Norwich er en by ved elven Wensum i East Anglia i Øst-England. Byen er administrasjonsbyen i grevskapet Norfolk, og utgjør et eget distrikt. På 1000-tallet var Norwich den største byen i England etter London, og en av de viktigste stedene i kongedømmet. Fram til den industrielle revolusjon var Norwich hovedstad i det mest folkerike grevskapet i England.Williams, Laura; Jones, Alexandra; Lee, Neil; Griffiths, Simon: «Enabling Norwich in the Knowledge Economy» (PDF). The Work Foundation, s. 11. Arkivert fra originalen (PDF) den 5. oktober 2007.
De urbane områdene (built-up area) av Norwich har en befolkning på 213 166 innbyggere i henhold til folketellingen i 2011.«2011 Census - Built-up areas». ONS. Dette området strekker seg utover byens grenser. Elven Wensum renner fra vest til øst gjennom byen og deler Norwich opp i to, en sørlig og en nordlig bydel. Det er store forsteder både i vest, nord og øst for Norwich, medregnet tettstedet Thorpe St Andrew på østsiden.
Samfunns- og lokalstyredepartementet i Storbritannia la frem et forslag i 2007 om at Norwich skulle bli en enhetlig myndighet, separert fra Norfolk bystyre.Norwich bystyres offisielle hjemmesider Det ble ikke vedtatt ettersom byen ikke oppfylte de strenge kravene.
I mai 2012 ble Norwich utsett som første by i England som UNESCOs litteraturby.«Norwich named as UNESCO City of Literature». BBC. 10. mai 2012.
Historie Romersk tid Romerne la hovedstaden i Storbritannia til Venta Icenorum 3,5 km sør for Norwich rett ved landsbyen Caistor St. Edmund.
thumb|right|Våpenskjoldet til Norwich Eldre engelsk tid og normannernes erobring Det finnes to foreslåtte modeller av hvordan Norwich utviklet seg. Det er mulig at tre atskilte angelsaksiske bosetninger, en nordenfor elven Wensum og to på hver sin side sør for elven, slo seg sammen ettersom de vokste seg større. Den andre modellen er at en ny angelsaksisk bosetning nordenfor elven dukket opp i midten av det 600-tallet etter at de tre andre var blitt forlatt. Den eldgamle byen var et blomstrende midtpunkt for både byttehandel og andre typer handelsvirksomhet i East Anglia til 1004 e.Kr. da byen ble plyndret og brent av vikingen Svein Tjugeskjegg. Handelsmynter og potteskår fra Rhinland som kan dateres tilbake til det 8. århundret indikerer at handel over lengre avstander skjedde lenge før dette. Mellom 924 og 939 ble Norwich etablert som en by på grunn av det faktum at byen hadde sin egen mynt. Ordet Norvic dukker opp på mynter rundt om i Europa som ble lagd i denne perioden under Adalstein. Nordboere hadde sterk innflytelse i Norwich i 40-50 år til slutten av 800-tallet, og de opprettet et angelsaksisk-skandinavisk område mot den nordlige enden av den nåværende King Street.
thumb|230px|left|Norwich-katedralen Ved normannernes erobring av England i 1066, var Norwich en av de største byene. Domesday Book (1086) har det nedskrevet at Norwich hadde omtrent 25 kirker og en befolkning på mellom 1000 og 5000 innbyggere. I den stod det også om beliggenheten til en angelsaksisk kirke i Tombland, der den angelsaksiske markedsplassen lå, og nå senere Norwich-katedralen. Norwich fortsatte å være et hovedsenter for handel siden Wensum var en passende eksportrute ut til sjøen. Kvernsteiner og andre gjenstander fra Skandinavia og Rhinland har blitt funnet under utgravinger i sentrum av Norwich som daterer tilbake til 1000-tallet og fremover.
Da Norwich Castle ble bygd på 1070-tallet, ble den angelsaksiske bosetningens område sør for Wensum mer eller mindre ødelagt på grunn av slottsbyggingen. Normannerne lagde istedenfor en ny bosetning rundt slottet og området vestenfor. Dette ble kjent som «The new borough» (Den nye byen) eller «The French borough» (Den franske byen) som sentrerte seg rundt normannernes egen torgplass, lå der byens nåværende kjøpmannstorg (Provision Market) ligger.
I 1096 begynte Herbert av Losinga, biskopen av Thetford, byggingen av Norwich-katedralen. Hovedmaterialet til konstruksjonen var kalkstein importert fra Caen i Normandie. For å transportere byggesteinen til plassen der katedralen skulle bygges, grov munker en kanal fra elven, hvor Pulls Ferry ligger i dag, og hele veien opp til østveggen på katedralen. Herbert de Losinga flyttet sitt bispesete dit, og Norwich-katedralen ble katedralkirken for Norwich bispedømme. Biskopen av Norwich skrev fortsatt under med Norvic.
Middelalder På midten av 1300-tallet hadde Norwich sine omtrent 4 km lange bymurer blitt ferdigbygget. Disse gikk langs elven og gjerdet inn et større område enn hele City of London. En ulempe ved dette var at når veggene var bygget, ble det ulovlig å bygge utenfor dem, noe som hemmet utvidelsen av byen.
I 1144 ble jødene i Norwich løgnaktig beskyldt for ritualmord etter at en gutt (Vilhelm av Norwich) ble funnet død med flere stikksår. Denne hendelsen ble grunnlaget for en kult, og William oppnådde martyrstatus. Etter hvert ble William også helligkåret. Sankt William-kulten tiltrakk seg store mengder pilegrimer, noe som gjorde den lokale kirken rikere. Den 6. februar 1190 ble jødene i Norwich massakrert, med unntak av et fåtall som søkte tilflukt i festningen.
Rikdommen som finansierte byggingen av mange vakre kirker, kom fra ullhandel opp gjennom middelalderen. Norwich har fortsatt flere middelalderkirker enn noen annen by i Vest-Europa nord for Alpene. Gjennom denne perioden skapte Norwich handelsforbindelser med store deler av Europa der markedet strakk seg fra Skandinavia i nord til Spania i sør. Omkring denne tiden ble byen et «county corporate» (noe som tilsvarer den nåværende enhetlige myndigheten) og ble hovedstad for en av de tetteste befolkede velstående grevskapene i England.
Den store immigrasjonen i 1567 førte med seg et vesentlig vallonsk veversamfunn til Norwich. Norwich har vært bosted for flere ulike minoriteter, blant annet for de franske hugenottene og de belgiske vallonske samfunnene på 1500- og 1600-tallet. Disse immigrantene var i lokalsamfunnet kjent som strangers («fremmede»). Kjøpmannshuset som nå er et museum, var deres tidligste oppholdssted i byen, og det er fortsatt kjent som Stranger's Hall («De fremmeds hall»). Det virker som the strangers var integrert i lokalsamfunnet uten noen store problemer fra begge sider, kanskje minst hos forretningsfolket som hadde mest å tjene på deres ferdigheter. Da the Strangers kom til Norwich, økte handelen med fastlandseuropa, noe som la til rette for religiøse reformer og radikal politikk i byen. I denne perioden var Norwich den nest største byen i landet, bare London var større.
Den engelske borgerkrigen til viktoriansk tid De østlige grevskapene i England var dypt parlamentariske, og Norwich fulgte etter. Dette skapte noe ubehag hos visse høytstående personer, særlig borgermesteren i Norwich som var rojalist, og biskopen Joseph Hall, på grunn av hans posisjon.
Norwich-kanarifuglen ble først innført i England av flamske flyktninger som flyktet fra spanjoler som forfulgte dem på 1500-tallet. De brakte ikke bare med seg viderekomne teknikker innenfor tekstilproduksjon, men også kjæledyrene deres, kanarifuglene, som de begynte å avle opp lokalt. Kanarifuglen har blitt et emblem på byens fotballag, Norwich City FC, og laget kalles på folkemunne The Canaries (Kanarifuglene).
I 1797 grunnla Thomas Bignold, en 36 år gammel vinhandler og bankmann, det første Norwich Union Society. Noen år tidligere, da han flyttet fra Kent til Norwich, fant ikke Bignold noen som kunne forsikre ham mot faren for landeveisrøvere. Med den nyskapende idéen om at ingenting var umulig, og klar over at innbyggere i en by av trebygninger, som Norwich, var svært redd for brann, dannet Bignold Norwich Union Society for the Insirance of Houses, Stock and Merchandise from Fire. Denne nye bedriften ble kjent som Norwich Union Fore Insurance Office, og ble senere landets største forsikringsselskap.
Frem til den industrielle revolusjon var Norwich hovedbyen i Englands mest befolkede og velstående grevskap, Norfolk, og kaptes med Bristol som Englands nest største by. Norwich lå ganske isolert til i England, og fram til 1845, da en jernbaneforbindelse ble laget, var det ofte raskere å reise med båt til Amsterdam enn til London. Jernbanen ble innført i Norwich av Samuel Morton Peto, han som også bygde banen til Great Yarmouth.
Fra 1808 til 1814 styrte Norwich en optisk telegrafstasjon som knyttet marineministeriet i London til skipene i havnebyen Great Yarmouth.
1900-tallet På begynnelsen av 1900-tallet hadde Norwich fortsett flere store bedrifter som lagde varer. Blant disse var sying av sko (for eksempel Start-rite-merket), klær, snekkeri, bygningsingeniører samt flydesign og -produksjon. Viktige bedriftseiere var Boulton & Paul, flyprodusenter, Barnands (oppfinnere av maskiner som produserte ståltrådnetting), og elektroingeniørene Laurence Scott & Electromotors.
Norwich har også hatt en lang tradisjon med sjokoladeproduksjon, hovedsakelig gjennom det lokale firmaet Caley's. Firmaet begynte som produsent av mineralvann, og senere endret de produksjonen til sjokolade og knallbongbonger. Caley's ble oppkjøpt av Mackintosh rundt 1930. Det fusjonerte med Rowntree's i 1969, og ble Rowntree-Mackintosh før det igjen ble oppkjøpt av Nestlé. Da ble fabrikken i Norwich nedlagt og flyttet til York, noe som avsluttet et 120 år gammel tilknytning til Norwich. Fabrikken lå der det nå er Chapelfield development. Caley's-sjokoladen har siden gjort et gjenopptreden som merke, og er fortsatt produsert i Norwich.
Her Majesty's Stationery Office (HMSO), en gang myndigheten for den britiske regjeringen med ansvar for all publikasjon av dokumenter og lignende i Storbritannia, flyttet det meste av driften fra London til Norwich på 1970-tallet.
Larrolds, etablert i 1810, var en velkjent trykker og forlegger. Larrolds er også et varemagasin i Norwich.
Norwich var utsatt for omfattende bombeangrep under den andre verdenskrig, noe som rammet store deler av sentrum av gamlebyen og viktorianske hus rundt sentrum. Industri og jernbane-infrastruktur ble også skadet. De største skadene skjedde nettene 27.-28. og 29.-30. april 1942. Bygninger som fikk store skader i angrepene var Morgan's Brewery-bygningen, Colman's Wincarnis-bryggeriet, bystasjonen, Mackintosh sjokoladefabrikk og shoppingdisktikter som St. Stephen's Street, St. Benedict's Street, tomten til Bonds varemagasin og Curls varemagasin (nå Debenhams).
Økonomi thumb|left|Torget i Norwich, Norwich Market, før restaurering thumb|left|Norwich Market etter restaurering
thumb|Norwich rådhus Næringslivet i Norwich var før hovedsakelig industri og skoproduksjon. Dette endret seg i åtti- og nittiårene til sørvisbasert næringsliv. Norwich Union, en Aviva-bedrift, dominerer fortsatt tertiærnæringen, men har også blitt fulgt opp av andre forsikrings- og finansselskaper.
Nye utbygginger på den tidligere Boulton and Paul-tomten omfatter underholdningskomplekset Riverside med nattklubber og de største klubbene i Storbritannia. Ved siden av Riverside ligger det nyoppgraderte fotballstadionet, og videre ved siden av elven Wensum finner vi eiendomsutviklere.
Archant, tidligere kjent som Eastern Counties Newspapers (ECN) er et nasjonalt avisforlag som vokste ut av Norwichs lokalavis, Norwich Evening News og regionsavien Eastern Daily Press (EDP).
Norwich har lenge blitt assosiert med sennepsproduksjon. Det verdenskjente merket Colman's, med den gule innpakningen, ble grunnlagt i 1814 og betjenes nå fra fabrikken i Carrow. Colman's blir eksportert over hele verden gjennom moderselskapet Unilever (Unilever UK Export), og setter Norwich på kartet over britiske arvede selskaper. Man kan også finne Colman's gavebutikk i sentrum av Norwich, og butikken selger all slags Colman's-produkter.
Shopping