Pennsylvania (pennsylvaniatysk: Pennsilfaani), offisielt kalt for Commonwealth of Pennsylvania (Samveldet Pennsylvania), er en amerikansk delstat som er lokalisert i de nordøstlige og midtatlantiske regionene av USA og innenfor regionen av De store sjøer. Delstaten grenser til Delaware i sørøst, Maryland i sør, Vest-Virginia i sørvest, Ohio i vest, Eriesjøen i nordvest, New York i nord og New Jersey i øst. Fjellkjeden Appalachene strekker seg gjennom midten av Pennsylvania.
Pennsylvania er den 33. største i areal, den sjette mest folkerike og den niende mest befolkningstette av USAs 50 delstater. Delstatens fem mest folkerike byer er Philadelphia, Pittsburgh, Allentown, Erie og Reading. Delstatens hovedstad er Harrisburg. Pennsylvania har kystlinje langs Eriesjøen som er 82 km lang, og en kystlinje langs munningen av Delawareelven som er 92 km lang. «NOAA Office of Ocean and Coastal Resources». Coastalmanagement.noaa.gov. Delstaten er en av de 13 opprinnelige delstater i USA. Det var kvekeren William Penn som gav området navnet Pennsylvania. Delstaten har blitt kalt for den amerikanske nasjons vugge, og både USAs uavhengighetserklæring og grunnlov ble skrevet her.
Geografi thumb|left|Fylker i Pennsylvania Pennsylvania er 274 km fra nord til sør og 455 øst til vest. «Pennsylvania geography». Netstate.com. Av en helhet på 119 282 km² er 116 075 km² landområder mens 1 269 km² er innlandsvann, og 1 940 km² er vannene i Eriesjøen. «Geography & Environment: Land and Land Use», The 2006 Statistical Abstract, US Census Bureau Det er den 33. største delstaten i areal i USA. Pennsylvania: Facts, Map and State Symbols, Enchanted Learning Pennsylvania har en 82 km lang kystlinje langs Eriesjøen«National Park Service: Our Fourth Shore» . Cr.nps.gov. 22. desember 2003. og 92 km lang kystlinje langs munningen av elven Delawareelven.
Delstatens grenser er Mason-Dixon-linjen (39° 43' N) i sør, tolvmilsirkelen ved grensen Pennsylvania-Delaware, Delawareelven i øst, 80° 31' V i vest og 42° N i nord, med unntaket av et kort segment i den vestlige enden hvor en trekant strekker seg nordover til Eriesjøen.
Pennsylvania grenser til seks andre stater: New York i nord, New Jersey i øst, Delaware i sørøst, Maryland i sør, Vest-Virginia i sørvest og Ohio i vest. Pennsylvania deler også en vanngrense med den kanadiske provinsen Ontario i nordvest over Eriesjøen. Av de opprinnelige tretten koloniene er Pennsylvania den eneste staten som ikke har grense mot Atlanterhavet.
Pennsylvania har byene Philadelphia, Reading, Lebanon og Lancaster i sørøst, Pittsburgh i sørvest, tri-cities (de tre byene) Allentown, Bethlehem og Easton i det sentrale øst (kjent som Lehighdalen), de tre byene Scranton, Wilkes-Barre og Hazleton i nordøst og Erie i nordvest. Williamsport fungerer som Pennsylvanias nordlige og sentrale region, med York og delstatshovedstaden Harrisburg ved Susquehannaelven i den sentrale regionen av delstaten.
Pennsylvania er delt i to diagonalt av rekkene til fjellkjeden Appalachene fra sørvest til nordøst. Nordvest for fjellene ligger Allegheny-platået som fortsetter inn i den sørvestlige og sørlige sentrale delstaten New York. Dette platået er så oppdelt av daler at det også virker fjellrikt. Det består av sedimentære lag som har rikelige mengder av fossiler i tillegg til naturgass og petroleum. I 1859 boret Edwin L. Drake den første oljebrønnen i USA nær Titusville i disse lagene.«Oljefunnet som forandret verden», Geo365.no «First American Oil Well», American Oil & Gas Historical Society Lignende steinlag inneholder også kull sør og øst for olje- og gassforekomstene. I det metamorfe foldede beltet blir hardt kull gravd ut nær Wilkes-Barre og Hazleton. Disse fossile drivstoffene har vært en viktig ressurs for Pennsylvania. Tømmer og melkeprodukter er også viktige næringskilder i midtstaten og det vestlige Pennsylvania. Langs kysten av Eriesjøen i nordvest er det frukt- og grønnsaksproduksjon og vinproduksjon.
Pennsylvania var åstedet for noen av de mest forferdelige økologiske katastrofene i USA. I 1889 brast South Fork-demningen etter kraftig nedbør. Den påfølgende Johnstown-flommen ødela industribyen Johnstown og drepte 2 209 innbyggere. Byen ble senere gjenoppbygd og er et stort samfunn i dag. «History of the Johnstown Flood» , Johnstown Flood Museum I 1962 tok en avdekket kullåre fyr ved Centralia og tvang til slutt nesten hele samfunnet å oppgi sin bosetning. Kullbrannen brenner fortsatt i dag og er anslått til å vare i 100 år ennå. «Centralia Mine Fire», Roadside America I 1979 kostet atomulykken ved Three Mile Island kjernekraftverk nær hovedstaden Harrisburg, selv om den ikke var så ødeleggende for lokalsamfunnet, men opprenskningen begynte i august 1979 og ble offisielt avsluttet i desember 1993 til en total kostnad på rundt 1 milliard dollar. «14-Year Cleanup at Three Mile Island Concludes». New York Times. 15. august 1993. Ulykken endret også offentlighetens syn på kjernekraft i en langt mer negativ retning.
Klima thumb|Den tåkefylt himmelranden i Pittsburgh i mars 2015 Pennsylvanias mangfoldige topografi fører til et mangfold av klimaer, skjønt hele delstaten erfarer kalde vintre og fuktige somre. Sprikende mellom to betydelige klimasoner har det meste av delstaten, med unntak av det sørøstlige hjørnet, et fuktig kontinentalklima (Köppens klimaklassifisering Dfa). Storbyområdet Philadelphia har en del karakteristika av fuktig subtropisk klima (Köppen Cfa) som dekker det meste av Delaware og Maryland i sør.
Mot det fjellrike indre av Pennsylvania er vinterklimaet markant kaldere, antallet dager med skyer øker og snøfallet er større. De vestlige områdene, særskilt steder i nærheten av Eriesjøen, kan få 250 cm med snø årlig, og hele delstaten får mye nedbør i løpet av året. Det kan også være dårlig vær fra våren gjennom hele sommeren og fram til høsten. Tornadoer eller virvelstormer skjer årlig, tidvis i stort antall, eksempelvis var det nedtegnet 30 tornadoer i 2011. «State of the Climate: Tornadoes: 2011», NCDC «Tornadoes in Pennsylvania in 2011» (med kart), TornadoHistoryProject.com
Historie Opprettelse av kolonien Se også, Provinsen Pennsylvania thumb|Rekonstruksjon av Fort Christina. thumb|Kart over provinsen Pennsylvania thumb|William Penn, utsnitt fra maleri av Frederick S. Lamb, 1909, Brooklyn Museum. Før Pennsylvania ble bosatt av europeiske kolonister var det hjemmet til urbefolkningen i området. De indianske stammene som allerede eksisterte her, var lenapefolket (også kalt for delawareindianere), susquehannockere, irokesere, eriefolket, shawneeindianere og andre stammer. «Pennsylvania Indian tribes». Accessgenealogy.com Både nederlendere og englendere krevde begge sider av Delawareelven som en del av deres koloniområder i Amerika. Paullin, Charles O, John K. Wright, red. (1932): Atlas of the Historical Geography of the United States. New York, New York and Washington, D.C.: Carnegie Institution of Washington and American Geographical Society. s. Plate 42 Swindler, William F., red (1973–1979): Sources and Documents of United States Constitutions. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications, bind 10, s. 17–23.Van Zandt, Franklin K. (1976): Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 74; 92. Nederlenderne var de første som tok områdene i besittelse, noe som har hatt sin innvirkning på Pennsylvanias historie. Van Zandt, Franklin K. (1976): Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 74.
3. juni 1631 hadde nederlenderne satt i gang bosetning på Delmarvahalvøya ved å etablere Zwaanendaelkolonien på stedet som i dag er byen Lewes. Munroe, John A. (1978): Colonial Delaware: A History. Millwood, New York: KTO Press. s. 9–12. I 1638 økte svenskene spenningene mellom de ulike europeiske kolonistene ved å etablere sin egen koloni, Nye Sverige, sentrert rundt festningen Fort Christina, i nærheten av stedet som i dag er byen Wilmington. Svenskene gjorde krav på, og for en god del også kontrollerte, den nedre regionen av Delawareelven, men bosatte kolonister i beskjeden grad. Munroe, John A. (1978): Colonial Delaware: A History. Millwood, New York: KTO Press. s. 16. McCormick, Richard P. (1964): New Jersey from Colony to State, 1609—1789. New Jersey Historical Series, bind 1. Princeton, New Jersey: D. Van Nostrand Company. s. 12.
Den 12. mars 1664 begunstiget kong Karl II av England, Jakob, hertugen av Duke med alle landområder som var inkludert i den opprinnelige bevillingen til Virginia-selskapet av Plymouth, foruten også andre områder. Denne bevillingen kom igjen i konflikt med nederlendernes krav på Nye Nederland, som også omfattet deler av dagens Pennsylvania. Swindler, William F., red (1973–1979): Sources and Documents of United States Constitutions. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 4, s. 278–280.
Den 24. juni 1664 solgte hertugen av York andelen av sin store bevilling som omfattet dagens New Jersey, til John Berkeley og George Carteret for å opprette en koloni. Dette landet var ennå ikke under britisk besittelse, men salget tok uansett deler av Nye Nederland på vestsiden av Delawareelven. Den britiske erobringen av Nye Nederland startet den 29. august 1664 da bosetningen Ny Amsterdam (som i dag er byen New York City) ble tvunget til å overgi seg under truende kanoner på britiske skip i havnen. Van Zandt, Franklin K. (1976): Boundaries of the United States and the Several States; Geological Survey Professional Paper 909. Washington, D.C.: Government Printing Office. s. 79.Swindler, William F., Editor (1973–1979): Sources and Documents of United States Constitutions. 10 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 6, s. 375–377. Erobringen fortsatte og ble fullført i oktober 1664 da britene erobret den nederlandske festningen Fort Casimir i det som i dag er New Castle. Fredsavtalen i Breda mellom Storbritannia, Frankrike og Nederlandene bekreftet den britiske erobringen den 21. juli 1667, Farnham, Mary Frances; sammenstiller (1901–1902): Farnham Papers (1603–1688). Bind 7 og 8 av Documentary History of the State of Maine. Portland, Maine: Collections of the Maine Historical Society, 2nd Series. Bind 7, s. 311, 314. Parry, Clive, red. (1969–1981): Consolidated Treaty Series; 231 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 10, s. 231. skjønt det var midlertidige revisjoner.
Den 23. september 1672, som en del av tredje anglo-nederlandske krig, gjenerobret nederlenderne Ny Amsterdam-kolonien og etablerte tre fylkesråd som ble de fylkene som eksisterer den dag i dag i dagens delstater Delaware og Pennsylvania. Den ene av disse, Upland, ble senere overført til Pennsylvania. Fernow, B., Editor (1853–1887): Documents Relative to the Colonial History of the State of New York; Bind 12–15. Albany, New York. Bind 12, s. 507–508. Dette ble delvis omgjort den 9. februar 1674 med fredsavtalen i Westminster som avsluttet den tredje krigen og omgjorde alle politiske situasjoner til status quo ante bellum. Britene beholdt de nederlandske koloniene med deres nederlandske navn. Parry, Clive. red. (1969–1981): Consolidated Treaty Series; 231 bind. Dobbs Ferry, New York: Oceana Publications. Bind 13, s. 136. Upland ble oppdelt den 12. november 1674 og opprettet således det generelle omrisset av dagens grense mellom Delaware og Pennsylvania. Armstrong, Edward; red. (1860): Record of the Court at Upland, in Pennsylvania, 1676 to 1681. Memoirs of the Historical Society of Pennsylvania, bind 7. s. 119, 198.