miniatyr|Frimurerlogen i Trondheim. thumb|220px|Den norske Frimurerordens lokaler i Oslo.
Den Norske Frimurerorden ble etablert 24. juni 1891 av seks frimurerloger. Ordenen arbeider etter «det svenske system», og har en klar kristen profil. Den eldste av de seks frimurerlogene ble grunnlagt 24. juni 1749 på Ladegårdsøens Hovedgård, bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Logens navn var St. Olai Loge, oppkalt etter Olav den hellige.
For å bli medlem må man være fylt 21 år, være mann med et godt omdømme, ha en ordnet økonomi, gi sin tilslutning til den kristne tro (uten at det stilles krav til spesielle dogmer eller retninger) og bli anbefalt av minst to frimurere.
Det svenske system består av elleve grader og arbeider i tre skifter. St. Johanneslogene, som også kalles «det blå frimureri», arbeider i de tre første gradene. St. Andreaslogene, som også kalles «det røde frimureri», arbeider fra fjerde til sjette grad. De seks høyeste gradene (kapitelgradene) omfattes av stewardslogene, provinciallogene og Den Norske Store Landsloge. Stewardsloger av andre orden arbeider i syvende grad, mens stewardsloger av første orden arbeider i syvende og åttende grad. Provinciallogene arbeider fra syvende til tiende grad, og styres av en provincialmester av ellevte grad. Ellevte grad tildeles også alle brødre som er valgt inn i «Det Høye Råd», samt en rekke av ordenens høyeste embetsmenn. Stormesteren blir valgt av «Det Store Råd» som består av alle brødre med XI grad.
«Stamhuset» ved siden av Stortinget i Oslo er ordenens hovedsete. Her ligger Den Norske Store Landsloge og her har ordenens stormester, samt «Det Høye Råd» sine kontorer. Ordenen hadde anslagsvis 14 500 medlemmer i 2022.
De eldste losjene i Norge
Losjen «St. Olai» (1749) Den første frimurerlosjen i Norge var St. Olai Loge. Mange losjer i frimurerordenen har denne losjen som moderlosje. I 1780 skiftet losjen navn til St. Olaus til den hvide Leopard.
St. Olai Loge ble grunnlagt i 1749 i Christiania av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, sannsynligvis med den danske Kong Fredrik V tilstede. Moderlosjen til St. Olai Loge er den danske losjen St. Martin, og losjen var frem til 1818 underlagt logedirektoriet i København.
Inntil 1782 praktiserte St. Olaus t.d.h. Leopard høygradene i Den strikte observans og deretter i Det rektifiserte system. I 1818 ble losjen underlagt Den Svenska Stora Landslogen / Svenska Frimurare Orden. Deretter innførte St. Olai Det svenske system.
Kapitlet Dovre av den Hellige Kongelige Bue (1784–1803) Uavhengig av St. Olaus til den hvide Leopard eksisterte kapittelet Dovre i årene 1784–1803 i Christiania. Kapitlet praktiserte Royal Arch, som er det eneste høygradssystemet «Den Engelske Storlosje» anerkjenner.
Kapitlet Dovre ble grunnlagt av Conrad Clausen, eier av Bærums Jernverk, verkseier Haagen Nilson og Peter Vogt Nilson. Grunnleggerne hadde en patent fra den engelske storlogen som i 1751 ble grunnlagt i opposisjon mot den første engelske storlosje fra 1717. Patentet var datert den 21. august 1784, og logen ble innviet den 6. desember 1784.
Kapitlet hadde 24 medlemmer. Bernt Anker, som også var ordførende mester i St.Olaus t.d.h. Leopard, var i denne forbindelse utnevnt til Superintendant for Holy Royal Arch in Denmark and Norway. Andre sentrale medlemmer var Peder Anker, Peter Collett, John Collett og jurist Enevold Falsen.
I Den Norske Frimurerordens museum finnes et skjødeskinn fra kapitlet Dovre, som har tilhørte Bernt Anker.
Den Norske Store Landsloge (1891) Den Norske Frimurerorden ble opprettet under navnet «Den X frimurerprovins» den 24. juni 1891, og bestod da av fire St. Johannesloger, en St. Andreasloge og en Stewardsloge av første orden.
Stewardsloge nr. 1 av første orden (VII-VIII grad) ble grunnlagt i 1856, underlagt Sverige som den IX frimurerprovins, og med Carl XV som stormester eller Viseste Salomo Vicarius (V.S.V.).
I 1870 ble stewardslogen opphøyet til provincialloge.
Den 24. juni 1891 ble provinciallogen opphøyet til Den Norske Store Landsloge. Norge ble da «den X frimurerprovins» med kong Oscar II som V. S. V. i både den IX (Sverige) og X provins (Norge).
thumb|center|560px| Den Norske Frimurerordens stamhus i Nedre Vollgate 19, Oslo.
Den Norske Frimurerorden (1937)
thumb|St Georgskorset er et frimurersymbol i Det svenske system og er et varemerke registrert 2011 av Den Norske Frimurerorden. Den 18. mars 1937 ble «Den X frimurerprovins» omdøpt til «Den Norske Frimurerorden». Ordenen omfatter per 2026 96 losjer; 1 deputasjonslosje og 26 broderforeninger. Broderforeningene arbeider etter de samme retningslinjer som losjene, men kan ikke oppta nye medlemmer direkte. I tillegg finnes det per 2026 34 frimurergrupper som først og fremst har sosiale sammenkomster med foredrag, og med svært enkle seremonielle innslag. Det finnes også 19 Fiducia-grupper (grupper for eldre og enker).