Norsk adel har eksistert både i middelalderen og i nyere tid. Adelen i Norge utviklet seg først som lendmenn og hird for kongen, men både lavadel og høyadelige ætter ble svekket av Svartedauden, og aristokratiet forsvant gradvis etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660. Grunnloven av 1814 forbød nye adelstitler og privilegier, og i 1821 ble alle adelstitler opphevet, bortsett fra noen få unntak.
Historikk Den opprinnelige norske adelen fra høymiddelalderen gikk i stor grad ned i bondestanden etter svartedauden 1349–1350, således var det fint lite igjen av norske stormenn på begynnelsen av 1400-tallet. Enn videre ble den resterende norske adelen utarmet i løpet av 1500-tallet, med redusert antall, rikdom og innflytelse.Sverre Bagge und Knut Mykland: Norge i dansketiden. Oslo 19983 s. 90. Kong Frederik I ønsket å gi danske adelsmenn rettigheter i Norge. Det norske riksrådet holdt tilbake anerkjennelsen av den nye kongen. Selv om han ble kronet i København 5. august 1523, ble ikke det norske anerkjennelsesdokumentet (håndfestingen) utstedt før i november 1524. Ved herredagen i København i 1536 ble det norske riksrådet avskaffet, og selv om Norge fortsatte å være et eget kongerike,«Konge til Danmark og Norge» forble det deretter oppfattet som enhver dansk provins og underlagt kongen og det danske riksrådet i København.Norgesartikkelen Flere unionskonger lot seg hylle av den norske adelen, blant annet på Akershus festning.
Betegnelsen adel var ikke brukt i den norske middelalderen, og ble tatt i bruk senere, selv om samfunnsgruppen var den samme. Betegnelsen uradel ble lansert på 1800-tallet under påvirkning av tyske slektsforskere.Jacob Grimm, Deutsches Wörterbuch «erst im 19. jh. gebraucht zur bezeichnung ältesten adels.» («i bruk bare fra det 19. århundre for å betegne den eldste adelen»), sitert fra Karl Friedrich Eichhorn (1821, 1827).
For å styrke eneveldet av 1660, ble det i 1671 innført et nytt system med grevetitler og friherretitler i tillegg til adelsklassen. Et par utenlandske adelsmenn ble gitt titler til norske områder.Markgrever av henholdsvis Lister (1709) og Mandal (1710), se Thiset og Wittrup side 174 og 186–187. Friherretittelen avløses senere av tittelen «baron». To grevskaper blir skapt: Laurvigen i 1671 for kongens sønn Ulrik Fredrik Gyldenløve, og Jarlsberg i 1673 for Peder Schumacher, bedre kjent som Griffenfeld. Etter at sistnevnte ble dømt for høyforræderi i 1678, ble grevskapet solgt til Gyldenløve, som solgte det videre til baron Gustav Wilhelm von Wedel som fikk tittelen greve Wedel-Jarlsberg. Et baroni i Rosendal ble opprettet i 1678 for Ludwig Rosenkrantz, som hadde giftet seg med en norsk adelskvinne, Karen Mowat, som arvet store eiendommer.
Tildelingene av adelskap under eneveldet skjedde, stort sett, ved at den som ønsket adelskapet satt inn et større pengebeløp i kongens privatkasse blant annet Anker, Gyldenkrantz og LøvenskioldFabritius, Albert: Danmarks Riges Adel, Kbh. 1946, side 52 m.fl. Unntatt fra dette er adelskap som belønning, slik som til Cort Adeler og Tordenskiold.
De fleste nålevende slekter i Norge som har adelig opprinnelse, kan føre sin historie tilbake til særlig Danmark, Slesvig og Holsten.
Grunnloven av 1814 forbød utnevnelse av ny adel,Grundloven § 108. og de siste adelige privilegiene ble gradvis avskaffet med Adelsloven av 1821.Lov, angaaende Modificationer og nærmere Bestemmelser af den Norske Adels Rettigheder. 1. august 1821.
Adel i middelalderen Årsakene til at noen norske middelalderætter fikk framstående posisjoner i samfunnet gjennom flere generasjoner, kan ikke alltid kartlegges. Årsakene kan være slikt som samling av store jordeiendommer, lokalt etablerte høvdings- og lederposisjoner samt spesiell nærhet til konger som rådgivere og i krigstjeneste.
Særlig titler som ridder, væpner, lendmann og baron, ble tildelt for tjenester til kongen. Lendmannen fikk rett til et landområde (len) og også rett til å inndrive skatter. Dette systemet minner om baroniene i det tyske og engelske adelssystemet.
Slektene Bolt, Losna, Smør, Galle, Galte (senere feilaktig tillagt navnet Galtung), Benkestok og Kane er blant norske adelsslekter kjent fra middelalderen.
Stamfaren til ætten Galte skal være Gaut på Ænes i Hardanger, født cirka 1100. Han var lendmann og hans antatte sønn Jon Gautsson var lendmann hos kong Magnus Erlingsson.
Stamfaren til slekten Bolt antas å være Alv Sigerstad, som holdt til på gården Sigerstad i nåværende Fredrikstad.
Fra 1277 blir det bestemt at lendmannen skal kalles baron. Dette kan ha vært resultatet av hyppig kontakt med England og Skottland. I 1308 avskaffet Håkon V barontittelen.
I Norge ble slike titler tildelt som personlige æresbevisninger, og de ble i mindre grad knyttet til landområder. Så lenge lendmannen giftet seg innen sin egen stand, gikk tittelen i arv til den eldste sønnen. Militær makt og velstand var viktigere enn formelle adelstitler. Allianser og ekteskap på tvers av de ledende familiene var den vanlige måten å sikre den sosiale posisjonen på.
Minst tre nålevende slekter har av enkelte blitt knyttet til adelig status før enevoldstiden, fra 1800-tallet til dels omtalt med det nyere begrepet «uradel».
Galtung – dagens slekt mottok i 1648 en adelsstadfesting av den dansk-norske unionskongen, men har ikke kjent tilknytning til eldre personer kalt Galte, senere feilaktig tillagt navnet Galtung. Skanke, (Skancke, Schanche og flere former) fra Jemtland som noen hevder nedstammer fra den norske kongeslekten på øya Man, uten å kunne påvise noe slikt. Paus – slektens antagelige stamfar ifølge genealogen S.H. Finne-Grønn var kanniken Hans Olufsson (død 1570), som hadde personlig, altså ikke arvelig, adelig rang. Kanniken var i følge Finne-Grønn etter alt å dømme farfar til slektens eldste sikkert påviselige stamfedre, prestebrødrene Hans Povelsson Paus den eldre (1587–1648) og Peder Povelsson Paus (1590–1653). Etterkommerne var prester og jurister på 16- og 1700-tallet. I 1923 ble trelastarvingen Christopher Tostrup Paus tildelt tittelen greve av pave Pius XI, etter å ha gitt store donasjoner til den katolske kirke. Han bodde i Roma og i Sverige, der han var med i den svenske Ointroducerad adels förening.
Betitlet adel i Norge Markgrevskap Marki av Lista Marki av Mandal Grevskap Grevskap av Larvik (af Laurvig eller Laurwigen) Grevskap av Jarlsberg (tidligere Griffenfeldt og Tønsberg) Baroni Baroniet av Rosendal
Adel i Norge i middelalderen Aspaætten Aspenäsætten Benkestok Biskopætten eller Manvikætten Blix Bolt Botner Bratt Båt Dal Darre Flemming Galte Gjesling eller Eldjarn (Sandbuætten). Gyldensø Handingmann (Rosensverd) Kamp Kane Kruckow-ætten Kusse Losnaætti Mowat Norweger Orm Paus Pust Randal (Jon Tommessons ætt) Rustung, Brandrøk eller Tronds Rytter Rømer Sinclair Skaktavl Skanke Smør Solle Soop Sparre (Ridder Malis Sparres ætt) Stumpe Sudrheimætten Talgjeætten Teiste Tjøttaætten Tre Rosor Walkendorf
Dansk uradel i Norge En del danske adelsslekter hadde medlemmer som i kortere og lengre tid hadde opphold og embeter i Norge. Blant de framstående er: Akeleye von Arenfeldt. Bille Bildt Bjelke Galskyt Gjedde Gyldenstierne Huitfeldt Iuel Kaas (herunder Munthe-Kaas) Rosenkrantz Ulfeldt – innvandret på 1600-tallet Urne – innvandret på 1600-tallet Urup – innvandret på 1500-tallet
Slekter med adelsbrev eller adelspatent fra dansk-norske unionskonger Adeler – adelspatent 1666 - opprinnelig navn Adelaer Bagge (av Holmgård og Borregård) – adelsbrev av Frederik II 1582. Benzon. Bergheim Bille - adlet linje i 1679 Blixencrone – adelspatent 1712 - opprinnelig navn Blix Blixenskiold – adelspatent 1749 - opprinnelig navn Blix Borch — adlet 1749 Dalepil. Adelsbrev 1506 for Anders Svendsen. Egeren. Adelsbrev 1497 for Niels Madsen i Norge. Green av Rossø. Adelsbrev 1487 for Oluf Lauritssøn Green. Utddød 1614. Green av Sundsby. Adelsbrev 1540-årene for Reier Reiersen. Utddød på 1800-tallet. Gyldenkrantz opprinnelig navn Geelmuyden Gyldenpalm opprinnelig navn Hagerup Heubsch – adlet 1691 – friherrer i Tyskland Holberg Hummer – Frihet og frelse i 1532. de Falsen – adelspatent 1758 - opprinnelig navn Fallesen Galtung, admiralen Laurits Galtung (1610–1661) fikk en adelsstadfesting 1646-48 Kalips – brevadlet 1550 von Kløcker – adlet 1760 Knagenhjelm – adlet 1721 - opprinnelig navn Knag Lystrup - adlet 1549 Løvenskiold – adlet 1739 - opprinnelig navn Leopoldus von Munthe af Morgenstierne – adlet 1755 og påsto tidligere adelskap - opprinnelig navn Munthe Nordbagge – Frelse- og våpenbrev 1488 Roepstorff – adlet 1701 Rosenheim opprinnelig navn Toller Rosenvinge – adlet 1505 de Schouboe de Stochfleth Svanenhielm opprinnelig navn Seehusen Sundt – adlet 1733 Tordenskiold opprinnelig navn Wessel Tordenstjerne – adlet 1505 og fornyet 1734 Treschow – adlet 1812 - opprinnelig navn Treskomaker Ulricsdal (Vagel) – adlet 1782 Werenskiold – adlet 1717 - opprinnelig navn Wernersen von Wessel opprinnelig navn Wessel von Westervick opprinnelig navn Irgens Wibe (Vibe, de Vibe) – adlet 1634 Wleugel – adlet 1782
Anerkjente utenlandske adelsslekter Anker – Naturalisationspatent 1778 og 1798, påsto uten bevis å stamme fra svensk adel - opprinnelig navn Ancker. von Ansbach. von Arenstorff. Naturalisationspatent 1670 for general Friedrich von Arenstorff (1626-1689). Kom til Norge med oberstløytnant Heinrich von Arenstorff til Vernø-kloster (Et. 1669-1712). Også skrevet: von Arensdorph. von Arnold. Kom til Norge ca. 1660 med generalmajor Johan von Arnold til Borgestad (1638-1709). Aubert – fransk, adlet 1612, naturalisert. Augustin. Uradel fra Mechlenburg. Kjent i Norge 1404 med Peder Augustin. von Blücher. Naturalisationspatent 1777. Kom til Norge med generalmajor Gottfried Carl Wilhelm Gottlob von Blücher. le Normand de Bretteville (Bretteville) – fransk, naturalisert 1804 de Cicignon Hoff-Rosencrone – bøhmisk slekt, naturalisert 1779, baron 1812 von Lowzow – mecklenburgsk, naturalisert 1777. von Lützow – tysk (ubevist ifølge Huitfeldt-Kaas) Matheson – skotsk, kom til Norge med major Jacob Matheson som overlevde slaget ved Kringen 1612, dansk-norsk grever. Trampe – pommersk, «riksgrevelig» 1735, dansk greve 1743 von Staffeldt – pommersk, naturalisert 1777 von Wedel (senere Wedel-Jarlsberg) – naturalisert som friherre 1681 og lensgrevepatent 1684
Slekter adlet av embete/rang Motzfeldt – Peter Nicolay Motzfeldt var generalmajor før 1730 Reichwein – generalmajor Georg von Reichwein, rangadlet i 1655 Rosing – Hans Rosing oppnåde adelskap ved rang som biskop i 1664 von Ræder (von Rhäder) – Johan Georg Ræder i 1683 Sibbern – stamfar var brigader generalmajor Carsten Sibbern, rangadlet i 1730. von Storm – oberstløytnant Balthasar Storm ble rangadlet i 1670, hans sønn generalmajor Arvid Christian Storm kom til Norge i 1674. von Todderud – Rangadlet 1760 med generalmajor Peder Gulbrandsen von Todderud. Utdødd 1865. de Tonsberg – Rangadlet på 1600-tallet med Mathias de Tonsberg. Utdødd 1770.
Utenlandsk ikke-naturalisert adel i Norge Barclay de Tolly. muligens livlandsk adel. Kom til Norge med premiemajor Stephan Barclay de Tolly (1677-1732). de Besche. Kom til Norge 1650 med kanonstøper Peter de Besche (1618-1692). Bjelke (samme som den svensk slekten Lilliebielke) Bratt af Höglunda von Brømbsen. Uradel fra Livland. Kom til Norge 1795 med premierløytnant Hans Henrich Christopher von Brømbsen (1772-). H.J. Huitfeldt-Kaas ansåg slektens påstand som ubevist. von Bülow von Ditten von Clausewitz Ref.(Danske og norske Officerer 1648–1814) av J.C.W. Hirsch og K. Hirsch.Samlet register side 84. Bind 3-1 side 52. von Clausewitz, Fredrik Karl von Clausewitz, Gottlob Peter Coucheron de Créqui dit la Roche' af Geijerstam. Adlet 1773 i Sverige. Kom til Norge 1905 med Gösta af Geijerstam (1888-1954).