Hawaii (hawaiisk: Hawaiʻi) er USAs 50. delstat, tiltrådt unionen i 1959, og består av en rekke bratte vulkanske øyer beliggende i Stillehavet, cirka 3 700 km sørvest for kysten av California. Det er den sydligst beliggende delstaten i USA. Øyene er omgitt av korallrev, og verdens største mengde vulkansk materiale er å finne her. Det er den eneste av USAs delstater som er omkranset av vann og sammen med Alaska den eneste som ikke har landegrense mot noen annen av USAs delstater. Klima og naturskjønnheten gjør matvareproduksjon og turisme til viktige næringer. Turismen står for over 10 milliarder dollar av årlig inntekt.
Hawaii kalles også for «Aloha State».
Historie
Kānaka maoli Befolkningen av Hawaii skjedde trolig bølgevis gjennom flere århundrer, trolig mellom år 300 og 1300 e.Kr., men det er knyttet usikkerhet til akkurat når og hvor fra det hele startet. Det er imidlertid enighet om at det trolig var fra sentrale områder i Polynesia, kanskje Marquesasøyene. Dette støttes av hawaiisk språk, som er et polynesiske språk som lingvistisk tilhører den austronesiske språkgruppen. De første folkene som kom til Hawaii kalte seg kānaka maoli, som betyr sanne mennesker. På 1300-tallet tok det også til med innvandring fra Tahiti.
På Hawaii utviklet kānaka maoli-folket et hierarkisk sosialt system, som henger nøye sammen med en slags religiøs forståelse av at mennesket er beslektet med sine omgivelser og alle andre levende vesener. Jord og annet liv skulle ikke eies, men pleies, elskes og respekteres som om det var en eldre slektning. Høvdingene var bindeleddet til gudene og hadde mana, en guddommelig makt og kraft som måtte beskyttes med kapu, en hawaiisk form for tabu.
Huladans miniatyr|Hula kahiko Hula er en seremoniell dans for gudene, utført av urbefolkningen på Hawaii. Det er en dans etter frie rytmer (oli) og med liturgisk sang (mele). Det hevdes at hula også ble danset under menneskeofringer og lignende.
Hula i vestlig sammenheng blir imidlertid gjerne forstått som en sensuell dans utført til smektende hawaiimusikk, som inkluderer instrumenter som ikke fantes på Hawaii da europeerne ankom. De opprinnelige instrumentene var enkle selvgjorte rytmeinstrumenter (perkusjonsinstrumenter) som ble assistert med sang. Denne tradisjonelle formen kalles hula kahiko og regnes gjerne til tiden før 1894. Den moderne huladansen blir imidlertid gjerne akkompagnert av ukulele, gitar, steelgitar og kontrabass, i tillegg til rytmeinstrumentene. Denne formen kalles hula ʻauana og regnes gjerne til tiden etter 1894.
De opprinnelige danserne (kvinner og menn) var toppløse og bar tradisjonelle klær og hodepynt gjort av bladverk fra grønne planter og blomster, så det tok ikke lang tid før dansen ble forbudt, etter at de kalvinistiske amerikanske misjonærene ankom øyene den 3. mars i 1820, med Hiram Bingham (1789–1869) i spissen. De kristne kolonistene var nemlig dypt sjokkert over at Hawaiis halvnakne innfødte danset den syndige huladansen.
Historisk tidslinje miniatyr|Kamehameha den store (ca. 1758–1819) 300–1300 e.Kr. – Tidlig bølgevis polynesisk innvandring av øyene. Akkurat når det begynte er usikkert. 1300–1400 e.Kr. – Innvandringen fra Tahiti tar til. 1778, januar – James Cook går i land i Waimea på Kauai og «oppdager» med det Hawaiiøyene. Han gir arkipelet navnet Sandwichøyene, etter John Montagu, 4. jarl av Sandwich. 1779, 14. februar – James Cook blir drept i Kealakekua Bay på Big Island, av lokalbefolkningen. 1795 – Øyene blir for første gang samlet under krigerkongen Kamehameha I (1758–1819). 1810 – Kamehameha I forener øyene i ett rike. 1819, 8. mai – Kamehameha I dør og Kamehameha II (Liholiho) blir konge (mo`i). 1820, 3. mars – Amerikanske kalvinistiske misjonærer ankommer øyene. 1824, juli – Kamehameha II dør av meslinger i London. 1826 – Amerika anerkjenner Hawaiis selvstendighet. 1843, 28. november – Storbritannia og Frankrike anerkjenner Hawaiis selvstendighet. 1851 – Kamehameha III (1814–1854) setter øyene under USAs beskyttelse. 1887 – Den formelle kongemakt opphører. 1894, 4. juli – Hawaii blir erklært som republikk. Dronning Liliuokalani blir avsatt. 1898, 12. august – USA annekterer Hawaii etter ordre fra daværende president William McKinley, som lenge hadde arbeidet med å få til dette. 1900 – Hawaii blir et eget territorium under USA. 1941, 7. desember – Pearl Harbor blir angrepet av Japan. USA går inn i andre verdenskrig på de allierte side. 1959, 21. august – Hawaii blir innlemmet som USAs 50. stat. 1993, 23. november – USA beklager offentlig å ha innlemmet Hawaii i unionen på ulovlig måte.
Skandinaver på Hawaii En folketelling i 2000 viste at over 9 000 av Hawaiis 1,2 millioner innbyggere har norske røtter. En liten gruppe nordmenn gjorde det godt som plantasjeeiere på Hawaii, blant dem kaptein Christian L'Orange fra Halden.http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kongsberg/Smakebiter-fra-arkivene/Emigrasjon/Til-Hawaii Som agent for immigrasjonskontoret på Hawaii reiste han i 1880 til Drammen for selv å plukke ut egnede arbeidsfolk. Annonser i Drammens Tidende fristet med gratis reise og fri kost om bord, dog mot å underskrive en kontrakt om tre års pliktarbeid på øyene. I de tre årene skulle immigrantene få gratis kost og losji, samt en månedslønn på ni dollar for menn over tyve år, og fire dollar for kvinner. Det var noe mindre enn andre på Hawaii tjente, så i virkeligheten betalte immigrantene reisen selv. Men på slutten av 1870-tallet var det nedgangstider for skipsfart og trelasthandel, med stor arbeidsledighet og fattigdom som konsekvens. Folk så seg fortvilt om etter en utvei til en bedre tilværelse.<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)</</ref>
27. oktober 1880 forlot det første skipet med utvandrere Drammens havn. Om bord på barken «Beta» var det 327 voksne og 69 barn. De fleste kom fra Drammens-distriktet og det sentrale Østlandet, men det var også folk fra Sverige og Danmark.http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 1) De fleste var mellom 20 og 30 år. Som proviant medbrakte de brød, kjeks, mel og vann, levende griser og høns. Slekt og venner tok avskjed med salmer og tårer i Bragernes bedehus. Det ble også siste gang de så de reisende, for ingen av dem kom noen gang tilbake.
Julaften 1880 rundet «Beta» Kapp Horn. Dagen ble feiret forhåpningsfullt med pakker og god mat, men dermed tok det også slutt med hellet. Flere vannfat sprang lekk, maten ble bedervet, og der var for lite av den. I løpet av reisens fire måneder døde ni av barna, og en mann brøt sammen og måtte holdes innesperret i et bur på dekk. Dengang var Panama-kanalen ikke bygd ennå, og reisen til Hawaii var dermed fire ganger så lang som til New York, og medførte i tillegg to krysninger av ekvator.http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 2)
18. februar 1881 ankret «Beta» opp i en vik på Maui-øyen. To måneder senere ankom søsterskipet «Musca» med ytterligere 200 emigranter. Velkomsten var barsk. Samtlige fikk et papir festet til brystet. Deretter ble de forkomne skandinavene fraktet til arbeidsstedene i oksekjerrer. For å unngå opprør sørget immigrasjonskontoret for å spre dem. Ektepar og ugifte menn endte på møller og sukkerplantasjer. Ugifte kvinner ble hushjelper i Honolulu. Arbeidsgiverne kunne ifølge kontrakten om pliktarbeid kjøpe og selge dem. I realiteten var de altså slaver.
Riktignok fikk de gratis kost og losji, men losjiet var rene brakker, og kosten så spartansk at de var nødt til å kjøpe ekstra mat for egne penger. Kom de fem minutter for sent, ble de trukket en halv dollar av den lille lønnen de fikk. Ved sykdom var de henvist til leger som ble lønnet av plantasjeeierne for å erklære dem friske, selv om de var syke, og også gravide kvinner måtte arbeide hardt frem til nedkomsten. Arbeidet de ikke raskt nok, slo arbeidsformannen dem med en stokk. Det endte med streik og påfølgende rettssak, som immigrantene tapte. 57 menn måtte i fengsel.Torbjørn Greipsland: Aloha fra glemte nordmenn på Hawaii, Emigrantforlaget, 2004, ISBN 82-996928-0-6
Ingen av de 600 kom tilbake til Europa. Noen gikk til grunne i fattigdom, andre skapte seg etterhvert en tålelig tilværelse, noen ved å flytte til USAs fastland. I Drammen ble det sagt at de utvandrede drammensere gikk under navnet «akameier» på Hawaii, fordi de sukket tungt over sin tilværelse på Sydhavsøyene, og sa «Akkameg!» som et uttrykk for det. Imidlertid betyr akamei «oppvakt, intelligent» på hawaiisk.<ref>http://dt.no/nyheter/hawaii-drammensernes-tapte-paradis-1.3377634 (s. 3)</</ref>
Skandinaviske navn fikk et polynesisk preg. Disse navnene går i dag i arv blant skandinavenes etterkommere: Alfred – Alapai, Arthur – Aka, Ernst – Eleneki, Erik – Elika, Thomas – Koma, Markus – Maleko, Normann – Nomana, Robert – Lopaka, Elisabeth – Elikapeka, Hilde – Hileka, Ingrid – Inakika, Josefine – Lokapine, Olga – Oleka, Marie – Malia. En av Hawaiis mest anerkjente hula-dansere heter Malia Ann Kawailanamalie Petersenhttp://archives.starbulletin.com/2002/04/05/news/story4.html – det siste etter sin norske bestefar.
Natur
Geografi thumb|upright|right|Hawaii ligger i den nordlige delen av Stillehavet|alt=World map with Hawaiian islands in the middle thumb|right|Hawaiiøyene strekker seg 2 400 km i nordvestlig retning, fra det sydligste punktet på øya Hawaii Hawaiiøyene består av 132 vulkanske øyer og atoller, men mesteparten av landmassen utgjøres av de åtte største øyene.
Hawaii – kjent som «Big Island» lokalt Maui Kaho‘olawe – ubebodd Lāna‘i Moloka‘i O‘ahu – delstatshovedstaden Honolulu ligger på den sørøstlige delen av øya Kaua‘i Ni‘ihau
I tillegg til de store øyene finnes en rekke mindre øyer, atoller, holmer og skjær. De nordvestlige øyene består av en serie med ni små og eldre masser øst for Kauai. Disse strekker seg fra Nihoa til Kure. Småøyene er rester etter et tidligere stort vulkansk fjell. I tillegg finnes det mer enn hundre små holmer og skjær, for eksempel Molokini.title=General Information about Hawaiian Shield Volcanoes
Fotogalleri Satellitt- og flybilder av de største Hawaiiøyene.
Topografi Øygruppen ligger 3 200 km sørvest for det nordamerikanske fastlandet.Geografisk plasserinWhat constitutes the United States, what are the official definitions? Hawaii er den sørligste staten i USA og av alle statene er det kun Alaska som ligger lenger vest enn Hawaii. Alaska og Hawaii er også de to eneste statene i USA som ikke deler grense med enn annen stat.
Hawaii er den eneste staten i USA som ikke er lokalisert geografisk i Nord-Amerika. I tillegg er Hawaii den eneste som dyrker kaffe, er helt omgitt av vann, er et arkipel, har royale palasser og ikke har noen rett linje i statsgrensen.
Geologi Samtlige av Hawaiis øyer er skapt av vulkaner som har heist seg fra havbunnen, se teorien om varme flekker; søylestrømmer. Mantelen under Hawaii er ekstra varm. Det er den tektoniske platen under Stillehavet som beveger seg mot nordvest, mens den varme flekken holder seg stille, noe som sakte skaper nye vulkaner. I praksis betyr det at eldre vulkanske øyer sakte drifter mot nordvest og smuldrer opp, noe som altså er opprinnelsen til arkipelet, mens nye vulkanske utbrudd (som over tid danner nye øyer) skjer over varmeflekken.
Ettersom Hawaii er skapt på vulkanisk vis, antar man også at øyenes opprinnelige fauna og flora har blir ført dit med vinden eller havstrømmene.
Vulkaner Lava flyter på siden av øya Hawaii i september 2007|thumb Mauna Kea, Big Island - 4 205 moh. Mauna Loa, Big Island - 4 176 moh. Haleakalā, Maui - 3 055 moh. Hualālai, Big Island - 2 521 moh. Puʻu Kukui, Maui - 1 764 moh.