Lodnebregneslekten (Woodsia) Cheilanthopsis Protowoodsia Storburkneslekten (Athyrium) Cornopteris Homalosorus Lokslekten (Cystopteris) Pseudocystopteris Acystopteris Russeburkneslekten (Diplazium) Anisogonium Diplaziopsis Rhachidosorus Småtelgslekten (Gymnocarpium) Deparia Hemidictyum

260px|thumb|Lodnebregne Woodsia ilvensis vokser rundt hele den nordlige halvkule, og opp til 1.315 moh. i Hardanger. 260px|thumb|Fjell-lodnebregne, Woodsia alpina. 260px|thumb|Skogburkne, Athyrium filix-femina. 260px|thumb|Blad av skogburkne. 260px|thumb|Skudd av skogburkne. 260px|thumb|Athyrium niponicum vokser bl.a i Japan. 260px|thumb|Skjørlok (Cystopteris fragilis) fra Polen. 260px|thumb|Lok-arten Cystopteris filix-fragilis fotografert nær Namur i Ardennene, belgia. 260px|thumb|Kalktelg, Gymnocarpium robertianum, fotografert i Frankrike. 260px|thumb|Fugletelg, Gymnocarpium dryopteris, fotografert i Kärnten, Østerrike. 260px|thumb|Russeburkne-arten Diplazium esculentum har enkelt flikete bladplater som minenr litt om bladene til ask. 260px|thumb|Bilde av russeburkne-arten Diplazium molokaiense. 260px|thumb|Arten Diplazium sandwichianum vokser blant annet på Hawaii. 260px|thumb|Diplazium tomitaroanum fotografert i botanisk hage i Tokyo. 260px|thumb|Deparia petersenii fotografert på Hawaii.

Storburknefamilien (latin: Woodsiaceae) er familie av bregner innenfor en større, monofyletisk orden, nemlig Polypodiales.Smith, A. R., K. M. Pryer, et al.' "A classification for extant ferns", i Taxon 2006 55(3), side 705-731. online tilgjengelig versjon Smith et al (2006) regner også de tidligere familiene Athyriaceae og Cystopteridaceae til storburknefamilien. Familien er oppkalt etter den britiske botanikeren Joseph Woods (1776–1864).

Bregnene har enten rosettblader på oppstigende jordstengel, eller enkeltvise blader på krypende stengel. Bladene kan være fliket (finnet) 1-2 ganger, og bladskaftene har to karbunter og ofte skjellstrukturer.

Familien har trolig mer enn 700 arter fordelt på 15-20 slekter, men om lag 85% av artene fordeler seg på de to slektene Athyrium (skogburkner) med 150 arter og Diplazium (russeburkner) med minst 474 arter.

Tidligere inkluderte man dem i en egen orden - Athyriales (700 arter, 10 slekter). På engelsk kalles de «Cliff ferns». Kromosomtallet (x) er vanligvis 41 eller 42, men det er 33 hos Hemidictyum, 33, 38 eller 39 hos Woodsia, 42 hos Cystopteris, og 39 eller 40 (2n=78 eller 80) hos Matteuccia.

Slekter i Norge Storburkneslekten (Athyrium) har om lag 150 arter med utbredelse over hele verden, ofte i høyereliggende strøk. Den danner en klade med Cornopteris og Homalosorus. Dette er store bregner med 1-2 ganger flikete, brede rosettblad, med lyse skjell på skaftene. nederst er bladskaftet flatt, og sporehusene (sori) er avlange. Den skotske Athyrium flexile vokser bare over 750 moh. To arter i Norge.

Russeburkneslekten (Diplazium) har mer enn 470 arter over hele verden, men flest på den nrodlige halvkule. Den danner en klade med Rhachidosorus og Anisogonium. Jordstenglene er krypende, og bladplatene oftest trekantede. Den kan ha skjell, men små eller ingen slør (indusium). En art i Norge.

Mange av artene vokser på fjell, for eksempel Lodnebregneslekten (Woodsia) som vokser på nordlige halvkule samt i høye fjellstrøk i tropene. Den har tre underslekter, Hymenocystis, Cheilanthopsis og Protowoodsia. Slekten har over 30 arter, 5 hybrider og en del underarter. Plantene er små, lodne og med tette rosettblad. Bladene er smale og finnet (fliket) 1-2 ganger. Tre arter i Norge.

Lokslekten (Cystopteris) har små og spinkle, lite behårede arter med krypende jordstengler og 2-3 ganger finnede blader. Den har slør (indusium), men de blir tidlig visne om høsten. I Himalaya går fjell-lok opp til 4.100 moh. Fire arter i Norge.

Småtelgslekten (Gymnocarpium) har globalt 8 arter, og er små, krypende bregner med liggende jordstilker og enkeltstående, langskaftede bladplater med trekantet form. I bladskaftet er det to karbunter, og sporehushopene (sori) er helt sirkelrunde og mangler slør (indusium). Tre arter i Norge.

Mens Strutsevingslekten (Matteuccia) av og til regnes til familien, viser nyere molekylære studier at den er fylogenetisk tilordnet Onocleaceaefamilien, og regnes nå til denne. Også Perlebregneslekten regnes idag til Onocleaceaefamilien, av samme grunn (Smith et al, 2006).Smith, A. R., K. M. Pryer, et al.' "A classification for extant ferns", i Taxon 2006 55(3), side 716. online tilgjengelig versjon

Arter i Norge I Norge vokser det 13 arter og 5-7 hybrider av bregner fra 6 slekter i storbutknefamilien. De nordiske artene er: Lodnebregne (Woodsia ilvensis) Fjell-lodnebregne (Woodsia alpina) Dverglodnebregne (Woodsia glabella) Skogburkne (Athyrium filix-femina) (hele Norden, kysten av Island) Fjellburkne (Athyrium distentiofolium) (Fjellet i Sør-Norge, hele Nord-Norge) Kalklok (Cystopteris alpina) (spredt i Midt- og Nord-Norge) Fjell-lok (Cystopteris montana) Sudetlok (Cystopteris sudetica) Skjørlok (Cystopteris fragilis) Fugletelg (Gymnocarpium dryopteris) Finntelg (Gymnocarpium continentale) Kalktelg (Gymnocarpium robertianum) Russeburkne (Diplazium sibiricum)

Det er dessuten registrert følgende hybrider: Woodsia alpina x glabella (Alta), Woodsia alpina x ilvensis (hele landet), og Woodsia glabella x ilvensis (Bardu). Av disse er sistnevnte kanskje ikke steril. Videre den sterile hybriden Cystopteris alpina x fragilis (Nordland og Troms). Dessuten de sterile hybridene Gymnocarpium dryopteris x robertianum (Østlandet og Nord-Norge) og Gymnocarpium continentale x dryopteris (Nord-Troms, Finnmark).

Slekter og arter Lodnebregneslekten (Woodsia), inkl Hymenocystis,> 30 arter Lodnebregne (Woodsia ilvensis) (nordlige halvkule) Woodsia ilvensis var. taigichensis (Sibir) Fjell-lodnebregne (Woodsia alpina) (nordlige halvkule) Dverglodnebregne (Woodsia glabella) ssp. glabella (Mellom-Europa) Woodsia glabella ssp. asplenioides (Sibir) Woodsia glabella ssp. pinnatifida (Sibir) Oregon-lodnebregne (Woodsia oregana) (Nord-Amerika) Woodsia oregana ssp. oregana (Nord-Amerika) Woodsia oregana ssp. cathcartiana (Nord-Amerika) Rocky Mountains-lodnebregne (Woodsia scopulina) ssp. scopulina (Nord-Amerika) Woodsia scopulina ssp. laurentiana (Nord-Amerika) Woodsia scopulina ssp. appalachiana (Nord-Amerika) Woodsia andersonii = syn. Gymnogramma andersonii (Himalaya) Woodsia angolensis Woodsia cinnamomea Woodsia cochisensis Woodsia cycloloba (Himalaya) Woodsia elongata (Himalaya, SV-Kina) Woodsia hancockii Woodsia indusiosa Woodsia kangdingensis (Kina) Woodsia lanosa Woodsia macrochlaena Woodsia manchuriensis Woodsia microsora (Japan, Asia) Woodsia mollis (Mexico) Woodsia montevidensis Woodsia montevidensis var. burgessiana Woodsia neomexicana (Mexico) Woodsia oblonga (Asia, Kina) Woodsia obtusa Woodsia obtusa ssp. obtusa Woodsia obtusa ssp. occidentalis Woodsia okamotoi (Japan, Asia) Woodsia philippsii Woodsia pilosa (Asia, Kina) Woodsia plummerae Woodsia polystichoides Woodsia pseudo-ilvensis (Asia) Woodsia pubescens Woodsia pulchella Woodsia pusilla Woodsia rosthorniana Woodsia saitoana (Asia, Japan) Woodsia shensiensis (Kina) Woodsia sinica (Kina) Woodsia stenophylla Woodsia subcordata (Eurasia) Woodsia subcordata var. kitadakensis Woodsia subintermedia (Russland) Underslekt Cheilanthopsis, 2 arter Cheilanthopsis indusiosa = syn. Woodsia indusiosa (Asia) Cheilanthopsis straminea = syn. Woodsia straminea Underslekt Protowoodsia, 1 art Protowoodsia manchuriensis = syn. Woodsia manchuriensis (Kina) Storburkneslekten (Athyrium), se også: Asplenium, 130 arter Skogburkne (Athyrium filix-femina) (Eurasia, Himalaya) Athyrium filix-femina var. retusa (Nord-India, Bhutan) Fjellburkne (Athyrium distentiofolium) (Eurasia) Athyrium anisopterum (Sør-Asia, Sørøst-Asia) Athyrium atkinsonii (Himalaya, Kina, Japan, Taiwan) Athyrium austro-yunnanense (Asia, Kina) Athyrium cryptogrammoides Athyrium cuspidatum (Himalaya, Kina, Burma, Thailand) Athyrium dissitifolium (Himalaya, SV-Kina, Nord-Thailand) Athyrium drepanopterum (Himalaya, Burma, Taiwan, Luzon) Athyrium dubium Athyrium fangii Athyrium flexile (Skottland) Athyrium giganteum Athyrium guangnanense (Kina) Athyrium himalaicum (Asia) Athyrium kenzo-satakei (Japan) Athyrium mackinnoni (Nord-India, SV-Kina, Nord-Thailand) Athyrium nigripes (India, Sørøst-Asia, Java) Athyrium niponicum (Japan, Kina, Korea, Taiwan) Athyrium otophorum Athyrium pectinatum (Nord-India, Nepal) Athyrium pseudo-filix-femina Athyrium roseum Athyrium schimperi (sørlige Afrika, Etiopia, India) Athyrium sikkimense (India, Burma, Kina) Athyrium sinense (Asia) Athyrium subtriangulare (Himalaya) Athyrium tenuicaule Athyrium vidalii Athyrium yunnanense (Asia, Kina) Cornopteris , 11 arter Cornopteris christenseniana (steril) (Japan) Cornopteris decurrenti-alata (fertil) (Japan) Cornopteris decurrenti-alata var. pilosella Cornopteris decurrenti-alata var. glabra Cornopteris crenulatoserrulata (fertil) (Japan) Cornopteris fluvialis Cornopteris hakonensis Cornopteris opaca (India, Himalaya, Kina, Sørøst-Asia) Cornopteris quadripinnatifida (Nord-India, Nepal) Cornopteris philippinensis Cornopteris tashiroi Homalosorus, 1 art Homalosorus pycnocarpos Lokslekten (Cystopteris), 15-20 arter, 5 underarter, 3 varianter, 3 hybrider Kalklok (Cystopteris alpina) (Europa, Lilleasia) Fjell-lok (Cystopteris montana) (nordlige halvkule, Taiwan, N-India, SV-Kina, Himalaya) Sudetlok (Cystopteris sudetica) (Øst-Europa, Nord-Asia, Nepal) Skjørlok (Cystopteris fragilis) ssp. fragilis (hele kloden) berglok Cystopteris fragilis ssp. dickieana Cystopteris fragilis var. apiiformis Cystopteris fragilis var. altajensis (Russland) Cystopteris fragilis var. aprica (Sibir) Cystopteris fragilis var. macrosorifera (Sibir) Cystopteris fragilis var. pseudoathyrium (Sibir) Cystopteris fragilis ssp. huteri Cystopteris fragilis ssp. pseudoregia (Europa) Cystopteris filix-fragilis (Europa) Cystopteris bulbifera eller «Bulblet Bladderfern» Dickie-lok (Cystopteris dickieana) Douglas-lok (Cystopteris douglasii) Cystopteris guizhouensis (Kina) Cystopteris kansuana Cystopteris laurentiana eller «St. Lawrence Bladderfern» Cystopteris membranifolia Cystopteris modesta Cystopteris moupinensis Cystopteris pellucida Cystopteris protrusa eller «Lowland Bladderfern» Cystopteris sandwicensis Reeves-lok (Cystopteris reevesiana) Tasmania-lok (Cystopteris tasmanica) (Australia) Tennessee-lok (Cystopteris tennesseensis) (Nord-Amerika) Cystopteris tenuifolia Cystopteris tenuis eller «Upland brittle Bladderfern» Cystopteris ulei Utah-lok (Cystopteris utahensis) (Nord-Amerika) Cystopteris viridula Underslekt Acystopteris, 3 arter Acystopteris japonica (Asia) Acystopteris taiwaniana (Asia) Acystopteris tenuisecta = syn. Cystopteris tenuisecta (Asia) Underslekt Pseudocystopteris, 2 arter Pseudocystopteris atkinsoni Pseudocystopteris spinulosa Småtelgslekten (Gymnocarpium), inkl Currania, 8 arter Fugletelg (Gymnocarpium dryopteris) (nordlige halvkule) Finntelg (Gymnocarpium continentale) (nordlige halvkule) Kalktelg (Gymnocarpium robertianum) (Vest-Europa, Nord-Amerika) Gymnocarpium appalachianum (Østlige USA) Gymnocarpium disjunctum (Nord-Amerika, østkysten av Sibir) Gymnocarpium jessoense (Himalaya, Kina, Afghanistan, Korea, Japan, nordlige halvkule) Gymnocarpium oyamense (Japan, Kina, Ny-Guinea) Russeburkneslekten (Diplazium), inkl Callipteris og Monomelangium, 474 arter, 8 hybrider Russeburkne (Diplazium sibiricum) (Nord-Europa, Asia) Diplazium sibiricum var. glabrum (Japan, Øst-Asia) Diplazium ambiguum Diplazium arnottii Diplazium atirrense Diplazium australe Diplazium bellum Diplazium bogotense Diplazium bolsteri Diplazium bombonasae Diplazium burmanicum Diplazium calogramma Diplazium camarinum Diplazium caracasanum Diplazium carnosum