thumb|300px|Marilyn Monroes krypt. Marilyn Monroes død, som følge av en overdose sovemedisin, er en av de mest debatterte konspirasjonsteoriene i det 20. århundre. Mange spørsmål er fortsatt ubesvart om omstendighetene rundt hennes død 5. august 1962, og tiden fra liket ble funnet til politiet ble varslet.
Det siste døgnet
Om kvelden 3. august 1962 hadde Monroe en rolig middag med pressesekretæren sin, Pat Newcomb, som skulle overnatte hos henne til neste dag.Spoto, s. 565 Monroe sov dårlig natt til 4. august.Spoto, s. 566 Om morgenen ankom hennes hushjelp, Eunice Murray.Guiles (1969), s. 348 Monroe luket bort ugress da fotografen Lawrence Schiller ankom på formiddagen for å høre om hun hadde bestemt seg for om hun ønsket å stille opp for Playboy.Murray og Shade, s. 124-125 Etter hennes død fikk han vite at hun hadde takket nei til tilbudet noen få dager tidligere. Ifølge Schiller virket hun frisk, opplagt og tilsynelatende uten en bekymring. Et nattbord og noen trær som Monroe hadde bestilt ble levert. Rundt klokken 17.00 ringte skuespilleren Peter Lawford og inviterte henne til et middagsselskap. Hun takket nei.Spoto, s. 568 Rundt klokken 17.15 kom Monroes psykiater, dr. Ralph Greenson, på besøkMorgan, s. 282 og ba Newcomb om å reise hjem.Guiles (1984), s. 436 Han syntes Monroe virket deprimert, og foreslo at Murray skulle kjøre henne en tur til stranden. I tillegg ba han Murray om å overnatte. Greenson forlot Monroe rundt klokken 19.00, og kort tid etterpå fikk hun en telefon fra Joe DiMaggio jr., sønnen til hennes eksmann Joe DiMaggio.Summers, s. 309 Han fortalte at han hadde brutt forlovelsen sin, noe hun syntes var en god nyhet, ettersom hun ikke likte kjæresten hans.Spoto, s. 570 Ifølge DiMaggios beskrivelse av samtalen til politiet var hun kvikk og i godt humør. Hun ringte deretter til Greenson for å fortelle ham om samtalen med DiMaggio. Han syntes det virket som humøret hennes hadde bedret seg. Lawford ringte på nytt i håp om å overtale henne til å delta i middagsselskapet sitt. Han ble bekymret ettersom hun virket sløv og desorientert, før hun til slutt ble helt stille.Spoto, s. 571 Han trodde hun hadde lagt på røret, men da han forsøkte å ringe tilbake var linjen opptatt. Derfor ringte han Milton Ebbins og fortalte hva som hadde skjedd. Ebbins mente at Lawford ikke måtte reise hjem til Monroe for å undersøke, fordi han, som president John F. Kennedys svoger, ikke måtte innblandes i en skandale.Spoto, s. 572 De bestemte i stedet at Ebbins skulle ringe Monroes advokat, Milton Rudin. Rundt 20.30, etter å ha blitt kontaktet av Ebbins, ringte Rudin til Murray. Han ba henne om å sjekke hvordan det gikk med Monroe. Ifølge Rudin var hun borte i rundt fire minutter før hun kom tilbake og sa at Monroe hadde det bra. Han tvilte i ettertid på at Murray hadde undersøkt.
Død
Klokken 04.25 tidlig på morgen 5. august 1962, fikk politibetjent Jack Clemmons i Los Angeles Police Department en telefonsamtale om at Monroe var død etter å ha begått selvmord. Han var den første fra politiet som ankom hjemmet hennes i Brentwood rundt ti minutter senere.Spoto, s. 578 Clemmons syntes det var merkelig at vaskemaskinen var på. I tillegg til Murray, var dr. Ralph Greenson og Monroes lege, dr. Hyman Engelberg på soverommet hennes. Murray hevdet at hun hadde oppdaget at Monroe var død rundt midnatt. Clemmons spurte henne om hvorfor det hadde gått så lang tid før politiet ble varslet. Greenson svarte at de måtte få tillatelse fra filmselskapets presseavdeling før de kunne varsle noen om hva som hadde skjedd. Kort tid etter ankom flere fra politiet, og politietterforskeren Robert E. Byron overtok saken og startet avhøret av Murray.Spoto, s. 579 Hun hevdet da at hun ikke hadde oppdaget at noe var galt før rundt klokken 03.00, da hun så at lyset skinte under Monroes soveromsdør.Spoto, s. 574 Hun ringte Greenson, som gav henne beskjed om å gå utenfor huset og se inn gjennom soveromsvinduet.Spoto, s. 575 Da oppdaget Murray at Monroe lå naken og livløs på sengen. Greenson ankom huset og knuste et soveromsvindu hvor han klatret inn. Han låste deretter opp døren inn til soverommet og informerte Murray om at «vi har mistet henne». Klokken 03.50 ringte han Engelberg som ankom og erklærte Monroe død. I politirapporten noterte Byron at han mente Murray var vag og muligens unnvikende når hun svarte på spørsmålene. Hun endret senere historien sin til at det var en telefonledning under Monroes soveromsdør som hadde gjort henne bekymret, og at døren ikke hadde vært låst. Politiet fant ingen selvmordsbrev.
Obduksjonen, som ble utført av dr. Thomas Noguchi, avslørte at hun hadde 8 milligram kloralhydrat og 4,5 milligram Nembutal i blodet, 13 milligram Nembutal i leveren,Spoto, s. 581 men ingen medisinrester i magen.Spoto, s. 583 Noguchi tok også prøver av nyrene, magesekken, tarmen og urinen for å avklare om hun hadde svelget medisinen, men disse prøvene ble borte.Wolfe, s. 34 Dødsårsaken ble satt til «sannsynlig selvmord». Dette ble basert på at hun ikke hadde noe ytre tegn til vold, og hadde flere halvfulle og tomme pilleglass på nattbordet, inkludert Nembutal og kloralhydrat. Monroe hadde også tidligere tatt overdose med sovemedisin, både med vilje og ved uhell, men hadde da blitt reddet.Strasberg, s. 166 En gruppe kalt Suicide Prevention Team fikk i oppgave å opprette en psykologisk profil på Monroe og vurdere sannsynligheten for at hun hadde begått selvmord. Dr. Robert Litman, som var med i gruppen, fortalte senere at de måtte konkludere med selvmord eller et sjansespill med døden etter å ha snakket med Greenson.Spoto, s. 582 Han hevdet også at de hadde ønsket å bli ferdig med saken så snart som mulig og komme seg videre.
Begravelse
Begravelsen ble arrangert av Berniece Baker Miracle og Joe DiMaggio, med assistanse fra hennes tidligere forretningsfører, Inez Melson. Under 30 gjester ble invitert, blant annet Monroes skuespillerinstruktører Lee og Paula Strasberg, hennes avdøde fostermor Grace Goddards søster og hennes ektemann Sam og Enid Knebelkamp, Grace Goddards ektemann og Monroes tidligere fosterfar Erwin «Doc» Goddard og hans nye kone Anne, hennes sekretær May Reis, hennes advokat i New York Aaron Frosch, Milton Rudin, Joe DiMaggio jr., Pat Newcomb, dr. Ralph Greenson og Eunice Murray.Miracle, s. 211 Ingen av Monroes venner fra Hollywood ble invitert.
Monroes kiste var laget av bronse og kostet rundt 3500 dollar.Miracle, s. 207 Hun var ikledd en grønn langermet Pucci-kjole.Strasberg, s. 202 Hun ble sminket av Allan «Whitey» Snyder, hennes makeupartist gjennom mange år. Agnes Flanagan ordnet håret hennes. Det var nødvendig å bruke parykk, ettersom obduksjonen hadde etterlatt henne med svært tynt hår.Miracle, s. 208 Seremonien, som ble arrangert 8. august 1962, ble ledet av A. J. Soldan, prest i den uavhengige kirken Village Church of Westwood.Miracle, s. 216 Lee Strasberg holdt minnetalen.Miracle, s. 217 Monroe ble begravd i krypt nummer 24 i Corridor of Memories på Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles. På den samme gravlunden ble også Grace Goddard og hennes tante, Ana Lower, som også var Monroes fostermor, begravd.Miracle, s. 206
Publisitet i 1960-årene
Frank A. Capells The Strange Death of Marilyn Monroe
Frank A. Capell, som utgav det anti-kommunistiske nyhetsbrevet The Herald of Freedom, var en venn av politibetjent Jack Clemmons, den første fra politiet som ankom Monroes hjem etter at hun var død.Spoto, s. 600 Seks uker etter Monroes død møttes de to for å diskutere angivelige kommunistssympatisører i Hollywood. Clemmons introduserte da Capell for Maurice Ries, leder av den anti-kommunistiske organisasjonen Motion Picture Alliance for the Preservation of American Ideals. På et møte der alle tre var til stede fortalte Ries om de opplysningene han hadde samlet om ulike kjente personer.Spoto, s. 601 Da han kom til Monroe hevdet han at hun hadde hatt et forhold til justisminister Robert Kennedy, som hadde lovet å gifte seg med henne. Deretter skal han ombestemt seg, og forsøkt å avslutte forholdet. Monroe skal da ha truet med å avsløre dette offentlig og han fikk henne derfor myrdet. Capell og Clemmons syntes historien var interessant og avtalte å undersøke videre. Clemmons fant ut at det ikke ble funnet noen medisinrester i Monroes mage under obduksjonen. Han uttalte senere at dette lenge var det eneste fysiske beviset de hadde. Ifølge Clemmons tipset Capell journalisten Walter Winchell om teorien deres. Over en periode publiserte Winchell hele teorien i avisspalten sin. I 1964 publiserte Capell informasjonsheftet The Strange Death of Marilyn Monroe på sitt eget forlag. Han hevdet at flere av de som hadde stått Monroe nær på et eller annet tidspunkt var kommunistsympatisører, inkludert hennes eksmann Arthur Miller, samt dr. Ralph Greenson og dr. Hyman Engelberg. Han hevdet videre at Monroe hadde blitt lurt av Robert Kennedy, som angivelig også var kommunistsympatisør, til å tro at forholdet deres var seriøst, men i stedet fikk han henne drept.
Fred Lawrence Guiles' Norma Jean: The Life of Marilyn Monroe
I 1969 ble Norma Jean: The Life of Marilyn Monroe, skrevet av Fred Lawrence Guiles, utgitt. Guiles skrev at Monroe hadde et forhold til en advokat som var gift og hadde barn og kom fra østkysten.Guiles (1969), s. 341 De måtte være diskré, ettersom publisitet kunne skade hans videre politiske karriere.Guiles (1969), s. 342 Forholdet skal bare ha blitt avbrutt når han måtte reise til New York eller Washington.
Publisitet i 1970-årene
Norman Mailers Marilyn: A Biography
I 1973 ble boken Marilyn: A Biography, skrevet av Norman Mailer, utgitt. Han baserte seg delvis på opplysningene som Fred Lawrence Guiles hadde kommet med, men mente likevel at dette muligens bare var en samling løgner som Guiles hadde blitt fortalt.Mailer, s. 328 Mailer hevdet at justisminister Robert Kennedy muligens var involvert i Monroes død, eller at noen andre drepte henne i et forsøk på å sverte han.Mailer, s. 330-331 Den 13. juli 1973 ble Mailer intervjuet på 60 Minutes av journalisten Mike Wallace.Spoto, s. 603 Han innrømmet da at han hadde skrevet boken fordi han trengte penger.
Robert Slatzers The Life and Curious Death of Marilyn Monroe
Robert Slatzer ble fotografert sammen med Monroe under innspillingen av Niagara i 1952.Spoto, s. 227 Det finnes ingen bevis for at de møttes igjen. I 1972 kontaktet Slatzer journalisten Will Fowler med en teori om at Monroe ble myrdet i en politisk konspirasjon. Fowler svarte at det var synd at Slatzer ikke hadde vært gift med Monroe, noe han mente hadde blitt en god bok.Spoto, s. 228 Kort tid etterpå tok Slatzer kontakt med han på nytt, og hevdet at han hadde glemt å nevne at de faktisk hadde vært gift. Fowler trakk seg fra bokprosjektet og uttalte senere at Slatzer bare hadde møtt Monroe én gang, og aldri hadde vært gift med henne. I 1974 ble Slatzers bok, The Life and Curious Death of Marilyn Monroe, utgitt. Han hevdet han og Monroe hadde giftet seg 4. oktober 1952 i Tijuana i Mexico. Få dager senere skal de ha blitt tvunget av filmselskapet til å annullere ekteskapet. Monroe befant seg imidlertid i Los Angeles på dette tidspunktet. Videre hevdet Slatzer at han var Monroes nærmeste fortrolige frem til hennes død, og at Robert Kennedy hadde vært direkte ansvarlig for at hun ble myrdet.Spoto, s. 229
Anthony Scadutos Who Killed Marilyn?