Eurovision Song Contest 1997 var den 42. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen ble avholdt i Point Theatre i Dublin i Irland lørdag 3. mai 1997. Programledere var Carrie Crowley og Ronan Keating, sistnevnte kjent som vokalist i guttegruppen Boyzone. Konkurransen ble produsert av den irske allmennkringkasteren RTÉ som følge av Irlands seier året før med Eimear Quinn og «The Voice». Dette var fjerde gang på fem år at Irland arrangerte finalen, og tredje gang finalen fant sted i Point Theatre.
Den europeiske kringkastingsunion, EBU, økte dette året deltakerantallet fra 23 til 25 land. Et nytt kvalifiseringssystem ble innført for å avgjøre hvilke land som skulle få delta. Systemet tok utgangspunkt i hvert lands snittpoengsum fra årene 1993–1996, og landene med lavest poengsum måtte stå over i 1997: Belgia, Finland, Slovakia og Romania. Samtidig fikk landene som måtte stå over i 1996, delta dette året: Danmark, Russland, Tyskland og Ungarn. I tillegg gjorde Italia en midlertidig retur etter tre fravær, for så å forsvinne fra konkurransen igjen i 14 nye år.
For første gang i konkurransens historie ble resultatet delvis avgjort av seerne, da fem land brukte telefonavstemning. De øvrige deltakerlandene brukte juryer. Den klare vinneren ble Storbritannia og Katrina and the Waves med «Love Shine a Light». Storbritannia fikk poeng fra alle land og satte ny poengrekord med 227 poeng. Dette var Storbritannias femte seier i konkurransen, og «Love Shine a Light» fikk stor salgssuksess over hele Europa. I Norge nådde sangen en andreplass på singellisten; dette var den høyeste plasseringen til en Eurovision-låt i Norge på ti år. Vertslandet Irland ble nummer to, mens Tyrkia, Italia og Kypros utgjorde resten av topp fem. Både Tyrkia og Kypros fikk sine beste plasseringer i konkurransen til da. I motsatt ende av resultatlisten, med null poeng, plasserte Norge seg med Tor Endresen og «San Francisco». Dette var fjerde gang Norge endte opp med null poeng, og det var Norges åttende sisteplass i Eurovision Song Contest.
Bakgrunn Etter å ha vunnet med «The Voice» i Oslo året før, var Irland vertskap for fjerde gang på fem år. Irland hadde arrangert konkurransen tre år på rad i 1993, 1994 og 1995. På forhånd var irske RTÉ usikker på om den hadde økonomi til å arrangere nok en finale, og britiske BBC foreslo å arrangere konkurransen som en samproduksjon. BBC foreslo dessuten å arrangere finalen i Belfast, hovedstaden i Nord-Irland, men til slutt bestemte RTÉ seg for å stå for finalen på egen hånd. Den irske kringkasteren la konkurransen til Point Theatre i Dublin, der den også ble arrangert i 1994 og 1995.
Finalen kostet rundt 3,8 millioner irske pund – nærmere 40 millioner kroner med datidens kurs. Av dette betalte RTÉ én million pund selv, resten kom fra de andre deltakerlandene, EBU og sponsorer.
Første forsøk med telefonavstemning EBU innførte dette året en prøveordning med telefonavstemning. Fem land, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike, avgjorde sine poeng basert på telefonstemmer fra seerne. De øvrige 20 landene brukte juryer som tidligere. Året etter ble telefonavstemning obligatorisk for alle deltakerlandene som hadde den påkrevde tekniske infrastrukturen.
Kvalifisering På grunn av at stadig flere land ønsket å delta i konkurransen, besluttet EBU å innføre et mer permanent kvalifiseringssystem. EBU satte deltakerantallet til 25 land: vertslandet Irland og de 24 landene med høyest gjennomsnittspoengsum fra årene 1993–1996.
De landene som ikke var kvalifisert i 1997, skulle få automatisk deltakelse i det påfølgende året. Dermed var landene sikret deltakelse minst annethvert år.
Israel var blant de 25 kvalifiserte landene, men trakk seg ettersom finalen falt like før Jom Hashva, landets minnedag over holocuast. Bosnia-Hercegovina fikk i stedet Israels plass, mens Belgia, Finland, Nord-Makedonia, Slovakia og Romania måtte stå over dette året på grunn av lav snittpoengsum. Under er beregningsoversikt for de aktuelle landene:
+Kvalifiseringstabell for 1997RangLandSnittMottatte poeng per år1993199419951996Automatisk kvalifisert som fjorårsvinner1154,7518722644162Kvalifisert på bakgrunn av høyeste snittpoengsum 1993–19962114,5012076148114395,00164637677484,258948100100577,5069977668676,75121749418770,671661531862,501223 961,75312791981061,6714815221158,00924781257,5060735921354,75175179721453,00644468361552,755817119171650,50992 1749,00181281 1848,002941946,50321967682045,00452143,507017 2243,25424931512336,33984162429,3310215725 Bosnia-Hercegovina23,2527391413Ikke kvalifisert for finalen i 19972617,0015192714,0014 2813,33201192911,0038223011,0011310,00032– Sto over42,50481
Sendingen Finalen ble sendt direkte lørdag 3. mai 1997 fra klokken 21.00 til 00.10 sentraleuropeisk sommertid (20.00–23.10 lokal tid). Sendingen startet med en video med lykkeønskninger fra tidligere Eurovision Song Contest-deltakere og programledere. RTÉ hadde satset på å tiltrekke seg yngre seere ved å bruke et mer ungdommelig grafisk uttrykk – og ikke minst ved å bruke Ronan Keating som programleder. Gruppen hans, Boyzone, opptrådte også i pausen før avstemningen.
De to programlederne ønsket velkommen på engelsk, irsk og fransk før de 25 landene fremførte sangene sine. Rekkefølgen var avgjort på forhånd ved loddtrekning. Kypros åpnet, mens Island avsluttet. Norge trakk startnummer tre.
Blant bidragene var det en rekke ulike sjangre med med dette året. Danmark sendte en raplåt, Kroatia sendte en Spice Girls-aktig gruppe, mens Sverige og Ungarn deltok med hver sin guttegruppe. Russland stilte med en av sine største artistdivaer, Alla Pugatsjova. Island brøt alle tradisjoner da landets artist, Paul Oscar, opptrådte på en hvit skinnsofa, omgitt av fire kvinner utkledd i lakk og lær. Det islandske bidraget var populært blant seerne; 16 av landets 18 poeng kom fra land som brukte telefonavstemning. miniatyr|Katrina and the Waves vant konkurransen for Storbritannia. Her fra en konsert i 1988. Den største forhåndsfavoritten var imidlertid Storbritannias «Love Shine a Light» med Katrina and the Waves. Gruppen hadde i 1980-årene hatt stor suksess med låten «Walking on Sunshine». De innfridde favorittstempelet og fikk poeng fra alle de 24 andre landene, inkludert ti 12-poengere. Med 227 poeng satte det britiske bidraget ny poengrekord. Rekorden ble først slått i 2004, da EBU innførte ordningen med semifinaler. Vinnersangen gikk inn på singellistene i en rekke europeiske land, og i Norge klatret den helt til andreplass på singellisten. Ikke siden Johnny Logans «Hold Me Now» i 1987 hadde en Eurovision-låt nådd så høyt i Norge. Hjemme i Storbritannia nådde «Love Shine a Light» en tredjeplass på singellisten.
For første gang delte Eurovision-fansen ut den såkalte Barbara Dex-prisen, en humoristisk pris som ble gitt til den verst kledde artisten i konkurransen. Den ugjeve prisen gikk til Maltas artist, Debbie Scerri.
Norges bidrag
NRK hadde tatt i bruk telefonavstemning i den norske finalen i februar, og Tor Endresen vant med sangen «San Francisco», skrevet av ham selv og Arne Myksvoll. I den norske finalen ble telefonnettet overbelastet under avstemningen. Trolig forsøkte rundt 400 000 å avgi sin stemme, men bare 70 000 kom gjennom, ettersom Telenors systemer ikke kunne håndtere all trafikken. En telefonsentral i Oslo brøt sammen, og telefonnettet i en rekke store norske byer ble kraftig overbelastet. De store tekniske problemene gjorde at NRK valgte å bruke jury under Eurovision Song Contest, i stedet for telefonavstemning, slik blant annet Sverige gjorde. Dette var siste gang de norske poengene ene og alene ble avgjort av jurystemmer. Unntaket var i Eurovision Song Contest 2009, da de norske telefonstemmene måtte avvises på grunn av en teknisk feil i det norske telenettet.
I den internasjonale finalen hadde Endresen med seg fem korister: Marian Lisland, Svein Tore Hindenes, Harald Frostad, Preben Olram og Stig Olav Gjendem. De tre sistnevnte spilte også gitar. Geir Langslet dirigerte det norske bidraget. Jostein Pedersen kommenterte sendingen på NRK1, mens Kristian Lindeman kommenterte for NRK P1. Ragnhild Sælthun Fjørtoft leste de norske stemmene via satellitt fra NRK Marienlyst i Oslo.
Avstemning Hvert land ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger. 20 av landene brukte en nasjonal jury, bestående av 16 medlemmer. Halvparten av jurymedlemmene var lekfolk, mens resten var fagpersoner innen musikk. De resterende fem landene – Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og Østerrike – brukte telefonavstemning. Rundt stemmer kom inn i Storbritannia, mens fikk stemt i Sverige. Dette var første gang telefonavstemning ble brukt i Eurovision Song Contest, og året etter ble ordningen utvidet til alle deltakerlandene.
Deltakerlandene hadde hver sin talsperson som leste opp sitt lands poeng via satellitt på direkten under avstemningen. Konkurransesjef og overdommer for avstemningen var Marie-Claire Vionnet fra EBU.
I begynnelsen av avstemningen tok Malta en tidlig ledelse, men Storbritannia tok ledelsen etter at fire land hadde stemt. Landet beholdt ledelsen resten av avstemningen og fikk totalt ti 12-poengere. Med 227 poeng slo Storbritannia den forrige poengrekorden fra 1994 med ett poeng. Norge fikk ikke et eneste poeng i avstemningen – for fjerde gang i konkurransens historie. Norge endte sist sammen med Portugal, og dette var Norges åttende sisteplass til da.
Deltakere Liste over deltakerne og det offisielle resultatet. Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre. Startnr.LandArtistSangSpråkNorsk oversettelsePlassPoeng01Khará og Andréas Konstantínou«Mána mou» (Μάνα μου)GreskModerland59802 og «Dinle»TyrkiskLytt312103Tor Endresen«San Francisco»Norsk–24004Bettina Soriat«One Step»TyskEtt steg211205Marc Roberts«Mysterious Woman»EngelskMystiske kvinne215706Tanja Ribič«Zbudi se»SlovenskVåkn opp106007Barbara Berta«Dentro di me»ItalienskInni meg22508Mrs. Einstein«Niemand heeft nog tijd»NederlandskIngen har nok tid22509Jalisse«Fiumi di parole»ItalienskElver av ord411410Marcos Llunas«Sin rencor»SpanskUten nag69611Bianca Shomburg«Zeit»TyskTid182212Anna Maria Jopek«Ale jestem»PolskMen jeg er115413Maarja-Liis Ilus«Keelatud maa»EstiskForbudt land88214 Bosnia-HercegovinaAlma Čardžić«Goodbye»BosniskFarvel182215Célia Lawson«Antes do adeus»PortugisiskFør adjøet24016Blond«Bara hon älskar mig»SvenskBare hun elsker meg143617Mariánna Zorbá«Khórepse» (Χόρεψε)GreskDans123918Debbie Scerri«Let Me Fly»EngelskLa meg fly96619V.I.P.«Miért kell, hogy elmenj?»UngarskHvorfor må du gå?123920Alla Pugatsjova«Primadonna» (Примадонна)Russisk–153321Kølig Kaj«Stemmen i mit liv»DanskStemmen i mitt liv162522Fanny«Sentiments songes»FranskFølelser, drømmer79523E.N.I.«Probudi me»KroatiskVekk meg172424Katrina and the Waves«Love Shine a Light»EngelskKjærlighet, skinn et lys122725Paul Oscar«Minn hinsti dans»IslandskMin siste dans2018
Tilbakevendende artister ArtistLandDeltok iMerknader Bosnia-Hercegovina1994Deltok sammen med Maarja-Liis Ilus1996Deltok sammen med 1996
Poengtavle Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen. Land markert med lilla brukte telefonavstemning, de øvrige landene brukte jury. DeltakerlandPoenggivende landSumPlass 2344104105131271744512985726271212612567106464712130243153122186310174106878810108510106121572210247435107336010235221452265111107848612353741031114410465863248612108229663553152218487112634217535411168312476111488102828 Bosnia-Herc.84234122180248566743614125762739125121076158318669345525285391215128733157172262516321210235121236242611095741325812417776121281212851010101071210112121212128227122861820
12 poeng Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.