Afghanistan, offisielt Det islamske emiratet Afghanistan, er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder.
Sammendrag Afghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre.
Den politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som afghanere på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893.
På slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Republikken Afghanistan 1973 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Kong Zahir Shah satt imidlertid sammenhengende ved makten fra 1933. I 1973 ble han styrtet ved et kupp. Fra 1973 til 1978 var Afghanistan republikk med Mohammed Daoud Khan som president. Han innførte en rekke moderniserings-refomer.
Siden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger med stor grad av utenlandsk innblanding. Et kommunistisk kupp mot Daoud Khan i 1978, der Afghanistan ble Den demokratiske republikken Afghanistan, skapte ikke bare uro i befolkningen, men også innad i kommunistpartiet, med intern splid om makten. Drapet på president Taraki i september 1979 utløste ny uro, og førte til den sovjetiske invasjonen desember 1979. Babrak Karmal ble innsatt som ny president av Sovjetunionen.
I 1980-årene kjempet en rekke grupperinger av mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene og Karmals regime med store våpenleveranser. I 1989 trakk Sovjetunionen sine styrker ut av landet. Det sovjetisk-støttede regimet fortsatte å styre i Kabul, men mistet raskt kontrollen over resten av landet til mujahedin. Krigen mot kommunistregimet fortsatte. Da Sovjetunionen brøt sammen hadde ikke regjeringen lenger noen å støtte seg til, og i april 1992 ble Kabul inntatt og kommunistregimet styrtet. Mujahedin innsatte Burhanuddin Rabbani som president. De forskjellige mujahedingrupperingene, med base i hver sine deler av landet, begynte straks å kjempe mot hverandre om makten. Borgerkrigen fortsatte, denne gangen gruppe mot gruppe.
Den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban, som oppsto i 1994 som en reaksjon mot den nye borgerkrigen, tok kontroll over 3/4 av landet og Kabul i 1996. De innførte en radikal tolkning av islam og styrte landet etter sharia med strenghet. Afghanistan ble et lukket land, der kvinnene mistet alle rettigheter og måtte bære burka, mens mennene ble påbudt å gå med skjegg, bønnetidene ble strengt overholdt, offentlig halshogging for brudd på sharia ble innført, og all "vestlig" teknologi ble forbudt. I mars 2001 ble den 53 meter høye Budda-statuen, som hadde stått i Bamiyan siden før-muslimsk tid, -og sto på verdensarvlisten-, sprengt i biter av Taliban fordi de mente den var blasfemisk.
Taliban møtte under hele perioden motstand fra Nord-Alliansen i den stadig mindre delen av landet som Taliban ikke kontrollerte. Taliban lyktes med å drepe alliansens populære leder Ahmed Shah Massoud i et spektakulært terror-anslag 9. september 2001, noe som var et hardt slag mot Nord-Alliansen.
Etter terrorangrepet 11. september 2001 i USA invaderte USA, med støtte fra flere NATO-land, Afghanistan i oktober 2001, ettersom Taliban-regimet nektet å utlevere Osama Bin Laden, leder av al-Qaida, som var hovedmistenkt for terrorangrepet. Invasjonen ble sett på som del av den amerikansk-ledede krigen mot terror. NATO lyktes raskt, i samarbeid med Nord-Alliansen, å okkupere landet og styrte regimet. Taliban ble midlertidig kraftig svekket, men bygget seg opp igjen og førte geriljakrig i samarbeid med andre radikale islamistgrupper. Hamid Karzai, som ble innsatt som interim-president allerede i juni 2002, ble valgt til republikkens første president, og satt til 2014. Ashraf Ghani Ahmadzai vant valget i 2014 og satt som president fram til han flyktet fra landet i 2021 ettersom Taliban overtok Kabul.
I september 2020 pågikk det forhandlinger mellom den afghanske regjeringen og Taliban om et samarbeid for å gjøre slutt på den blodige konflikten som har vedvart siden invasjonen i 2001. Afghanistan har vært herjet av krig sammenhengende siden 1979, i over 40 år. I august 2021 innledet Taliban en storoffensiv der de på kort tid erobret stadig flere av landets provinser, og også inntok hovedstaden Kabul 15. august. I Panjshir-provinsen klarte styrker lojale til det gamle regimet å beholde kontrollen i noen uker til, men i september overtok Taliban også denne provinsen, og det ble rapportert at motstanden stort sett hadde stilnet, og at lederne for motstanden hadde forlatt landet.
Afghanistan er et av de fattigste og minst utviklede landene i verden. Afghanistan sto for rundt 85 prosent av den globale opiumsproduksjonen i 2020, og forsynte rundt 80 prosent av alle opiatbrukere i verden.https://www.unodc.org/documents/data-and-analysis/Afghanistan/Afghanistan_brief_Nov_2021.pdf Taliban forbød opiumsdyrking i 2022, som førte til at opiumsproduksjonen falt med 95%. Opiumsproduksjonen i Afghanistan har økt igjen med 19 prosent i dyrkingsareal i 2024 sammenlignet med 2023.https://www.unodc.org/unodc/en/press/releases/2024/October/afghanistan_-opium-cultivation-increased-by-19-per-cent-in-second-year-of-drugs-ban--according-to-unodc.html
Afghansk mynde er en type familiehund som har opprinnelse i Afghanistan.https://www.carealotpets.com/dog-breeds-AKC-Afghanhound.aspx
Afghanistan er rangert som det verste stedet i verden å være kvinne i.https://tolonews.com/opinion/i-met-taliban-women-were-first-speakhttps://www.amnestyusa.org/updates/the-worlds-worst-places-to-be-a-woman/https://www.afghanaid.org.uk/appeal/ripples-of-change
Etymologi Navnet Afghanistan betyr bokstavelig talt «afghanernes land». Endeleddet -stān er her det persiske uttrykket for «land». Ordet afghaner forstås i denne sammenheng ikke som det moderne uttrykket for statsborgere av Afghanistan, men det viser spesielt til pashtunerne og deres tilhørende stammer. Disse blir omtalt som afghanere i det persiske språket og på tvers av nærliggende land, mens på det indiske subkontinentet brukes betegnelsen pathaner om dette folket. Pashtunere regnes som grunnleggerne av det moderne Afghanistan.
Suffikset -stan er også brukt i navnet til andre geografiske enheter, for eks. Usbekistanhttps://books.google.no/books?id=AD8mEAAAQBAJ&pg=PA66&dq=stan+%22land+of+the+uzbeks%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjy_qXRw7fyAhWGQvEDHcmxCwwQ6AEwAnoECAsQAg#v=onepage&q=stan%20%22land%20of%20the%20uzbeks%22&f=falsehttps://books.google.no/books?id=yEOhFg5tGIcC&pg=PA229&dq=stan+%22land+of+the+uzbeks%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjy_qXRw7fyAhWGQvEDHcmxCwwQ6AEwAHoECAQQAg#v=onepage&q=stan%20%22land%20of%20the%20uzbeks%22&f=false, Kurdistanhttps://books.google.no/books?id=nzlcAAAAQAAJ&pg=PA355&dq=stan+%22land+of+the+kurds%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiT5bGHw7fyAhUSSPEDHV2yBGcQ6AEwB3oECAYQAg#v=onepage&q=stan%20%22land%20of%20the%20kurds%22&f=falsehttps://books.google.no/books?id=sl0BAAAAQAAJ&pg=PA10&dq=stan+%22land+of+the+kurds%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiT5bGHw7fyAhUSSPEDHV2yBGcQ6AEwAXoECAQQAg#v=onepage&q=stan%20%22land%20of%20the%20kurds%22&f=false og Turkmenistanhttps://books.google.no/books?id=ufkFEAAAQBAJ&pg=PT1735&dq=stan+%22land+of+the+turkmen%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjw7L-5w7fyAhWAS_EDHQuiBaAQ6AEwAnoECAgQAg#v=onepage&q=stan%20%22land%20of%20the%20turkmen%22&f=falsehttps://books.google.no/books?id=6vXVDwAAQBAJ&pg=PA52&dq=stan+%22land+of+the+turkmen%22&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjw7L-5w7fyAhWAS_EDHQuiBaAQ6AEwAHoECAMQAg#v=onepage&q=stan%20%22land%20of%20the%20turkmen%22&f=false.
I 1801 ble navnet Afghanistan nevnt offisielt for første gang i den anglo-persiske fredsavtalen i forbindelse med de pashtunske bosetningene. Før det hadde navnet allerede blitt brukt om pashtunerne i de chagataiske memoarene til Babur i det 16. århundre, men den gang i begrenset forstand ved at det kun dreide seg om pashtunere bosatt sør for Kabul. Frem til det 19. århundre ble navnet bare brukt om de tradisjonelle landområdene til pashtunerne, mens riket som helhet var kjent som kongeriket Kabul eller Kabulistan som foretrukket av den britiske statsmannen og historikeren Mountstuart Elphinstone, selv på 1900-tallet. Andre deler av landet var i visse perioder anerkjent som selvstendige kongedømmer, slik som kongeriket Balkh sent i det 18. og tidlig i det 19. århundre. Det mest kjente, historiske navnet på denne regionen er likevel Stor-Khorasan, som i flere århundrer ble brukt i den islamske og persiske storhetstiden. Nordlige og vestlige deler av dagens Afghanistan utgjorde viktige områder i det historiske Khorasan-området.
Med ekspansjonen og sentraliseringen av landet, besluttet afghanske autoriteter å vedta å utvide navnet Afghanistan til å gjelde hele kongeriket, og det viste nå til landområder som var underlagt det pashtunske Barakzai-dynastiet. Den engelske oversettelsen hadde før dette allerede dukket opp i forskjellige avtaler mellom Britisk India og Qajar-dynastiet. Afghanistan som navn på hele riket ble nevnt av Friedrich Engels i 1857. Det var først i 1919, da Afghanistan løsrev seg fullstendig fra det britiske imperiet, at navnet Afghanistan ble offisielt anerkjent av verdenssamfunnet. I landets første grunnlov av 1923 ble navnet som sådan bekreftet.
Naturgeografi
thumb|300px|Topografi Afghanistan er en innlandsstat av strategisk betydning i regionen. Den grenser til Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan i nord, Iran i vest, Pakistan i sør og Folkerepublikken Kina i øst. Afghanistan er for det meste fjellrikt, men det finnes sletter i nord og sørvest. Mindre enn 10 % av landets samlede areal ligger under 600 moh. Fjellene i Hindu Kush (opp i mot 7 500 meter høye) og Safed Koh strekker seg over store deler av landet. Det høyeste punktet er Nowshak, som ligger 7 485 moh i Hindu Kush. Elvesletten rundt Amu-Darja på grensen til Turkmenistan ligger 285 moh og er dermed det laveste punktet i Afghanistan.
Det samlede arealet på 647 500 km² gjør Afghanistan til verdens 41. største land (etter Myanmar). Klimaet varierer etter region og har en tendens til å endre seg ganske raskt. Store deler av landet er tørt, og ferskvannstilgangen er begrenset. Det finnes kun sletter langs Amu-Darja i nord og ørkenaktige områder i sørvest. thumb|Landskap i nordvestlige Afghanistan