miniatyr|Minimoog Voyager XL, eiet av Brian Eno Ambient er en musikksjanger innen elektronisk musikk som fokuserer på lydenes klangfarge, arrangert eller fremført spesielt for å fremkalle en «atmosfærisk», «visuell» eller rolig og ikke påtrengende kvalitet fremfor musikalsk struktur og rytme.

Ambient er som oftest instrumental men kan også inneholde vokal, da oftest ved at stemmen benyttes som et instrument. Natur-lydlandskap kan være en del av lydbildet, og lyden av akustiske instrument som piano, strykeinstrument og fløyte blir ofte gjenskapt med synthesizer. Skille mellom ambient og andre musikksjangere innen elektronisk musikk som new age-musikk og chillout har ikke klare grenser.

Historie Sjangeren har utviklet seg fra impresjonistisk musikk fra begynnelsen av 1900-tallet (komponister som John Cage og Morton Feldman). Den minimalistisk musikk fra 1960- og 1970-tallet med band som Pearls Before Swine sitt album Balaklava fra 1968 som inneholder lydene av fuglesang og lyd av havet, som skulle bli forløper til den moderne ambient musikken.

I 1967 ble det komponert et stykke som begynner med et enkelt par toner, to sinusbølger, svevende, nesten unisont og ved en overfladisk første lytting kan det virke som den egentlig aldri går noen vei derfra. Det 26 minutter lange stykket skiller seg vestlig fra klassisk musikk og populær musikk. Stykke er skrevet av den svenske samtidsmusikeren Folke Rabe og har tittelen What?? Og allerede i 1972 ga Terry Riley ut et album, A Rainbow in Curved Air, med sin minimalistisk musikk. Musikken ble nok også påvirket av progressive band, spesielt tyske band som Tangerine Dream. miniatyr|Brian Eno, 1974 Brian Eno skapte begrepet «ambient music» på midten av 1970-tallet, andre musikere hadde laget lignende musikk men da innen forskjellige sjangere. Eno brukte uttrykket for å skille den fra den hermetikk musikken som Muzak. Hans første album innen sjangeren ambient, Ambient 1: Music for Airports, kom i 1978, etterfulgt av en rekke ambient album som Ambient 4: On Land (1982) og Apollo: Atmospheres and Soundtracks (1983). På Pitchfork sin liste The 50 Best Ambient Albums of All Time er det 6 album hvor Eno medvirker, inkludert Ambient 1: Music for Airports som er nummer 1 på listen. Han samarbeidet også med flere musikere som Robert Fripp (Fripp & Eno), Harold Budd, Jon Hassell, Daniel Lanois, John Cale og David Byrne for å nevne noen. Brian Eno regnes ofte som musikksjangerens opphavsmann.

Konseptet med bakgrunnsmusikk hadde eksistert før men nå ville man gjøre musikken mer interessant, nyskapende og med bedre kvalitet.

Det har dukket opp mange undersjangere og blandingsjangeren, som en blanding av ambient med dub (ambient dub), ambient med house (ambient house), ambient blandet med de rytmiske og melodiske elementene i techno (ambient techno) som har flere kjente artister de inkluderer Aphex Twin og Autechre. Sjangeren ambient pop finnes også, den utviklet seg på 1980-tallet som en videreføring av synthesizerenes elektroniske utforsking, med hypnotisk og meditasjon lyd og med elementer fra progressiv rock. David Bowie var blant de første rocke- og popartistene som eksperimenterte med ambient-musikk, spesielt på albumene Low (1977), "Heroes" (1977) og Lodger (1979) hvor Brian Eno er med. Space musikk er en annen undersjanger som er ambient blandet med flere andre sjangere, den kan være med eller uten rytme, med eller uten vokal. Men felles for all space musikk er at den skal gi deg følelsen av å flyte, sveve eller fly.

Komponister innen klassisk musikk beveger seg også innenfor ambient sjangeren. Et eksempel på dette er Max Richter sitt verk Sleep gitt ut i 2015, albumet har 204 spor og en varighet på 8 timer 24 minutter. På Pitchfork sin liste The 50 Best Ambient Albums of All Time er albumet Sleep på 40. plass.

1970-tallet Ambient musikk fra denne periodens ble sterkt preget av eksperimentelle og synthesizer-orienterte stiler. Disse instrumentene var nye på denne tiden og ga komponistene og musikerne en mengde nye muligheter.

Terry Riley ga ut nok et album, Persian Surgery Dervishes, i 1972. Albumet er et dobbeltalbum med to elektrisk-orgelkonserter fra Los Angeles og Paris. Stilen er en minimalistisk krysning av klassisk indisk raga, blues-piano, modaljazz og viser. Mellom 1974 og 1976 skapte den amerikanske komponisten Laurie Spiegel sitt banebrytende verk The Expanding Universe, skapt på et datamaskinanalogt hybridsystem kalt GROOVE. I 1977 ble komposisjonen hennes, Music of the Spheres, inkludert på Voyager 1 og 2s gullplater. Suzanne Ciani samarbeidet med oppfinneren Don Buchla og spilte på hans Buchla-synthesizeren, et tidlig modulært instrument av hans oppfinnelse. En konsert i en platebutikk ble til albumet Buchla Concerts 1975.

Den greskfødte komponisten Iasos, som vanligvis oppholder seg innen New Age musikken og er inspirert av buddhistisk filosofi, ga i 1975 ut albumet Inter-Dimensjonal Music. Gitaristen Ernest Hood som kommer fra et jazz-miljø ga ut Neighborhoods samme år. Også Edgar Froese, frontfiguren i Tangerine Dream, ga ut et ambient album dette året. Han ga albumet tittelen Epsilon in Malaysian Pale fordi det er inspirert av landskapet i det sørlige Stillehavet, den ene siden er oppkalt etter Maroubra Bay i Australia, den andre etter den tette jungelen i Malaysia. Musikken er en vev av Mellotron og syntetiserte fløyter, horn og strenger. Et annet respektert album fra 1975 er Fripp & Eno sin Evening Star hvor åpningssporet på første side «Wind on Water» har en sprudlende tone mens det nesten 30 minutter lange sporet på andre side, «An Index of Metals», er mer kaldt, skumlet, hvor gitartoner er lagt oppå hverandre i en loop med stadig økende forvrenging etter hvert som stykket utvikler seg.

Manuel Göttsching kom fra krautrock-miljøet og gruppen Ash Ra Tempel, han dannet i 1976 Ashra og ga ut albumet New Age of Earth samme år. Den amerikanske trompetisten Jon Hassell sitt debutalbum Vernal Equinox kom i 1977. Komponisten Robert Ashley hadde tourettes noe som førte til ufrivillige tale. Over en periode på fem år tok han opp denne talen og sammen med Moog og orgel ble dette i 1979 til albumet Automatic Writing, opprinnelig gitt ut under navnet Lovely Music.

Andre samtidige musikere som skapte musikk i ambient-stil på den tiden inkluderte jamaicanske dub-musikere som King Tubby, japanske komponister for elektronisk musikk som Isao Tomita og Ryuichi Sakamoto samt de psykoakustiske lydbildene til Irv Teibel og tyske eksperimentelle band som Popol Vuh, Cluster, Kraftwerk, og Tangerine Dream.

Yellow Magic Orchestra utviklet en distinkt stil med ambient elektronisk musikk som senere skulle bli utviklet til ambient housemusikk.

1980-tallet På slutten av 70-tallet spilte musikeren Laraaji i parker og på fortau i New York, Brian Eno hørte han spille og spurte om han ville spille inn et album. Day of Radiance ble utgitt i 1980, det var det tredje albumet i Enos Ambient-serie. I motsetning til andre album i serien, inneholdt Day of Radiance stort sett akustiske instrumenter i stedet for elektronikk.

På midten av 1980-tallet økte mulighetene for å skape nye lyd-landskap gjennom bruk av sampling. På slutten av 1980-tallet var det en kraftig økning i inkorporeringen av datamaskinen i komposisjon og opptaksprosessen. Den seksten-bits Macintosh-plattformen med innebygd lyd og den sammenlignbare IBM-modeller var i alle studioer og hjemme hos musikere og plateprodusenter. Imidlertid jobbet mange artister fortsatt med analoge synthesizere og akustiske instrumenter for å komponere ambient musikk.

I 1983 spilte Midori Takada inn sin første soloalbum Through the Looking Glass på to dager. Hun spilte selv hele albumet med forskjellige instrumenter som perkusjon, marimba, gong, harmonium, bjeller, okarina, vibrafon, piano og glass Coca-Cola-flasker. Steve Roach ga ut sitt album Structures from Silence i 1984. Tittelsporet tok det Roach noen måneder å komponere. Han spilte låtene om og om igjen ved å bruke en Oberheim OB-8 og Oberheim DSX sequencer, og justere den til det hørtes riktig ut for ham. Musikken han spiller ligger et sted mellom ambient og new age musikk.

Cristofori's Dream kom i 1988 å er David Lanz sitt syvende studioalbum og toppet Billboards Top New Age Albums. Mellom 1988 og 1993 produserte Éliane Radigue et tre timer lange verk på sin ARP 2500, Trilogie De La Mort. Det ble senere utgitt i tre deler, Elemental II, Festival Cités soniques, CCmix (2004), Naldjorlak, Tenri Cultural Institute, New York (2005) og Naldjorlak I II III, CACP, Bordeaux (2009).

Pauline Oliveros var en amerikansk komponist, trekkspiller og en sentral skikkelse i utviklingen av eksperimentell og elektronisk musikk etter krigen. I 1988 spilte hun inn et album i en underjordiske sisterne i Washington, her var det en etterklangstid på 45 sekunder. På albumet spiller hun trekkspill, konkylier, metal perkusjon og stemmebruk, Stuart Dempster spiller didgeridoo, hageslange, trombone, konkylier, stemmebruk og plystring, Panaiotis spiller metal perkusjon, klokkespill, fløyte, stemmebruk og plystring. Albumet fikk tittelen Deep Listening, Deep Listening er senere blitt et begrep for denne typen komposisjoner.

1990-tallet miniatyr|Biosphere (Geir Jensen), 2011 På begynnelsen av 1990-tallet oppnådde artister som The Orb, Aphex Twin, Seefeel, Irresistible Force, Biosphere og Higher Intelligence Agency kommersiell suksess og ble omtalt av musikkpressen som ambient house, ambient techno, IDM eller rett og slett som "ambient". Begrepet chillout dukket opp i britisk ecstasy-kultur på begynnelsen av 1990-tallet. Begrepet ble opprinnelig brukt i forbindelse med avslappede "chillout-rom" utenfor hoved-dansegulvet hvor det ble spilt musikk med mer pulserende rytmer. Som musikk er det en løst definert populærmusikk form preget av avslappende stemning og langsomt tempo.

I 1990 ga The KLF ut konseptalbumet Chill Out med spor som «Madrugada Eterna». Den musikalske reisen skildrer en mytisk reise om natten gjennom de amerikanske gulfkyst-statene, den begynner i Texas og slutter i Louisiana. Chill Out var tenkt som et kontinuerlig musikkstykke, med original KLF-musikk sammenvevd med sampler fra låter av Elvis Presley, Fleetwood Mac, Acker Bilk, Van Halen og opptak av Tuva-strupesang. Britiske artister som Aphex Twin ga ut album som Selected Ambient Works 85–92 i 1992 og Selected Ambient Works Volume II i 1994. Oval, den tyske trioen til Markus Popp, Frank Metzger og Sebastian Oschatz, ga i 1995 ut 94diskont. Den inneholder mer abstraherte spor som «Commerce Server», og spor som «Do While» som blir beskrevet som mer glassaktige snøflak over den frosne overflaten av en dam. Samme år ga The Orb ut sitt tredje album Orbus Terrarum. The Orb er litt sprø og trikset med lydmessige forventninger og sjangergrenser, housemusikk, progressiv og ambient. Den 7:28 minutter lange singelen «Oxbow Lakes» er blitt kjent for sitt elegante piano.

Andre globale ambient-artister fra 1990-tallet inkluderer den amerikanske komponister Stars of the Lid, som ga ut 5 album i løpet av dette tiåret. Sacred Spirit ga i 1990 ut Chants and Dances of the Native Americans som er inspirert amerikanske urfolk sin musikk, den havnet som nummer 28 på VG-lista. Karl Jenkins hadde et crossover prosjekt, Adiemus, med en rekke album hvor det første, Adiemus: Songs of Sanctuary, kom ut i 1995 og den japanske artisten Susumu Yokota sitt album Sakura, fra 1999, inneholdt det Pitchfork kalte "drømmende, bearbeidet gitar som et særegent lydverktøy ".

2000-tallet – nåtid