thumb|Gog og Magog, mytologiske navn i jødisk, kristen og muslimsk tradisjon, kan beskrive personer, folkegrupper og områder. Den iranske miniatyren fra 1500-tallet viser Dhul-Qarnayn som ved hjelp av djinner bygget en mur av jern for å holde barbarene Gog og Magog borte fra siviliserte folk. Gog og Magog (hebraisk גּוֹג וּמָגוֹג Gog u-Magog; arabisk يَأْجُوج وَمَأْجُوج Yaʾjūj wa-Maʾjūj) er navn som opptrer hovedsakelig i jødiske, kristne og muslimske skrifter, foruten også i tallrike senere referanser i andre verker. Sammenhengen kan være genealogisk (som Magog i Første Mosebok 10:2) eller eskatologisk og apokalyptisk, som i Esekiels bok og Johannes' åpenbaring. Gog og Magog er tidvis enkeltindivider, tidvis stammer, og noen ganger geografiske regioner eller byer. Avsnittene fra Esekiels bok og Åpenbaringen har fått særlig oppmerksomhet som profetiske beskrivelser av konflikter som skal skje i nærheten av «endetiden».
Etymologi Etymologien til begge navnene Gog og Magog har forblitt usikker. Første stavelse ma- i begynnelsen av Magog kan indikere et land, eller det kan bety «fra» slik at Magog betyr «fra landet til Gog» eller «fra Gog». Gog kan ha sin opprinnelse som den hebraiske versjonen av navnet Gyges av Lydia, som gjorde sitt kongerike i Anatolia til en militær makt på slutten av 600-tallet f.Kr., men denne forklaringen, selv om den er utbredt, er ikke allment akseptert blant forskere.Van der Toorn, s. 374 En annen teori er at «Magog» kan være en referanse til Babylon, ved å snu på bokstavene BBL («Babylon» i den hebraiske teksten, som opprinnelig ikke hadde tegn for vokaler) til MGG («Magog»), men denne forklaringen, som andre, er ikke uten problemer.Van der Toorn, s.536
Tekster right|thumb|Profeten Esekiel avbildet på en fresko fra 1510 i Det sixtinske kapell laget av Michelangelo. I Det gamle testamente I kapittel 10 av Første Mosebok, «Folkeslagene på jorden», navngis rundt 70 etterkommer av Noah, som selv hadde tre sønner: «Sem, Ham og Jafet. De fikk sønner etter storflommen. Jafets sønner var Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras.» Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJodxPJK0zB2WbodSaT1AyG/hULB+lFdz2Em/LVY0dNVVf#.UCkzJWykD_8 Første Mosebok 10:1-2]
Første Krønikebok begynner med en liste over slekter som gjentar den samme i «Folkeslagene på jorden» i Første Mosebok, men fortsetter deretter godt bortenfor denne. I kapittel 5, «Stammene øst for Jordan», er det blant de mange etterkommerne etter Ruben, den første av tolv sønner etter patriarken Jakob, en figur ved navn Gog.Nettbibelen: Første Krønikebok 5:4
De to navnene nevnes først sammen i kapittel 38 og 39 av Esekiels bok, men her er Magog et sted og ikke et menneske.Bøe, Sverre (2001), s. 76 «Menneske, vend deg mot Gog i Magog-landet, storfyrsten over Mesjek og Tubal. Tal profetord mot ham.» Nettbibelen: Esekiel 38:2
Esekiel skal ha levd på den første halvdelen av 500-tallet f.Kr., og den tidligste datoen for profetien er ca. 585 f.Kr.Bøe, Sverre (2001), s. 92 Det er dog ikke enighet blant forskerne om Esekiel 38-39 var en del av den opprinnelige teksten (jevnfør med eksempelvis Joseph Blenkinsopp som mener det er et sent tillegg,Blenkinsopp, Joseph (1996), s. 178 og Daniel Block som argumenterer for dens opprinnelige status).Block, Daniel I. (1998), s. 426-427 Dets profeti om en grusom fiende fra nord er basert på Jeremias bok 1:3-16 Nettbibelen: Jeremias bok 1:3-16 hvor Jeremia snakker om babylonerne; Esekiel snur dette til en eksatologisk fiende som vil komme i de siste tider, en apokalypse eller åpenbaring om tidens slutt.
Gogs allierte som nevnes av Esekiel, Mesjek og Tuba, Persia, Kusj og Put, og «Gomer med alle sine tropper, Togarmas hus lengst i nord med alle sine tropper»,Nettbibelen: Esekiel 38:2-6 er alle (unntatt Persia) tatt fra nevnte «Folkeslagene på jorden» i Første Mosebok. Mesjek, Tuba, Gomer og Togarma kan bli identifisert med faktiske folk, konger og riker på 600- og 700-tallet f.Kr. i Anatolia (dagens Tyrkia).Block, Daniel I. (1998), s. 439 «Hvorfor profetens blikk skulle ha blitt fokusert på disse særskilte nasjonene er uklart», kommenterte forskeren Daniel Block i en studie av Esekiel 25-48, men antyder at deres avsides beliggenhet og omdømme for voldsomheter og mystikk «gjorde Gog og hans forbundsfeller til perfekte symboler for en arketypisk fiende som reiser seg mot Gud og hans folk».Block, Daniel I. (1998), s. 436 Kusj (Sudan eller Etiopia) og Put (Libya) er sønner av Kam (bibelsk person), som igjen er sønn av Noah, i henhold til Første Mosebok, mens Persia er lokalisert i øst og ikke nevnt i Første Mosebok i det hele tatt. Ettersom Esekiel insisterer på at Gog og hans allierte er i nord, har det vært spekulert om disse tre navnene er et senere tillegg, men det er omdiskutert.Block, Daniel I. (1998), s. 439-440
Andre tekster Rundt midten av 100-tallet f.Kr. nevner Sibyllens orakler, en samling gresk spådommer som ikke er tilknyttet De sibyllinske bøkene fra romerrikets orakelkultus, «landet til Gog og Magog» som «lokalisert på midten av de aethiopiske elver», men i en andre omtale knyttes det til «moesiere og dakere» i østlige Europa; i begge tilfeller skal de motta «forbannelser» og i henhold til Sverre Bøe, «kan det være liten tvil om direkte bruk av Esekiels orakler» i deres komposisjon.Bøe, Sverre (2001), s. 144-150
Det jødiske skriftet Boken om Jubelårene fra omtrent samme tid, nevner Magog som en sønn av Jafet og til hvem det er allokert landområder, mens Gog er en region ved Jafets grenser.Bøe, Sverre (2001), s. 153 Enoks bok 1 forteller hvordan Gud rørte opp blant medere og partere (framfor Gog og Magog) for å angripe Jerusalem hvor de ble beseiret; har det blitt hevdet at denne teksten står i gjeld til Esekiel 38-39.Bøe, Sverre (2001), s. 178 I Dødehavsrullene vil Messias styre «over alle mennesker og Magog»,Bøe, Sverre (2001), s. 173 og Magog er allokert land som ligger ved siden av det til Gomer, den første sønnen av Jafet.Bøe, Sverre (2001), s. 175-176 Det eneste fragment hvor de to navnene er kombinert som «Gog og Magog» er for lite for å være meningsfullt. Liber Antiquitatum Biblicarum fra 100-tallet e.Kr. er kjent for å liste opp og navngi syv av Magogs sønner, og nevner hans «tusenvis» av etterkommere.Bøe, Sverre (2001), s. 187, 189
Den greske oversettelsen av Den hebraiske bibelen (Septuaginta) ble gjort i løpet av denne perioden, og den innførte navnet Gog hvor den hebraiske originalen hadde noe annet. Således i Fjerde Mosebok 24:7 erstatter den Agag, en mystisk, men åpenbar mektig figur, med Gog, og i Amos' bok 7:1 har den greske oversettelsen Gog som lederen av truende hær. Den greske oversettelsen av Esekiel gjør Gog og Magog som synonyme for samme landområde, et skritt som gjorde veg for at Johannes' åpenbaring i Det nye testamente gikk bort fra frasen «Gog fra Magog» og til «Gog og Magog».
Ved slutten av 100-tallet e.Kr. hadde den jødiske tradisjonen for lengst endret den nevnte frasen «Gog fra Magog» til «Gog og Magog», de endelige fiendene av Guds folk, som ville bli knust i det aller siste slaget.Boring, Eugene M (1989), s. 209 Forfatteren av Johannes' åpenbaring forteller at han så i et syn hvordan Satan samlet Gog og Magog, «folkene i alle fire verdenshjørner» Nettbibelen: Johannes’ åpenbaring 7-10 og samlet dem til strid, den siste kampen med Jesus Kristus og hans helgener.
Esekiels Gog fra Magog var et symbol på all den mørke ondskap i nord og makter som var fiendtlig til Gud, men i Johannes' åpenbaring har Gog og Magog ingen bestemt geografisk lokalisering, og isteden representerer de alle nasjonene i verden, knyttet sammen for det siste angrepet på Kristus og de som fulgte ham.Mounce, Robert H (1998), s. 372
I muslimenes Koranens 18. sura (kapittel) Al-Kahf («Grotten») reiser en from krigerkonge kalt Dhul-Qarnayn, forstått som Kyros av Babylonia eller Aleksander den store, til stedet mellom Øst og Vest, og finner det mellom to fjell hvor folket der knapt forstår et ord. De sier: «O Dhul-Qarnain! Gog og Magog (folket) gjør stor ulykke på jorden. Skal vi da gi deg tributt for at du den mektige kan reise en barriere mellom os og dem?» Dhu'l-Qarnayn tar ikke imot en tributt, men reiser en mur av jern mellom fjellene for å holde Gog og Magog ute, men advarer at den vil bli brutt på den tid som utpekt av Allah (dagen før den muslimske gjenoppstandelse).Qur'an (Koranen): «Surat 18, Al-Kahf (The Cave)» (arabisk og engelsk tekst)
I henhold til rabbinske Radaks kommentar på Sakarjas bok 14, den delen hvor Sakarja viser til krigen med Gog og Magog, at i de siste dager vil Jerusalem bli slagmarken for Gog og Magog.Zechariah (Tanach). Brooklyn, New York: ArtScroll. 1996. s. 1424.
Identifisering av Gog og Magog Adskilte avsnitt i verkene Ioudaike archaiologia («Jødisk forhistorie») og Peri tou Ioudaikou polemou («Den jødiske krig») av den jødiske historikeren og lærde, Josefus, viser at jødene på denne tiden identifiserte Gog og Magog med skytere: Aleksander den store, skrev Josefus, lukket disse hesteridende barbarerne fra langt nord og bakenfor Kaukasusfjellene med jernporter.Bietenholz, s.122 En nyere versjon av denne fortellingen har dannet grunnlaget for fortellingen Dhul-Qarnayn i Koranen.Bietenholz, pp.123
Som tidlige kristne skribenter, som Eusebius av Cæsarea, identifiserte Gog og Magog med romerne.Van der Toorn, s. 375 Etter at Romerriket gjorde kristendommen til en statsreligion (og undertrykte andre religioner) var ikke denne identifiseringen lenger mulig, og ble da vendt til Romerrikets barbariske fiender i nord. Ambrosius av Milano (død 397) identifiserte dem med goterne,Christensen, s. 44 og Isidor av Sevilla bekreftet at folk til hans dag antok at goterne nedstammet fra Magog «grunnet likheten i den siste stavelsen».Isidore: Etymologiae, IX, 2.27, 2.89 Forestillingen om at Gog og Magog var knyttet til goterne holdt seg lenge; på midten av 1500-tallet sporet den siste katolske erkebiskop av Uppsala, Johannes Magnus, den kongelige svenske familie tilbake til Magog, sønn av Jafet. Magnus identifiserte to av Magogs sønner som Suenno, stamfar til svenskene, og Gethar (også kjent som Gog eller Gogus), stamfar til goterne.Derry, s.129 (fn)
Den bysantinske historikeren Prokopios (død etter 562) så Attila og hunerne som en nasjon utestengt av Aleksander, og andre litt senere kristne forfattere identifiserte dem med sarasenere.Bietenholz, s. 125-126 Enda noe senere ble Gog og Magog identifisert med khazarerne, som dominerte Sentral-Asia på 800- og 900-tallet. I hans verk Expositio in Matthaeum Evangelistam, refererte benediktinermunken Christian av Stavelot til dem som etterkommer av Gog og Magog, og skrev at de er «omskåret og følger alle [lovene til] jødene»;Brook, s. 87 den sunniislamske lærde Ibn Kathir fra 1300-tallet identifiserte også Gog og Magog khazarerne,<ref>Ibn Kathir: Al-Bidayah wa'l-Nihayah («Begynnelsen på slutten»)</ref>Ibn Kathir: «Stories of the Prophets», s. 54. Riyadh, SA Maktaba Dar-us-Salam, 2003 det samme gjorde en georgisk tradisjon som kalte dem for «ville menn med fryktelig fjes og oppførselen til ville dyr, blodspisere.»Schultze (1905), s. 23. I henhold til den berømte kazarske brevveksling (ca. 960), hevdet kong Josef av Khazaria å være en etterkommer av Magogs nevø Togarma.Fordham edu.com: «The Medieval Jewish Kingdom of the Khazars, 740-1259»: the Khazar correspondence