thumb|Psykologi er undersøkelse av menneskesinnets irrganger.
Psykologi er det vitenskapelige studiet av atferd og mentale prosesser. Psykologi studerer bevisste og underbevisste fenomener, og følelser og tanker. Det er et akademisk felt kjennetegnet av stor bredde. Psykologer søker å forstå hjernens egenskaper og alle slags fenomener knyttet til disse egenskapene. Psykologi favner biologiske/biomedisinske, kognitive, atferdsorienterte, sosiale og andre perspektiver. Psykologi blir delvis betraktet som en biologisk orientert helsevitenskap, helseprofesjon og/eller naturvitenskap, og delvis som en samfunnsvitenskap; mange av fagets grunnleggere var utdannet leger, mens andre hadde bakgrunn i humanistiske disipliner.Svartdal, F. (2009): Psykologiens forskningsmetoder. Bergen: Fagbokforlaget Psykologi har blitt kalt «faget der biologien møter samfunnet».«Usikker framtid for psykologisk institutt » Fra slutten av 1900-tallet har psykologien vært preget av en sterk nevrovitenskapelig utvikling, og viktige deler av faget har nærmet seg biomedisinsk vitenskap, særlig gjennom fremveksten av nevropsykologi som følge av mulighetene til å undersøke den levende hjernen gjennom PET-, CAT- og MR-scanning. Psykologifaget er ved siden av medisin og biologi den viktigste disiplinen innen det store forskningsområdet nevrovitenskap. I likhet med medisin er moderne psykologi et evidensbasert fag.
Psykologi er både en basalvitenskap og et anvendt fag, og har både psykiske lidelser og den såkalte normalpsykologien som tema. Faget er bredt og omfatter et stort antall disipliner som f.eks. klinisk psykologi, kognitiv psykologi, nevropsykologi/nevrovitenskap, personlighetspsykologi, utviklingspsykologi, helsepsykologi, sosialpsykologi og organisasjonspsykologi. Tradisjonelt jobber psykologer først og fremst klinisk med diagnostisering og behandling av psykiske lidelser eller med psykologisk forskning; etterhvert har psykologien også funnet en rekke andre praktiske anvendelser i samfunnet, herunder i andre helserelaterte og helsefremmende kontekster som ikke nødvendigvis handler om psykiske lidelser, innen mange ulike typer rådgivningsvirksomhet innen f.eks. organisasjoner, ledelse eller utdanning, sakkyndigoppdrag innen rettspleien og overfor ulike myndigheter, bruk av psykologiske tester, i en rekke operative sammenhenger innen f.eks. politi, militærvesen, etterretningstjenester, samfunnssikkerhet og krisehåndtering, innen det brede feltet psykologisk krigføring («psyops», «psykologiske operasjoner»), og i andre former for analyse og påvirkning av menneskers adferd og opplevelser, eksempelvis innen finans- eller reklamebransjen, og i design av brukeropplevelser. Psykologisk forskning deles gjerne i grunnforskning, som utforsker psykologiske fenomener for å forstå mekanismer og årsaker, og anvendt forskning, som har som mål å løse praktisk viktige problemer innen et bredt spekter av anvendelsesområder.Passer & Smith et al. (2009): Psychology. The science of mind and behaviour. New York: McGraw-Hill. Psykologisk fagkunnskap har i det 20. og 21. århundre fått betydelig innflytelse også i andre fag og profesjoner enn psykologien selv.
Personer med høyere utdanning i psykologi kalles i det meste av verden psykologer, mens personer som jobber klinisk oftest omtales som kliniske psykologer. I Norge er tittelen psykolog beskyttet og kan bare brukes av personer med godkjenning, senere autorisasjon, til å arbeide innen feltet klinisk psykologi; spørsmålet om bruken av psykologtittelen bør harmoniseres med den internasjonale forståelsen og språkbruken er mye diskutert i norske psykologiske miljøer. thumb|Psyke, i gresk mytologi en personifiseringen av sjelen. Maleri av Guillaume Seignac, 1900.
Etymologi thumb|right|Den greske bokstaven psi er et ofte brukt symbol for psykologien. Ordet psykologi«Psykologi», wiktionary betyr «læren om sjelen», som vil si sjelelig egenskaper, sinnelag. Det er avledet fra gresk, ψυχή, psukhé, avledet opprinnelig fra psúkhein, «puste, blåse», og utviklet seg deretter semantisk til «sjel, sinn, bevissthet, liv» eller egentlig «livsånde».Ayto, John (1990): Dictionary of Word Origins, London: Bloomsbury, s. 418. Psukhé kan også bety «sommerfugl» som var et evighetssymbol i antikkens Hellas.Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge, s. 1434 I gresk mytologi var Psyke personifiseringen av sjelen, framstilt som en liten kvinneskikkelse med vinger (se fortellingen om Cupid og Psyche).
Den andre halvleddet i ordet psykologi er -λογία, -logia, «lære, samle», avledet av λόγος, lógos, «ord, tale, fornuft».«Psychology». Online Etymology Dictionary. Det latinske ordet psychologia ble første gang benyttet av den kroatisk og latinkyndige Marko Marulić i hans bok Psichiologia de ratione animae humanae på slutten av 1400-tallet, eller tidlig på 1500-tallet.Krstic, K. (1964): «Classics in the History of Psychology – Marko Marulic – The Author of the Term ‘Psychology’». Psychclassics.yorku.ca. Den eldste kjente referansen til ordet psykologi på engelsk var ved Steven Blankaart i 1694 i The Physical Dictionary som viser til «Anatomy, which treats of the Body, and Psychology, which treats of the Soul».Steven Blankaart, s. 13 som sitert i «psychology n.» i: Colman, Andrew M., red. (2009): A Dictionary of Psychology. Oxford University Press. Oxfordreference.com Begrepet var likevel ikke bred bruk før på midten av 1800-tallet.Ayto, John (1990): Dictionary of Word Origins, London: Bloomsbury, s. 418. Sitat: «...psychiatry (first recorded in 1846), which etymologically means 'healing of the mind'.»
Historie og teoritradisjoner thumb|right|Wilhelm Wundt (sittende) med kollegaer i sitt psykologiske laboratorium, det første i sitt slag. Mennesker har til alle tider vært opptatt av psykologiske problemstillingerTeigen, K. H. (2004): En psykologihistorie. Bergen: Fagbokforlaget, men psykologien ble som fag ikke grunnlagt før på midten av 1800-tallet. Grunnleggelsen av Wilhelm Wundts (1832-1920) laboratorium i Leipzig i 1879 regnes ofte som psykologiens start som en selvstendig eksperimentell vitenskapelig disiplinPasser & Smith et al. (2009): Psychology. The science of mind and behaviour. NewYork: McGraw-Hill.. Tyskeren Hermann von Helmholtz' målinger av nerveimpulser og William James' arbeid med boken Principles of psychology ved Harvard i USA på omtrent samme tid regnes som andre avgjørende hendelser i psykologiens barndom.
Det psykodynamiske perspektivet thumb|Sigmund Freud Den østerrikske nevrologen Sigmund Freud (1856-1939) representerer med sin strukturmodell av personligheten, teori om det ubevisste sjeleliv, psykoanalyse og introspektive metode grunnleggeren og den mest innflytelsesrike personligheten innen psykodynamisk teori. Freuds teorier har vært kritisert fra mange hold, særlig på grunn av sin vektlegging av seksualitet og sin vanskelige etterprøvbarhet. Teorier som i dag ikke støttes av nyere forskning. Forskning har de siste 30 år utviklet det man kaller tredje generasjons psykologiske teorier som betegnes som kognitiv adferdsterapi og en videreutvikling av denne som kalles acceptance and commitment therapy En annen framstående skikkelse i psykodynamisk teoritradisjon og kjent arvtaker av Freuds teorier er Carl Gustav Jung (1875-1961) som utviklet en teori om arketyper og kollektiv bevissthet. I nyere utgaver av psykodynamisk teori står objektrelasjonsteori, som fokuserer på hvordan individer formes i barndommen slik at man utviser ubevisste konflikter i voksen alder, sentralt. Erik Eriksons teori om åtte aldre, som legger vekt på hvordan psykososiale konflikter kan få heldige og mindre heldige utfall i ulike faser av livet, bygger blant annet på psykodynamisk teori. I Norge har psykoanalytikere som Wilhelm Reich tidligere hatt stor innflytelse på visse deler av det psykologiske miljøet. Dynamisk Terapi
Det behavioristiske perspektivet
thumb|right|Burrhus Frederic Skinner knyttes ofte opp mot det behavioristiske perspektivet. Like etter 1900 oppsto en ny vitenskapelig retning, behaviorismen, som avviste betydningen av bevissthet i forklaring av atferdPasser & Smith et al. (2009): Psychology. The science of mind and behaviour. New York: McGraw-Hill.. Fokus skulle nå rettes mot observerbar atferd. Dette var inspirert av funn fra klassisk betinging formulert av Ivan Pavlov (1849-1936) og Edward Thorndikes (1874-1949) studier av hvordan individer kan lære fra erfaring om konsekvenser av egen atferd (kalt instrumentell betinging). Denne såkalte atferdspsykologien slo igjennom spesielt i USA. Viktige talsmenn var John B. Watson (1878-1958) og Burrhus F. Skinner (1904-1990). Behaviorismen avviste mentalistiske forklaringer av atferd, forklaringer som antar at mentale hendelser og prosesser kan forårsake atferd. Slik Skinner har uttaltSkinner, B.F. (1974). About behaviorism. N.Y.: Knopf., «mentale prosesser forklarer ikke atferd, det er simpelthen mer atferd å forklare». Behaviorismens syn på bevissthet er ofte misforstått. Typisk mente behaviorister at situasjonelle forhold (de betingelser som er vist viktige i klassisk og operant betinging) er tilstrekkelig for å forklare atferd, men bevissthet, språk og kognisjon ble ikke av den grunn avvist. En retning, ofte kalt metodologisk behaviorisme, la stor vekt på å forankre atferd og miljømessige forhold i medierende prosesser, som formidler eller overfører miljømessige forhold til atferd. Eksempelvis mente Edward C. Tolman (1886-1959) at læring foregikk ved dannelse av kognitive kart (mentale representasjoner eller modeller av virkeligheten). Tolman og Clark Leonard Hull (1884-1952) er kjent for en slik posisjon, selv om de medierende mekanismene hos Hull var annerledes enn hos Tolman. Den tenkning Tolman og Hull her la til grunn kan ses som en forløper for senere kognitiv psykologi. En annen variant av behaviorisme, Skinners radikale bahaviorisme, vektla også betydningen av forhold man ikke kan observere (kalt private hendelser), men ikke som medierende eller kausale forhold. Skinner var sterkt uenig med metodologiske behaviorister i betydningen av medierende mekanismer, og dermed av teori (slike mekanismer er teoretiske). Skinner spurte i en artikkel fra 1950Skinner, B.F. (1950). Are theories of learning neccessary? Psychological Review, Vol 57(4), 193-216.: «Er teorier om læring nødvendige?», og svarte nei. Skinner var imidlertid opptatt av bevissthet og språk. En av hans bøker, «Verbal behavior» fra 1957, handler nettopp om språk og bevissthet, og en av Skinners mest betydningsfulle artikler fra 1945Skinner, B.F. (1945). The operational analysis of psychological terms. Psychological Review, Vol 52(5), 270-277. omhandler etablering av selvbevissthet.
Det humanistiske perspektivet
På 1950-tallet kom en reaksjon mot både psykodynamisk psykologi og behaviorismen som la vekt på individers frie vilje, personlige vekst og muligheten til å finne mening i egen tilværelse. I stedet for å vektlegge ubevisste drifter og sjeleliv som psykodynamisk psykologi eller menneskelig læring som bestemt av miljøpåvirkninger som behaviorismen, fokuserte humanistisk psykologi på blant annet Abraham Maslows (1908-1970) utforskning av menneskets potensial og muligheter for å oppnå selvrealisering (selvaktualisering) gjennom sin behovspyramide tilknyttet teorier om motivasjon. En annen sentral bidragsyter innen humanistisk psykologi er Carl Rogers (1902-1987) som utviklet klientsentrert psykoterapi, som vektlegger ubetinget positiv aksept, empati og ekthet i væremåte overfor andre personer. En nyere variant av humanistisk psykologi er positiv psykologi som framhever det som skaper velvære og lykke framfor det som skaper lidelse, der blant annet Martin Seligman er en sentral skikkelse.
Det kognitive perspektivet thumb|right|Noam Chomsky er lingvist, men hans teorier om språkutvikling påvirket utviklingen av den kognitive retningen innen psykologien.