Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim von Ribbentrop (1893–1946) var en tysk forretningsmann og politiker som var utenriksminister i Nazi-Tyskland fra 1938 til 1945. Han var general (Obergruppenführer) i Schutzstaffel (SS), nazistenes paramilitære elitestyrke, og hadde bakgrunn som diplomat og forretningsmann. Han spilte en nøkkelrolle i forhandlingene om Antikominternpakten mellom Tyskland og Japan i 1936, og senere Molotov–Ribbentrop-pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen i 1939. Han spilte en underordnet rolle i forbindelse med forhandlingene om Münchenavtalen i 1938.

Ribbentrop trodde at Frankrike og Storbritannia ikke ville gå til krig for å redde Tsjekkoslovakia eller Polen. Han hevdet at Storbritannia ville la seg skremme til nøytralitet. Han trodde ikke at USA var en seriøs motstander for Tyskland. Ribbentrop var ved innledningen til andre verdenskrig talsmann for invasjon av Tsjekkoslovakia og Polen. Han fikk stadig svekket innflytelse etter 1939 da diplomati fikk mindre å bety.

Ribbentrop var mot den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941. Ribbentrop hadde en egen evne til å ta tak i halvtenkte ideer fra nazistlederen Adolf Hitler og utbrodere disse til store visjoner. Internt i Hitlers regime rivaliserte han blant annet med riksmarskalken Hermann Göring og ideologen Alfred Rosenberg.

Ribbentrop ble involvert i politikk i tiden omkring Hitlers maktovertakelse i 1933. Han hadde da bak seg en karriere som vellykket forretningsmann innenfor handel med vin og sprit. Ribbentrop var den eneste ledende nazisten med jødisk omgangskrets. Han ble som utenriksminister involvert i gjennomføringen av Holocaust, nazistenes folkemord på jødene før og under krigen.

Etter andre verdenskrig stilte de allierte seiersmaktene Ribbentrop for retten i Nürnbergprosessen sammen med andre tyske toppledere som ikke hadde begått selvmord etter krigsnederlaget. Han ble dømt til døden og hengt 16. oktober 1946.

Bakgrunn og oppvekst

Familiebakgrunn Ulrich Friedrich Wilhelm Joachim Ribbentrop ble født 30. april 1893 i Wesel i Rhinprovisen, uten adelspredikatet «von». Faren Richard Ulrich Friedrich Wilhelm Ribbentrop (1859–1941) var oberstløytnant i artilleriet og utmerket seg i første verdenskrig. Moren var Johanne Sophie Hertwig (1860–1902), og han hadde en eldre bror og en yngre søster. Familienavnet skriver seg fra gården Ribbentrup nær Salzuflen i Lippe-Detmold.

Han tilbragte mye av barndommen ved Schloß Wilhelmshöhe i Kassel der faren ble stasjonert. Omkring 1900 ble faren stasjonert i Metz, på det tidspunktet en tysk garnisonsby. Ribbentrop husket faren som en streng og fjern figur. Som enkemann giftet faren seg med Deta von Prittwitz und Gaffron, som kom fra et dynasti av prøyssiske godseiere.

I Metz var fransk språk vanlig, familien reiste til Frankrike på ferie og Ribbentrop gikk en periode på en franskspråklig skole i Grenoble. I et par år (mens faren var ute av tjeneste) bodde familien i feriebyen Arosa, i Graubünden i Sveits. I Arosa ble Joachim og broren kjent med mange i byens internasjonale miljø. Sammen med broren reiste han i 1909 til London for å lære engelsk hos bekjente fra Arosa.

Han presterte under middels på gymnaset. Etter at han var 15 år gammel tok han ingen formell utdanning. Som voksen hadde han vansker med å skrive sammenhengende, i tillegg hadde han en tendens til avsporinger og assosiasjoner under drøftinger.

Ribbentrop snakket flytende fransk og engelsk, og skal etter første verdenskrig fortsatt ha snakket tysk med svakt engelsk tonefall etter opphold i Storbritannia og i Canada.

Opphold i Canada I 1910 reiste de to brødrene til Canada for å besøke bekjente. Joachim bodde i Canada til 1914. Han begynte først i banklære og arbeidet fra 1912 i det kanadiske jernbaneverket. Han hadde forskjellige jobber, blant annet på anlegg og som gårdsarbeider. Joachim Ribbentrop var der kjent som en pen, veloppdragen og munter gutt. Han bodde også en periode i New York der han skrev reportasjer for dagsaviser.

Han så for seg en fremtid i Canada, og bosatte seg i 1913 i Ottawa. Ved hjelp av arven fra moren begynte han som forretningsmann med blant annet import av tyske viner. I Ottawa ble han kjent med prins Arthur, generalguvernør og dronning Victorias sønn, og hans prøyssiske kone. miniatyr|Hans-Heinrich Dieckhoff var ambassadør til USA og Spania. Ribbentrop møtte Dieckhoff i Konstantinopel under første verdenskrig, senere ble de forbundet gjennom en felles svoger.

Ribbentrop hadde idrettstalent og gjorde det godt i ridning og tennis. I Canada kom han med på skøytelandslaget i kunstløp og deltok i 1914 i turneringen Ellis Memorial Trophy mot USA.

Adelspredikatet «von» Han overtalte den barnløse slektningen og familievennen Gertrude Charlotte von Ribbentrop, som tilhørte en gren av familien som hadde blitt adlet, til å adoptere ham (i 1925). Dette for at han kunne føre adelspredikatet «von» i navnet sitt. Hun hadde tapt formuen sin og avtalen innebar at Ribbentrop skulle betale henne en pensjon på 450 riksmark årlig. Göring ergret Ribbentrop ved å tiltale ham bare som «Ribbentrop» uten «von».

Første verdenskrig Ved utbruddet av første verdenskrig var Ribbentrop i Canada. Han forlot Ottawa straks Storbritannia erklærte Tyskland krig i august 1914. Det nederlandske skipet han reiste med fra New York ble kontrollert av britisk marine i Den engelske kanal uten at han ble internert. Ribbentrop tjenestegjorde i kavaleriet både på østfronten og vestfronten til han ble såret i 1917. Han fikk jernkorset av første klasse for sin innsats og avsluttet tjenesten som premierløytnant («Oberleutnant»).

Etter å ha blitt såret gjorde han i seks måneder kontorarbeid i Konstantinopel (dagens Istanbul i Tyrkia) for de tyske styrkene i det ottomanske riket. I Konstantinopel ble han kjent med diplomatene Hans-Heinrich Dieckhoff og Wilhelm Fabricius, som var svogere av ingeniøren Albert Jenke som i sin tur ble gift med Ingeborg, Ribbentrops søster. Dieckhoff ble senere Tysklands ambassadør til USA og Spania. I Konstantinopel ble han venn av Franz von Papen.

Etter at de allierte inntok Konstantinopel høsten 1918 kom Ribbentrop via Odesa tilbake til Tyskland i mars 1919. Han avsluttet tjenesten som løytnant. Ribbentrop hadde forlatt sine eiendeler i Canada, og faren hadde mistet hele familieformuen i krigens etterdønninger.

Forretningsmann og ekteskap Ribbentrop var en dyktig forretningsmann og skaffet seg blant annet retten til å selge whiskymerket Johnnie Walker. I 1920 giftet han seg med Anna Elisabeth («Annelis») Henkell, datter av den velstående vinprodusenten Otto Henkell i Wiesbaden. I de følgende årene arbeidet han i svigerfarens firma. Henkell var Tysklands ledende produsent av sekt. Den dominerende Annelis var trolig en viktig drivkraft i Ribbentrops karriere. Han ble medlem av viktige kulturelle og samfunnspolitiske foreninger og klubber i Berlin. Trolig var det Annelies som fikk ham til å søke karrière i nazipartiet.

Han etablerte seg som vin- og spritforhandler i Berlin og skaffet seg agenturene for flere fine franske merker Fra 1924 vokste omsetningen veldig etter at restriksjonene på handel med Frankrike ble opphevet. Agenturet for Johnnie Walker skaffet han seg ved å fly til Skottland, og lande på plenen på Walkers gods i Kilmarnock, noe som imponerte innehaveren. Ved hjelp av blant annet en god relasjon med generalkonsulen i Colombo utvidet han handelsvirksomheten til det sørlige India og Ceylon. Ribbentrop ble etter hvert en holden mann. Ekteparet fikk en posisjon i sosietetslivet og de flyttet inn i en moderne villa i Dahlem, en bydel i Berlin.

Ribbentrop ble en respektert figur i Berlins musikkliv ved at han arrangerte konserter. Noen ganger spilte han fiolin selv.

Flere av Ribbentrops gode kunder var velstående jøder, og Ribbentrop hadde jødiske venner som han regelmessig pleide omgang med. Forretningsmannen Ottmar Strauss var av jødisk opphav, og hjalp Ribbentrop finansielt og sosialt tidlig i karrieren. Herbert M. Gutmann, en av lederne av Dresdner Bank, var også blant dem som hjalp Ribbentrop finansielt. Gutmann flyktet til Storbritannia etter nazistenes maktovertakelse.

Gjennom Dieckhoff og Fabricius fikk Ribbentrop god tilførsel av diplomatisk sladder, men han var ikke populær ved Tysklands utenriksstasjoner; blant annet ville ambassadør Konstantin von Neurath ha minst mulig med ham å gjøre.

Barn Sønnen Rudolf von Ribbentrop (1921–2019) tjenestegjorde i Waffen-SS' panserstyrker blant annet på østfronten. Han ble såret ved Kharkov og et småfly ble sendt for å hente ham ut, sønnen nektet å akseptere dette privilegiet fremfor sine yngre kamerater. Sønnen ga i 2008 ut boken Mein Vater Joachim von Ribbentrop og han skrev der at faren var forberedt på dødsstraff. Etter at sønnen Rudolf døde i 2019 levde fortsatt to av Ribbentrops barn.Smelser, R., Davies II, E. J., & Davies, E. J. (2008). The myth of the Eastern Front: the Nazi-Soviet war in American popular culture. Cambridge University Press.Kurowski, F. (2004). Panzer Aces II: Battle Stories of German Tank Commanders in World War II. Stackpole Books.

Tidlig karriere i nazipartiet I 1930 ble han en aktiv, men hemmelig støttespiller for nazipartiet og møtte Hitler samme år. Etter krigen hevdet han å ha møtt Hitler første gang i 1932. Ribbentrop inviterte Hitler hjem på middag i 1932, samme år besøkte han Hitler i Berghof. Hitler fikk på grunnlag av disse første møtene inntrykk av Ribbentrop som en verdensmann med gode forbindelser, noe nazipartiet manglet. Ribbentrops kone, Annelies, ble betatt av Hitlers visjoner for et storartet fremtid for Tyskland. Begge ble medlemmer av NSDAP i 1932. Ribbentrop hadde da allerede lenge støttet partiet økonomisk.

Han møtte Goebbels første gang i Wiesbaden i 1928, hvor de to hadde da en lengre samtale. Ribbentrops engasjement i partiet hadde trolig lite med ideologi å gjøre, han var blant annet ikke særlig antisemittisk. I 1920-årene var han lite politisk aktiv og hadde ikke støttet hverken moderate eller liberale konservative partier.

Ribbentrop ble medlem av SS i mai 1933 med graden Standartenführer (tilsvarende oberst). Han ble forfremmet to ganger i 1935 og i 1936 ble han Gruppenführer (tilsvarende omtrent general eller generalløytnant). Ribbentrop ble ikke forfremmet etter at han ble utenriksminister.Baranowski, S., Nolzen, A., & Szejnmann, C. C. W. (Eds.). (2018). A Companion to Nazi Germany. John Wiley & Sons.

Den nazistiske maktovertakelsen

Ribbentrops villa i Dahlem fungerte som møtested for Hitler og Franz von Papen da de i 1932 planla å danne en koalisjon som skulle erstatte Kurt von Schleicher. Ribbentrop fungerte som formidler mellom nasjonalsosialistene og de konservative.

Ved opptakten til Hitlers maktovertakelse møttes statssekretærene Otto Meissner og Oskar von Hindenburg, Hitler selv, samt Göring, Wilhelm Frick og Franz von Papen hjemme hos Ribbentrop i hans villa i Dahlem. Dette skjedde den 22. januar 1933. Denne kvelden gikk den unge Hindenburg med på å kjøpslå med nazistene. Ribbentrop spilte her en rolle som mellommann mellom Hitler på den ene siden og Papen/Hindenburg på den andre da Hitler ble kansler i 1933. Når forhandlingene gikk i stå, var Ribbentrop behjelpelig med å få samtalene i gang i igjen.

Det er uklart hvor mye Ribbentrop bidro til å hjelpe Hitler til makten i løpet av disse kritiske dagene i januar 1933. Omkring 27.–28. januar medvirket han trolig til å overbevise Papen om å inngå i en hovedsakelig konservativ regjering, med Hitler som kansler og Papen som visekansler. Mandag den 30. januar 1933 ble Hitler utnevnt til kansler av Hindenburg.

Tidlig virke i nazistaten Ribbentrop ble medlem av det nasjonalsosialistiske partiet i 1932 og av SS i 1933. Han gjorde raskt karriere. Mye av den gamle garden i partiet mislikte ham, da han ble sett på som en opportunist. For å kompensere dette opptrådte han på en fanatisk måte, som nesten grenset til det karikerte. I denne perioden ble han også en svoren antisemitt.