thumb|Våpenskjoldet til St. Olaus til den hvide Leopard St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard (St. Johannesloge nr. 1) er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden. Losjen er Norges eldste, og ble innviet den 24. juni 1749 på den såkalte Ladegaardsøen eller Bygdøy Kongsgård i Christiania. Losjen er oppkalt etter Olav den hellige, og kalles også St. Olai Loge, der Olai er latinsk genitiv for Olav.St. Magnus, Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus, Loge nr. 12 under Den Norske Frimurerorden, Enogttyvende årgang. Nummer 2 – 2008, Broder Taler i St. Magnus, Einar Bøe: «Helgennavn som Logenavn» Losjen het opprinnelig St. Olaus, og i juli 1780 skiftet den navn til St. Olaus til den hvide Leopard.

I 1785 ble Christianias andre rådhus (bygd 1733) kjøpt av St. Olai Loge. Innvielsen av losjens lokale i 1786 ble foretatt av Bernt Anker, og losjen holdt til i 1. og 2. etasje frem til 1811. Losjen holder idag til i Stamhuset til Den Norske Frimurerorden, i Nedre Vollgt. 19, Oslo, ved siden av Stortinget.

Losjens våpenskjold bærer den latinske setningen ARTIS OPE FEROCIAM EXUIT, «Med kunstens hjelp skal den (leoparden) bli kvitt villskapen».

Historie Grunnleggelsen i 1749 thumb|Kong Fredrik V av Danmark-Norge var i Norge på den tiden St. Olai loge antas å ha blitt innviet thumb|220px|Johannessalen, Stamhuset Oslo. Bak alteret ser man våpenskjoldet til St. Johanneslogen «St. Olaus» St. Johanneslogen St. Olaus var den første frimurerlosjen i Norge. Mange losjer i Den Norske Frimurerorden har St. Olaus som moderlosje. Losjen ble grunnlagt av greve Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, etter alt å dømme med den danske Kong Fredrik V tilstede. Losjen er en avlegger av den danske losjen St. Martin som eksisterte i København fra 11. november 1743 til 9. januar 1767.

Det finnes ingen direkte historiske bevis på losjens opprettelse. De eldste bevarte protokollene i Norge er fra 18. februar 1757, da brødrene «forsamlede sig til den hellige Olai Loges Fornyelse og Oprettelse» og er omtalt som fornyere eller «restauratores».Bugge 1907, side 31 Historien om opprettelsen er rekonstruert indirekte fra arkivene til losjene St. Martin og Zorobabel i København.

Møtereferatene til losjen St. Martin forteller den 22. september 1749 at brødrene Krüger og Frederik Christian Kaas ble antatt som medlemmer i St. Martin.Bugge 1907, side 30 Krüger var allerede «optaget i St. Olai Loge i Kristiania i Norge», og «Logen i Kristiania stammer fra nærværende Loge.»Bugge 1907, side 30-31 Den 5. november 1749 heter det at «Den m. ærv. Mester Grev Laurvig foreslog den tjenende Broder Henric, som var optaget i Kristiania, som Mester.» Innvielsen til Mestergraden foregikk den 12. november 1749.

Det fremgår av St. Martins arkiver at St. Olai losje eksisterte den 22. september 1749, og var opprettet av greve Laurvig som en datterloge av St. Martin. Grunnleggelsens dato fremgår ikke.

I losjen Zorobabel ble det skrevet den 7. januar 1750 at «Broder Hammer, der i Kristiania var bleven optagen til Mester, lod seg foreslaa som Medlem av Logen, hvilket enstemmig blev bevilget.» Christopher Hammer var en to «studiosi» fra Norge som ble innviet i losjen Zorobabel den 20. mai 1749. Den andre var Peder Holter, senere godseier i Kristiania. På denne datoen ble begge innviet i I º og II º. At to såpass sentrale medlemmer av St. Olai loge ble innviet i København, viser at losjen i Christiania ennå ikke eksisterte. I samme møte ble Commerceraad Søren Brinck innviet i III º, ettersom han om noen dager skulle reise til Norge.

Sommeren 1749 besøkte kong Fredrik V Norge. Han reiste fra København 20. mai. Den 26. mai gikk han ombord på linjeskipet «Oldenburg» i Fladstrand, og den 28. mai ankom han Laurvig. Der besøkte han grevens residens, frem til 1. juni. Da reiste han videre til Jarlsberg, hvor han spiste middag 2. juni, og videre via Moss til Kristiania, hvor han ankom den 3. juni. Samme dag ankom bl.a. den prøyssiske ministeren Daniel Ehrenfried Heusinger, og 6. juni ankom Baron I. A. von Korff på en russisk fregatt. Kongen var i Kristiania til 16. juni. Deretter var han på utflukter til Moss, Fredrikstad, Fredrikshald, Bragernes og Kongsberg til 28. juni. Fra 28. juni til 6. juli var han igjen i Kristiania. Den 7. juli reiste han tilbake til Laurvig, hvor han returnerte til Danmark med skipet «Oldenburg» den 9. juli.

Dersom kongen var frimurer, og deltok i innvielsen av St. Olai loge, hadde han garantert ledet innvielsesmøtet. Som landets øverste leder ville han automatisk være det dansk-norske frimureriets Stormester.

Greve Laurvig var kongens general-adjutant, som fulgte kongen overalt. En tidligere historiker hevdet at St. Olai loge ble opprettet mellom 6. og 16. juni eller mellom 28. juni og 6. juni 1749.Bugge 1907, side 34 Dette er ikke helt riktig, for kongen besøkte også Bygdø Kongsgaard på Ladegaardsøen i Christiania på Sankthansaften 1749.Thorbjørnsen 1949, side 16-17 Han forlot Ås mandag den 23. juni på reise til Bragernes onsdag 25. juni, og hadde et opphold på Bygdø Kongsgaard den 24. juni. Dette var nettopp dagen da frimurere feirer St. Johannesdagen, og den engelske storlosje av 1717 ble derfor grunnlagt Sankthansaften.

Historikeren Bugge gjorde i 1907 oppmerksom på at opplysninger er fjernet fra den eldste protokollen til St. Martin, og det nettopp på steder hvor kongens deltagelse kan ha vært omtalt.Bugge 1907, side 35 Også i den eldste protokollen til St. Olai loge er en rekke sider fjernet, og de resterende sidene har fått nye sidetall.

Broder Krüger som var innviet i St. Olai loge, og ble medlem av St. Martin 22. september, er likeledes oppført med falsk navn. De eneste dokumenterte brødre i St. Martin med dette navnet var Johan Krüger, som ble opptatt i losjen 5. oktober 1744 i alle tre grader, og den kongelige svenske kommissæren Samuel Gottlob Krüger som ble innviet i alle tre grader den 26. mars 1757. «Krüger» er identifisert som den 26 år gamle løytnanten Johan Cornelius Krieger (1725–1797), som første gang nevnes som medlem av St. Martin den 24. desember 1749, men som ble innviet et annet sted.Bugge 1907, side 36 Kriegers navn er flere steder i protokollene skrevet Krüger, Kryger og Kryer. Han tjenestegjorde på linjeskipet «Oldenburg» som førte kongen til Norge i 1749, og var III º frimurer da han kom tilbake til Danmark.

Broder Henric er ikke identifisert. Under kongens besøk er det sannsynlig at greve Frederik Christian Otto Wedel-Jarlsberg ble innviet i St. Olai loge. Han var oberst og ledet det 2. Smaalenske regiment. Han var i Kristiania under kongens besøk, og ble trolig besøkt på Jarlsberg av kongen den 2. juni. Den 21. januar 1750 foreslo Wedel-Jarlsberg i losjen St. Martin å oppta sin svoger, kaptein Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt som medlem. Huidtfeldt ble innviet i alle tre grader den 6. februar 1750,Bugge 1907, side 37 og på samme dag respekterte losjen å holde begges medlemskap hemmelig. Dette betyr at Wedel-Jarlsberg allerede var frimurer 21. januar 1750. Han omtales første gang i St. Martin den 24. desember 1749, og han ble verken innviet i St. Martin eller Zorobabel. (Wedel-Jarlsberg og Huitfeldt var ikke svogre i moderne forstand, da Huitfeldt var gift med Ingeborg Christine v. Reichwein og Wedel-Jarlsberg var gift med Sophie Rigborg Amalie Huitfeldt, en datter av Hartvig Tønnesen H. [Valentins farbror!] og Karen Nielsdatter Werenskiold. Grev Wedel-Jarlsbergs hustru var altså kaptein Huitfeldts kusine etter dagens måte å si det på.)

På den tiden kongebesøket fant sted, var det også en rekke frimurere i den norske hovedstaden, både i kongens følge, på eskadren, i form av utenlandske gesanter, og blant norske borgere i Kristiania.Bugge 1907, side 32-34 Greve Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, var på denne tiden Kommandørkaptein og nettopp utnevnt til kongelig generaladjutant av flåten. Greve Christian Rantzau, tidligere Stadtholder i Norge 1731–1739, var Stiftamtmann i Fyn. Han ble opptatt i Zorobabel 3. mai 1747 Kammerjunker Caspar Herman von Heinen, opptatt i Zorobabel 8. mai 1747 og forfremmet til Mester den 16. august Hoffapoteker Gottfried Becker, opptatt i St Martin 13. januar 1745 og forfremmet til Mester 20. januar 1746 Baron Johann Albrecht von Korff, russisk gesandt i København Daniel Ehrenfried Heusinger, prøyssisk ministerresident i København Kapteinløytnant Conrad Schindel, omtalt i Zorobabels protokoller 19. september 1746 Løytnant Johan Gerhard Arff, opptatt i losjen Union i London, og medlem i St. Martin 20. mai 1749 Løytnant Claus Günthelberg, medlem av St. Martin før mai 1749 Løytnant Thomas Severin Jørgensen, besøkende i St. Martin 1747 Kapteinløytnant Ole Hansen, medlem av St. Martin, men innviet et annet sted Kapteinløytnant Ole Stephansen, medlem av St. Martin, men innviet et annet sted Assessor Abraham Burensund, opptatt i Zorobabel 21. mai 1744 Assessor Morten Leuch Elieson, opptatt i St. Martin 30. juni 1746 Student Peder Holter, opptatt i Zorobabel 20. mai 1749 Major Frantz Christian von Zepelin, opptatt i St. Martin 3. februar 1746 Student Christopher Hammer, opptatt i Zorobabel 20. mai 1749 Major Thomas Fredrik Weybye, opptatt i Zorobabel 18. november 1744 Oberstløytnant Christian von Koss, opptatt i Zorobabel 1. august 1746 Caspar Herman von Storm, opptatt i Hamburg, medlem av St. Martin 11. november 1747 Student Peter Stub, opptatt i St. Martin 3. februar 1746 Justitsraad Hans Diderich Brinck, opptatt i Zorobabel 8. juli 1744, og overgått til St. Martin 1746 Commerceraad Søren Brinck, opptatt i Zorobabel 12. mai 1749 Ingeniørkaptein Johan Andreas Walther, opptatt i Zorobabel 16. april 1744 Caspar Herman von Storm ble senere Ordførende Mester i St. Olai loge. I et losjedokument av 9. juli 1757 går det frem at han var nærværende ved losjens opprettelse.Bugge 1907, side 33 Peter Stub og Major Zepelin var begge martinister. De var innviet i høygradssystemet Ordenen av de Mureriske Riddere Elus Coëns av Universet, også kalt Élus Coëns, som ble grunnlagt i Bordeaux, Frankrike i 1761 av Martinez de Pasqually. Den 7. november 1763 besøkte de St. Olai loge, og ble da mottatt som to tidligere besøkende. Ettersom de ikke er nedtegnet i St. Olai loge ved noen tidligere anledning, må det siktes til opprettelsen i 1749.

I Den Norske Frimurerordens museum finnes det en kuriositet i form av et skjødeskinn for en St. Johannes mester (Master Mason). På baksiden er det skrevet med blekk: «St. Olai Loge Christiania 1746». Dette ble skrevet tre år før grunnleggelsen av St. Olai loge. Det har vært spekulert i om det fantes det en tidligere frimurelosje i Christiania med samme navn. Det har også vært spekulert i om utsagnet refererer til eierens opptagelse i en engelsk eller dansk frimurerlosje. Hvorom alle ting er, så kjenner ikke historikere til noen annen losje verken i Norge eller Danmark med dette navn.

Underlagt danske losjer 1749–1818

St Olaus var i begynnelsen underlagt danske losjer. Dens første moderlosje var St. Martin, som ble grunnlagt i Kjøbenhavn i 1743. I 1745 ble losjen Zorobabel grunnlagt i København, som en avlegger av St. Martin. Zorobabel fikk sin konstitusjons-patent fra stormesteren for den engelske storlosje den 25. oktober 1745. Den 9. januar 1767 ble St. Martin og Zorobabel forent til den nye losjen «Zorobabel til Nordstjernen».

Samme dato ble St. Olaus underlagt «Zorobabel til Nordstjernen».

Svenska Stora Landslogen 1818–1891 I forbindelse med unionstiden mellom Norge og Sverige ble losje St. Olaus til den hvide leopard i 1818 underlagt Svenska Stora Landslosjen.

Den Norske Store Landsloge 1891 Losjen var en av seks losjer som ble tilsluttet Den Norske Store Landsloge den 24. juni 1891.

Høygrader (1752–1819)