Boeing X-40 var et umotorisert, ubemannet vingeløst fly bygd for U.S. Air Force.
Historie X-40 var en 82 % skalamodell av det som skulle bli flyvåpenets Space Maneuver Vehicle (SMV). Jomfruturen ble gjennomført 11. august 1998 ved Holloman Air Force Base i New Mexico, da X-40 ble sluppet fra et Sikorsky UH-60 Black Hawk-helikopter i en høyde på 2 750 meter (9 000 fot). Flyvningen og landingen var vellykket, og etter denne ene ferden for flyvåpenet ble X-40 overført til NASA Dryden Flight Research Center. Her ble X-40 og X-37-prosjektene slått sammen, og X-40 gjennomførte ytterligere syv testflyvninger.
Formål X-40s oppgaver var å foreta atmosfæriske glidetester for å redusere risikoen for en kostbar kræsjlanding med fullskalaversjonen X-37. Programvaren i styresystemet og GPS-navigasjonssystemet skulle testes ut under fartøyets selvstyrte landinger, og aerodynamiske data fra vindtunnel-tester skulle verifiseres.
Design X-40 var et umotorisert glidefly identisk med Boeing X-37, bare i 82% skala. Det var bygget av aluminium og epoksy-grafitt. Det hadde et trepunkts landingsunderstell med gummihjul, og var ikke utstyrt med varmeskjold.
Spesifikasjoner Dimensjoner
Mannskap: Ubemannet Lengde: 6,5 m Høyde: 2,3 m Vingespenn: 3,5 m Vekt: 1 180 kg
Ytelse
Motor: Umotorisert Toppfart: 480 km/t Maks operasjonshøyde: 4 570 m (15 000 fot)
Kilder NASA – American X-vehicles, An Inventory—X-1 to X-50 (side 50) Utgitt 2003 (pdf) Besøkt 20. mars 2015 Pressemelding fra Boeing 11. august 1998 Arkivert versjon fra 5. februar 2012 av original Besøkt 20. mars 2015
Kategori:Eksperimentelle fly X-40 Kategori:Glidefly