Dansk tilhører de østnordiske språkene og brukes av rundt seks millioner mennesker, dvs. befolkningen i Danmark, men også av et mindretall i Sydslesvig, og det undervises i dansk på Færøyene og Grønland.<ref>«dansk», hentet fra Wayback Machine</ref> Språket er sterkt påvirket av nedertysk.
Typiske egenheter Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del vokalendringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som IPA [ɛ] eller [æ]/SAMPA [{] eller [E], og mange historiske diftonger har blitt til monoftonger, for eksempel har «stein» gått over til «sten»; norrønt brauð er - som på norsk - blitt «brød».«bread», etymonline]</ref>
Varighetsforskjellene i norrønt mål, som utviklet seg til tonelag i norsk og svensk, uttrykkes i dansk med såkalt stød («støt»),Gundersen, Dag; Jensen, Jørgen Nørby: «dansk» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra et tilnærmet stemmebåndslukke som oppstod i Danmark i middelalderen, og er ukjent sør for «støtgrensen», som på Sjælland følger en dyp og bred grøft som Christian 4. fikk gravd for å beskytte sitt jaktvilt på krongodset<ref>[https://dialekt.ku.dk/dialekter/dialekttraek/stoed/ Danske dialekttrekk: Stød - «viltbanegrøften».Nordeuropas største viltbane, Præstø arkiv Ved hjelp av tonelag på norsk og «støt» på dansk uttales «lammet» (= sauen) annerledes enn «lammet» (= paralysert) på både dansk og norsk. Tilsvarende støtfenomener er kjent fra noen språk i Sibir, og britiske dialekter har paralleller til vestjysk stød foran ustemt konsonant. Også i lettisk, litauisk, gamle rhinske og flamske dialekter, i retoromansk og enkelte gamle franske og norditalienske dialekter, og i Norge i østerdalsmål finnes lignende innslag i uttalen.Ejskjær, Inger; Lund, Jørn: «danske dialekter» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 12. juli 2024 fra
Historiske forhold Med hanseatene ble nedertysk lingua franca'' i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. I likhet med norsk fikk dansk mange lånord fra nedertysk.
Dansk og norsk Etter at Norge ble forent med Danmark ved Kalmarunionen, ble dansk gradvis felles skriftspråk. Ved reformasjonen i 1537 tok dansk over som kirkespråk, og dermed også som skolespråk. Rundt 1600 var det i tillegg blitt rettsspråk.«Mellomnorsk og dansk i Norge» Ettersom Norge også var blant de siste landene i Europa som fikk et boktrykkeri (i 1643),Rannem, Øyvin; Borgersen, Odd; Kalleklev, Katrine: «boktrykkerkunst» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. juli 2024 fra var det bøker trykt utenlands - oftest i Danmark, på dansk - som var tilgjengelige.
Dansk påvirkning er tydelig i koinéspråket «dannet dagligtale», og i riksmål, den gamle formen av bokmål før fornorsking.
I 1948 foretok dansk skriftspråk en tilnærming til norsk og svensk ved å innføre bokstaven «å» som hittil ble skrevet «aa».«dansk», hentet fra ''Wayback Machine Stedsnavn som Århus kan fortsatt staves «Aarhus» om dette foretrekkes.
Dansk tellemåte Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet, der man tenker i snes. «Halvtredje», «halvfjerde» og «halvfemte» er eldre betegnelser for henholdsvis 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk «halvannen» med betydningen 1½). 50: halvtredsindstyve (halvtreds) = 2½ x 20 (eldre: halvtredje sinde tyve) 60: tresindstyve (tres) = 3 x 20 (eldre: tre sinde tyve) 70: halvfjerdsindstyve (halvfjerds) = 3½ x 20 (eldre: halvfjerde sinde tyve) 80: firsindstyve (firs) = 4 x 20 (eldre: fire sinde tyve) 90: halvfemsindstyve (halvfems) = 4½ x 20 (eldre: halvfemte sinde tyve)
Referanser
Se også norsk Sydslesvig Sjællandsk Jysk Den danske Rimkrønike Europa
Eksterne lenker Danish - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA). Det danske sprog i Sydslesvig ''Ordbog over det danske sprog
Kategori:Germanske språk Kategori:Språk i Danmark Kategori:Språk på Færøyene Kategori:Språk på Grønland Kategori:Språk på Island Kategori:Språk i Tyskland Kategori:Den europeiske unions offisielle språk Kategori:Portal:Færøyene/artikler