Jon Olav Fosse (født 1959) er en norsk forfatter, lyriker, dramatiker, oversetter og litteraturviter som skriver på nynorsk. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur for 2023.
Fosse er produktiv og har skrevet over sytti verk; romaner, fortellinger, 9 diktsamlinger, flere bøker for barn, essay og 40 skuespill, og han er oversatt til over femti språk. Fosses dramatikk har blitt oppført i alle europeiske land, mest i Tyskland og Frankrike, men også for eksempel i Polen, England, USA, Brasil, Australia, Cuba, Kina, Japan og Malawi. Han har også selv gjendiktet en rekke teaterstykker og skjønnlitterære bøker.Frank Johnsen/Bergens Tidende: -Eg skriv aldri sjølvbiografisk - Intervju med Jon Fosse - Aftenposten 4. november 2020 Fosse har aldri gitt ut noe på bokmål. Han skrev på 1980-tallet en vanlig, anti-puristisk nynorsk og har etter år 2000 brukt en mer klassisk nynorsk blant annet med a-endelser i infinitiv.
Han har mottatt mange priser for sine bøker og skuespill og har flere ganger blitt omtalt som en av sin samtids viktigste dramatikere. Han er den mest spilte norske dramatikeren etter Henrik Ibsen. Han ble i 2011 tildelt Statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten, i Oslo. Fosse ble statsstipendiat i 2001 noe som sikrer ham en minimumsinntekt frem til pensjonsalder.
Fosses litteratur kan karakteriseres som postmoderne minimalisme, og hans teaterstykker som tilhørende det postdramatiske teateret. Teaterstykkene hans er ofte uten tydelig handling. Fosse leste en god del drama som ung, men likte ikke teater. Fosse har nevnt Samuel Beckett som en viktig inspirasjon.
Utover på 2000-tallet ble Fosse stadig nevnt som mulig kandidat for nobelprisen i litteratur. Da Fosse i 2023 ble tildelt nobelprisen, uttalte nobelkomiteens leder Anders Olsson ved tildelingen at Fosse ikke er en vanskelig forfatter fordi han bruker enkle ord og formulering til å beskrive allmennmenneskelige forhold som kjærlighet, adkskillelse og død.
I 2010 fikk han Den internasjonale Ibsenprisen, og i 2015 fikk han Nordisk råds litteraturpris for romanverket Trilogien. I 2020 var The Other Name. Septology I-II på langlista og i 2022 A New Name. Septology VI-VII på kortlista til The International Booker Prize. Sistnevnte var også finalist til National Book Critic’s Circle Awards og til National Book Awards i 2022. Septologien er på over 800 sider skrevet som en lang setning.
Bakgrunn Jon Olav Fosse ble født 29. september 1959 i Haugesund som sønn av handelsstyrer og fruktdyrker Kristoffer Fosse (1929–2022) og Wigdis Nanna Erland (1935–), og han vokste opp i Strandebarm i Kvam herad i Hardanger. Der gikk han på Øystese gymnas, og han skrev at det var Jens Bjørneboe som ledet ham inn i litteraturen etter at han leste Bjørneboe tidlig i tenårene. Fosse er en uttalt beundrer av Samuel Beckett og viser likhet med Beckett i stil.
I 2011 giftet han seg med Anna Fosse (f. 1986https://www.bt.no/kultur/i/J64o6/jon-fosse-drakk-doegnet-rundt), en slovakisk oversetter, litteraturviter og germanist. Hun tok doktorgrad på det tragiske i nordisk samtidsdramatikk ved det Slovakiske Vitenskapsakademi i 2017. Paret flyttet til Hainburg an der Donau i Østerrike. Fosse var tidligere gift med sykepleier Bjørg Sissel Solsvik (f. 1959) og deretter med oversetter Grethe Fatima Syéd (f. 1968).https://vi.se/artikel/sbgp7vg7-a0j2LRwp-89242
Han ble cand.philol. ved Universitetet i Bergen i 1987, med grunnfag i sosiologi og filosofi og hovedfag i allmenn litteraturvitenskap. Han vant suverent en skrivekonkurranse på universitetet da han var 20 år gammel. I 2015 ble Fosse utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen.
Fosse arbeidet periodevis som journalist i Gula Tidend fra 1979 til 1983. I 1985 var han redaktør for Militærnekteren. Han underviste ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland i perioden 1987–1993 der han hadde Karl Ove Knausgård som student. Fosse skal ha vært nådeløs i vurderingen av 19 år gamle Knausgårds forsøk på å skrive dikt til et bilde av Nikolai Astrup. Knausgård omtaler Fosse i Min kamp, der Fosse beskrives som en som utstråler nervøs uro, men med trygghet i budskapet.
Fosse var i mange år hovedkonsulent for Det Norske Samlaget. Han var i noen år redaktør for tidsskriftet Bøk, sammen med Jan Kjærstad.
Det samme året som han giftet seg for tredje gang, flyttet Fosse inn i statens æresbolig, Grotten. Han vurderte å takke nei til å ta over æresboligen, siden det brøt med hans ønske om å leve tilbaketrukket, men sier at han ble overtalt av sine nærmeste. To år inn i sitt siste ekteskap, i 2013, konverterte Fosse til sin kones katolske kirke. Fosse har uttalt at han i 1980-årene nærmet seg den katolske kirken under sin avtjening av sivil førstegangstjeneste. I ungdommen hadde han ateistiske og anarkistiske holdninger.
Virke
Fosse debuterte i 1983 med romanen Raudt, svart. Romanen Stengd gitar (1985) fikk gode anmeldelser. Det første skuespillet, Og aldri skal vi skiljast, hadde urpremiere i 1994. Siden debuten i 1983 som romanforfatter, og som dramatiker i 1994, har Jon Fosse hatt en stor produksjon av romaner, fortellinger, dikt, barnelitteratur, essay og skuespill. Spesielt hans romaner Morgon og kveld, Trilogien og Septologien er blitt godt mottatt både av publikum og kritikere.[
I 1994 debuterte han som dramatiker med Og aldri skal vi skiljast. Skuespillet ble først oppført på Den Nationale Scene i Bergen. Namnet hadde urpremiere på Den Nationale Scene i 1995. Nokon kjem til å kome hadde urpremiere på Det Norske Teatret i 1996. Siden har Fosse skrevet over 30 skuespill, som alle er oppført og utgitt som bøker både på norsk og engelsk. Mange av stykkene er også utgitt på andre språk, i alt over 50. Fosses mest sentrale romaner er også utgitt på over 20 språk, som engelsk, tysk, fransk, svensk og dansk. Den tyske filmen Die Nacht singt ihre Lieder (2004) har manus basert på et drama av Fosse.
Han har også oversatt eller skrevet egne tolkninger, eller versjoner av en rekke teaterstykker. Fosses skuespill har blitt fremført på rundt 1000 scener, og han er den mest spilte norske dramatikeren etter Henrik IbsenJon Fosse flytter inn i Grotten og har blitt omtalt som den «nye Henrik Ibsen».
I Fosses dramatikk har dramaet i tradisjonell forstand liten betydning. Det er som oftest indre konflikter og spenninger som driver stykkene, mer enn den ytre handlingen. Stykkene er beskrevet som nær poetiske og postdramatisk teater.https://www.duo.uio.no/handle/10852/26103
I 2011 flyttet Fosse sammen med sin familie inn i Statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten. Han har også en bolig i Østerrike. Hans kone, Anna Fosse, er en slovakisk oversetter, litteraturviter og germanist. Hun tok doktorgrad på det tragiske i nordisk samtidsdramatikk ved det Slovakiske Vitenskapsakademi i 2017 og har i løpet av de senere år oversatt flere sentrale teaterstykker fra norsk, svensk og dansk til slovakisk. I 2013 konverterte Fosse til den katolske kirke.Kjetil Østli: Jon Fosse og hans tre identiteter - Portrettintervju i A-magasinet 6. september 2019
Fosse ble i 1998 beskrevet som en den mest rendyrkede senmodernisten i Norge. På 1980-tallet ville han etablere en poetikk basert på Jacques Derridas ideer. Fosse har uttrykt stor respekt for Olav H. Hauge og skrev en liten «pamflett» Olav H. Hauges poetikk (Samlaget, 1993).
Etter tildeling av Nobelprisen i 2023 holdt han foredrag som var den første talen han har holdt. Talen ble i 2024 tildelt prisen "Årets tale". Årets tale tildeles med utspring i prosjektet "Ta ordet!" ved Universitetet i Bergen.
Verv Fosse har vært medlem i Det litterære råd i Den norske Forfatterforening, styremedlem i Det Norske Samlaget og i Nynorsk kultursentrum og medlem i Norsk kulturråds essayutvalg.
Bibliografi Bøkene er utgitt av Det Norske Samlaget om ikke annet er nevnt.
Romaner og noveller 1983: Raudt, svart (roman) 1985: Stengd gitar (roman) 1987: Blod. Steinen er. Forteljing 1989: Naustet (roman) 1991: Flaskesamlaren (roman) 1992: Bly og vatn (roman) 1993: To forteljingar (noveller) 1994: Prosa frå ein oppvekst (kortprosa) 1995: Melancholia I (roman) 1996: Melancholia II (roman) 1998: Eldre kortare prosa - med illustrasjoner av Camilla Wærenskiold 2000: Morgon og kveld (roman) 2004: Det er Ales (roman) 2007: Andvake. Forteljing 2011: Kortare prosa (samleutgivelse av To forteljingar, Prosa frå ein oppvekst og Eldre kortare prosa) 2012: Olavs draumar. Forteljing 2014: Kveldsvævd. Forteljing 2014: Trilogien (samleutgivelse av Andvake, Olavs draumar og Kveldsvævd)https://www.aftenposten.no/kultur/i/Xgpv7o/trilogien-kjaerlighet-og-doed-i-silregnhttps://www.tv2.no/underholdning/jon-fosse-far-nordisk-rads-litteraturpris/7557130/ 2015: Levande stein. Kortare prosa og ei hymne 2019: Det andre namnet. Septologien I-II (roman) 2020: Eg er ein annan. Septologien III-V (roman) 2021: Eit nytt namn. Septologien VI-VII (roman) 2022: Septologien (samleutgave av Det andre namnet, Eg er ein annan, Eit nytt namn) 2023: Kvitleik. Forteljing 2025: Vaim (roman) 2026: Vaim Hotell (roman)
Dramatikk Førsteutgaver 1993: Og aldri skal vi skiljast. Skodespel 1995: Namnet. Skodespel 1996: Nokon kjem til å kome. Skodespel 1997: Barnet / Mor og barn / Sonen. Tre skodespel 1997: Gitarmannen. Monolog 1998: Natta syng sine songar / Ein sommars dag. To skodespel 1999: Draum om hausten. Skodespel 2000: Besøk / Vinter / Ettermiddag. Tre skodespel 2001: Vakkert. Skodespel 2002: Dødsvariasjonar. Skodespel 2003: Jenta i sofaen. Skodespel 2004: Lilla / Suzannah. To skodespel 2005: Dei døde hundane / Sa ka la. To skodespel 2006: Svevn / Varmt. To skodespel 2007: Rambuku / Skuggar. To skodespel 2008: Eg er vinden. Skodespel 2009: Desse auga. Skodespel 2010: Jente i gul regnjakke. Eit bilete 2011: Kortare stykke 2014: Hav. Skodespel 2020: Slik var det. Monolog 2021: Sterk vind. Eit scenisk dikt 2023: I svarte skogen inne. Skodespel 2024: Einkvan. Skodespel 2025: Skodespelet. Eit spelstykke
Samleutgaver 1999: Teaterstykke 1 2001: Teaterstykke 2 2005: Teaterstykke 3 2009: Teaterstykke 4 2016: Teaterstykke 5 2019: Fem teaterstykke (Nokon kjem til å kome, Namnet, Draum om hausten, Svevn, Eg er vinden)
Uroppføringer helaftens stykker 1994: Og aldri skal vi skiljast, Den Nationale Scene 1995: Namnet, Den Nationale Scene 1996: Nokon kjem til å komme, Det Norske Teatret 1996: Barnet, Nationaltheatret 1997: Mor og barn, Nationaltheatret 1997: Sonen, Nationaltheatret 1997: Natta syng sine songar, Rogaland Teater 1999: Gitarmannen, Cinnober Teater, Sverige 1999: Ein sommars dag, Det Norske Teatret 1999: Draum om hausten, Nationaltheatret 2000: Besøk, Den Nationale Scene 2000: Vinter, Rogaland Teater 2000: Ettermiddag, Teaterhögskolan i Stockholm, Sverige 2001: Vakkert, Det Norske Teatret 2001: Dødsvariasjonar, Nationaltheatret 2002: Jenta i sofaen, The Royal Lyceum Theatre, Skottland 2003: Lilla, The Royal National Theatre, England 2004: Suzannah, NRK Fjernsynet 2004: Dei døde hundane, Rogaland Teater 2004: Sa ka la, Aarhus Teater, Danmark 2005: Varmt, Deutsches Theater, Tyskland 2005: Svevn, Nationaltheatret 2006: Rambuku, Det Norske Teatret 2006: Skuggar, Festspillene i Bergen og Nationaltheatret 2007: Eg er vinden, Festspillene i Bergen og Nationaltheatret 2008: Desse auga, Rogaland Teater på Lundsneset 2009: Jente i gul regnjakke, Dramaten, Sverige 2014: Hav, Festspillene i Bergen, Bondeungdomslaget i Oslo, Hordaland Teater og Det Norske Teatret 2020: Slik var det, Den Nationale Scene 2021: Sterk vind, Det Norske Teatret 2023: I svarte skogen inne, Det Vestnorske Teateret og Det Norske Teatret 2024: Einkvan. Det Norske Teatret 2025: Skodespelet. Det Norske Teatret
Uroppføringer kortere stykker 1999: Medan lyset går ned og alt blir svart Teater Ibsen 2000: Sov du vesle barnet mitt, Théâtre de Folle Pensée, Frankrike 2004: Leve hemmeleg, Schaubühne, Tyskland