Haugesund-dialekt er talemålet som brukes i Haugesund og omegn.

Grammatikk Substantiv Hannkjønn Hovedregel: Ein gutt – gutten – flærre guttar – alle guttane

Hunnkjønn Hovedregel: Ei jenta – jentå – flærre jentårr – alle jentene Ei dør – dørå – flærre dørårr – alle dørene

Intetkjønn Hovedregel: Ett hus – huse – flærre hus – alle husene/å Ett eple – eple – flærre eplårr – alle eplene

Verb

Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå». Nå-verb får presens med -r, mens mange sterke verb danner presens med en svarabhaktivokal -'e og tonem 1 på slutten. Svake a-verb får ending med enten -a eller -e i presens (avhengig av sosiolekt), mens e-verba med få unntak får -e. Begge disse klassene bruker tonem 2 i presens.

Svake verb

A-verb: Å sminka – sminke – sminka – har sminka (alt. 1) Å sminka – sminka – sminka – har sminka (alt. 2. Merk: ingen endring!)

E-verb: Å spilla – spille – spillte – har spillt Å prøva – prøve – prøvte – har prøvd-/t

Nå-verb: Å nå – når – nådde – har nådd Å spy – spyr – spydde (spøy) – har spydd

Sterke verb Å hiva - hiv'e - heiv - har heve (å hiva = å kaste) Å slita – slit'e – sleit – har slete/slitt Å krypa – kryp'e – krøyp – har krøpe

Pronomen

Personlige pronomen

Subjektsform Objektsform vanlig trykksvak vanlig trykksvak Entall 1. person eg meg 2. person du deg 3. person han, hu, de' an, u, de' han, henna, de' an, na, de' Flertall 1. person me oss 2. person dåkker dåkker 3. person dei/di di dei/di di

Eiendomspronomen

Entall: Hannkjønn: Minn, dinn, (h)ans, hennas/nas Hunnkjønn: Mi, di, (h)ans, hennas/nas Intetkjønn: Mitt, ditt, (h)ans, hennas/nas Flertall: Mine, dine, (h)ans, hennas/nas

Flertal: Våres/våras, dåkkas, dæras

Spørreord

Bokmål Haugesundsdialekt hva ka hvilken kass, ka, ka for (ein/ei/et) hvor kor hvem kim, kin, kem hvorfor koffårr hvordan koss, kossen

Andre kjennetegn Skarre-r

Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (sær → ser, hæl → hel, bær → ber)

Et annet kjennetegn, som dog forekommer helst i nabokommunene er segmentering eller dissimilasjon. Det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. «fjell» som blir til «fjedl» og «alle» som blir til «adle». Differensiasjon RN til DN og FN til BN som er forskjellen mellom to lyder som blir større, hvor f.eks. «barn» blir til «bad'n» («båddne» i bestemt form), «horn» blir til «hod'n», «favn» blir til «fab'n» og «søvn» blir til «sveb'n». Dette forekommer også på Karmøy.

Sosiolekt Tradisjonelt har det vært to språk i Haugesund: "Pent haugesundsk" og "haugesundsk". Pent haugesundsk er normert talespråk i retning av dansk språk og bokmål. Denne sosiolekten har forekommet i sentrum og blant borgerskapet og handelsstanden. Men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent haugesundsk er «ikke» i stedet for «ikkje», «jeg» i stedet for «eg», «frem» i stedet for "fram", osv. Kort sagt benyttet man seg av bokmålsformene av mange sentrale ord og bøyninger.

Det er også store dialektforskjeller i omegnen rundt Haugesund. På Sør- og Vest-Karmøy benytter man seg for eksempel av e-endinger hvor man i Haugesund benytter seg av å-endinger; "trappå" blir "trappe" osv. I Sveio i nord benytter man seg av o-endinger, noe som gjør at man sier "trappo". Slik er det også østover mot Vindafjord kommune.

Referanser

Kategori:Norske dialekter Kategori:Haugesund

nn:Haugesund kommune#Målform og målføre