Nord-Irland, var Andrew Bonar Law. Landet ble riktignok først omdøpt i 1927, da Stanley Baldwin var statsminister. Fra rundt 1900 har det vært vanlig at statsministeren er medlem av Underhuset.

Milepæler i utviklingen av stillingen Fire milepæler i utviklingen av stillingen som statsminister er regnet som de viktigste. Den første var i 1870 da statsministeren fikk enerett til å innkalle til regjeringsmøter. Den andre kom i 1881 da parlamentet innførte spørretime til statsministeren. Som den tredje milepæl regnes innføringen i 1903 av statsministerens rett til å avskjedige sine ministre. Den siste store reform kom i 1918 da statsministeren fikk adgang til å be monarken om rett til å oppløse Underhuset og skrive ut nyvalg. Statsministre fra 1721        Statsminister Regjeringstid (gjenvalgt)Fargekodeforklaring for cellene i kolonnen til høyre for sluttdato:F.eks. og farget rute med et årstall i, viser til et årstall da regjeringen vant et valg (som i 1722) eller et valg som ledet til at regjeringen ble dannet (som i 1841).F.eks. grå rute med et årstall i, viser til et valgår da det ikke ble noe enkelt parti som fikk flertall i Underhuset. farget rute med en tankestrek, viser til dannelsen av en flertallsregjering uten at det var avholdt et nytt valg. grå rute med en tankestrek, viser til dannelsen av en mindretallsregjering eller koalisjonsregjering uten at det var avholdt et nytt valg. Ministerposter PartiRobert Walpole17211742 Whig Spencer Compton 1742 1743 Whig døde mens han var statsministerHenry Pelham 1743 1754 Whig døde mens han var statsministerThomas Pelham-Holles 1754 1756 Whig William Cavendish 1756 1757 Whig Thomas Pelham-Holles17571762 Whig John Stuart 1762 1763 Tory George Grenville 1763 1765 Whig Charles Watson-Wentworth 1765 1766 Whig William Pitt den eldre 1766 1768 Whig Augustus FitzRoy 1768 1770 Whig Frederick North 1770 1782 Tory Charles Watson-Wentworth 1782 1782 Whig døde mens han var statsministerWilliam Petty 1782 1783 Whig William Cavendish-Bentinck 1783 1783 Whig William Pitt den yngre 1783 1801 Tory Henry Addington 1801 1804 Tory William Pitt den yngre 1804 1806 Tory døde mens han var statsministerWilliam Grenville 1806 1807 Whig William Cavendish-Bentinck 1807 1809 Tory Spencer Perceval 1809 1812 Tory døde mens han var statsministerRobert Jenkinson18121827 Tory George Canning 1827 1827 Tory døde mens han var statsministerFrederick John Robinson 1827 1828 Tory Arthur Wellesley 1828 1830 Tory Charles Grey 1830 1834 Whig William Lamb 1834 1834 Whig Arthur Wellesley 1834 1834 Tory Robert Peel 1834 1835 Konservativ William Lamb 1835 1841 Whig Robert Peel 1841 1846 Konservativ Lord John Russell 1846 1852 Whig Edward Smith-Stanley 1852 1852 Konservativ George Hamilton-Gordon 1852 1855 Konservativ(Peelitt) Henry John Temple 1855 1858 Whig Edward Smith-Stanley 1858 1859 Konservativ Henry John Temple 1859 1865 Liberal døde mens han var statsministerJohn Russell 1865 1866 Liberal Edward Smith-Stanley 1866 1868 Konservativ Benjamin Disraeli Konservativ 1868 1868 William Gladstone Liberal 1868 1874 Benjamin Disraeli Konservativ 1874 1880 William Gladstone Liberal 1880 1885 Robert Gascoyne-Cecil 1885 1886 Konservativ William Gladstone Liberal 1886 1886 Robert Gascoyne-Cecil 1886 1892 Konservativ William Gladstone Liberal 1892 1894 Archibald Primrose 1894 1895 Liberal Robert Gascoyne-Cecil 1895 1902 Konservativ Arthur Balfour 1902 1905 Konservativ Henry Campbell-Bannerman 1905 1908 Liberal Herbert Asquith19081916 Liberal David Lloyd George 1916 1922 Liberal Bonar Law 1922 1923 Konservativ Stanley Baldwin 1923 1924 Konservativ Ramsay MacDonald 1924 1924 Labour Stanley Baldwin 1924 1929 Konservativ Ramsay MacDonald19291935 Labour National Labour Stanley Baldwin19351937 Konservativ Neville Chamberlain 1937 1940 Konservativ Winston Churchill 1940 1945 Konservativ Clement Attlee 1945 1951 Labour Winston Churchill 1951 1955 Konservativ Anthony Eden 1955 1957 Konservativ Harold Macmillan 1957 1963 Konservativ Alec Douglas-Home 1963 1964 Konservativ Harold Wilson 1964 1970 Labour Edward Heath 1970 1974 Konservativ Harold Wilson 1974 1976 Labour James Callaghan 1976 1979 Labour Margaret Thatcher Konservativ19791990 John Major 1990 1997 Konservativ Tony Blair Labour19972007 Gordon Brown Labour 2007 2010 David Cameron Konservativ 2010 2016 Theresa May Se også Theresa Mays regjering Konservativ 2016 2019 Boris Johnson Se også Boris Johnsons regjering Konservativ 2019 2022 75px|Liz TrussLiz Truss Se også Liz Truss' regjering Konservativ 2022 2022 75px|Rishi Sunak Rishi Sunak Se også Rishi Sunaks regjering Konservativ 2022 2024 Keir Starmer Se også Keir Starmers regjeringLabour 2024 2026 Andy Burnham Se også Andy Burnhams regjeringLabour 2026 Statsminister Regjeringstid (gjenvalgt) Ministerposter Parti

Se også Liste over lordkanslere i Storbritannia fra 1068 til vår tid

Referanser

Litteratur Bøker

Øivind Bratberg og Hans Olav Lahlum: Britiske statsministre 1900–2015. Fra lord Salisbury til David Cameron, Oslo: Cappelen Damm, 2015. ISBN 9788202479831

Artikler

Eksterne lenker Past Prime Ministers, gov.uk Prime Ministers and Politics Timeline, BBC

Statsministre

Storbritannia