Karl Raimund Popper (1902–1994) var en østerriksk-britisk filosof og vitenskapsteoretiker. Han blir regnet som en av de mest innflytelsesrike vitenskapsfilosofene på 1900-tallet.
Selv om Popper er mest kjent som vitenskapsfilosof, kom han også med betydelige bidrag til blant annet sosial- og politisk filosofi (jf. det åpne samfunn), erkjennelsesteori og bevissthetsfilosofi. Et gjennomgangsmotiv i Poppers filosofi var hans fallibilisme: Mennesket er feilbarlig, all kunnskap er usikker. Blir denne enkle innsikten ignorert, fører dette til stagnasjon i vitenskapen og til totalitarisme i samfunnet. Popper forfektet en ny filosofisk grunnposisjon, kritisk rasjonalisme, som tar høyde for kunnskapens feilbarlighet og har implikasjoner for en rekke filosofiske disipliner.
Biografi Wien (1902–1937) Karl Raimund Popper ble født som det tredje og yngste barnet av Jenny Popper (født Schiff) og advokaten Simon Siegmund Carl Popper. Foreldrene, som hadde konvertert fra jødedom til protestantisme før Karl ble født,Popper (Unended Quest, kap. 21) hørte til dannelsesborgerskapet i Østerrike-Ungarns hovedstad Wien. Karls oppvekst var preget av foreldrenes kulturinteresse (spesielt interessen for musikk og litteratur)Popper (Unended Quest, kap. 3 og 11) og samfunnsengasjement (hans far drev f.eks. et hjem for hjemløse – som bl.a. den unge Hitler bodde i).Popper (Unended Quest, kap. 2)
Som 16-åring sluttet Popper på skolen og flyttet til en brakkeleir sammen med sosialistiske studenter. Han begynte å gå på forelesninger i matematikk, fysikk, psykologi og filosofi ved Wiens universitet og deltok ulønnet i Alfred Adlers terapeutiske arbeid med vanskeligstilte barn.Popper (Unended Quest, kap. 9) Siden han vurderte marxismen som den beste garantisten for verdensfreden, ble han aktiv i kommunistpartiet. Allerede to måneder senere forlot han marxismen, etter å ha forstått at lederne var villig til å ofre andres liv i ideologiens navn.Popper (Unended Quest, kap. 8) Han forble en (ikke-marxistisk) sosialist i flere år (og ble etter hvert sosialliberal).
Fra 1921 til 1922 studerte Popper kirkemusikk ved Wiens musikkonservatorium,Popper (Unended Quest, kap. 11) etterfulgt av en lære som snekker.Popper (Unended Quest, kap. 1) Parallelt tjente han penger med veibygging og som privatlærer, tok igjen sin skoleavslutning (Matura) som eksternist og fortsatte deretter universitetsstudiene som ordentlig student. I 1924 fikk han både svennebrev som møbelsnekker og undervisningskompetanse som lærer.Popper (Unended Quest, kap. 9) Mens han fortsatte å jobbe med vanskeligstilte barn og engasjere seg for en skolereform, begynte han på et studium i psykologi og filosofi under veiledning av Karl Bühler. Han forsvarte sin doktorgrad i 1928.Popper (Unended Quest, kap. 15) I 1930 fikk han jobb som lærer og giftet seg med sin kollega Josefine Anna «Hennie» Henninger. Hun ble en uvurderlig støttespiller og i praksis sin manns privatsekretær, som blant annet maskinskrev alle hans manuskript.
Ved siden av lærergjerningen knyttet han også kontakter til og førte filosofiske diskusjoner med flere medlemmer av Wienerkretsen (Rudolf Carnap, Herbert Feigl, Philipp Frank, Kurt Gödel, Hans Hahn, Victor Kraft, Karl Menger, Richard von Mises, Friedrich Waismann), men uten å dele deres positivistiske grunnsyn, og uten noen gang å bli invitert inn i selve kretsen.Popper (Unended Quest, kap. 16) Andre vitenskapsfolk han diskuterte med var blant andre Karl Polanyi, Alfred Tarski og Abraham Wald. I denne perioden begynte Popper å arbeide med et manuskript som til slutt ble gitt ut som Logik der Forschung i 1934. Denne boken gjorde ham kjent langt utover landegrensene, og Popper ble invitert til konferanser og seminarer i Brussel, Cambridge, London, Oxford, København, Paris og Praha (der han blant annet ble kjent med Niels Bohr, Friedrich von Hayek og Bertrand Russell).Popper (Unended Quest, kap. 22)
New Zealand (1937–1946) På grunn av den økende antisemittismen i Østerrike var Popper (som kom til å miste 16 slektninger i Hitlers jødeutryddelse)Popper (Leben, kap. 4; resp. kap. 3 i den engelske oversettelsen) klar over at han ikke ville få noen universitetsansettelse i hjemlandet.Popper (Unended Quest, kap. 21) Han takket derfor ja til et stillingstilbud ved Canterbury University College og flyttet i 1937 til New Zealand.Popper (Unended Quest, kap. 23) Selv om han hadde en ren undervisningsstilling, produserte Popper to av sine viktigste bøker i denne perioden:
I 1938 fikk han nyheten om nasjonalsosialistenes Anschluss av Østerrike, og han bestemte seg umiddelbart for å skrive et forsvar for demokratiet og det åpne samfunn,Popper (Unended Quest, kap. 23) noe han senere kalte sin «krigsinnsats».Popper (Unended Quest, kap. 24) Resultatet var bøkene The Poverty of Historicism og The Open Society and its Enemies. Dermed hadde Popper også etablert seg som en politisk filosof.
London School of Economics (1946–1969) thumb|Karl Popper i 1990 Mot slutten av andre verdenskrig fikk Popper tilbud om en stilling som reader i logikk og vitenskapelig metode ved London School of Economics and Political Science, og flyttet til Storbritannia i 1946.Popper (Unended Quest, kap. 26) I 1949 fikk han et professorat i de samme fagene ved University of London. Om tiden i England skrev han senere: «Etter at [min kone og jeg] flyttet til Buckinghamshire i 1950, har jeg antagelig vært den lykkeligste filosof jeg har møtt. […] En av de mange kilder til glede er å få et glimt her og der av et nytt aspekt ved den utrolige verden vi lever i, og av vår utrolige rolle i den.»Popper (Unended Quest, kap. 27)
I England fikk Popper tid til å jobbe med sine mange «åpne problemer», til å begynne med hovedsakelig innen logikk, metafysikk og metodelære.Popper (Unended Quest, kap. 26) Mens han oversatte Logik der Forschung til engelsk,Popper (Logic) skrev han også et omfattende «postskriptum» til sitt hovedverk, som til slutt omfattet tre bind.Popper (Open Universe; Quantum Theory; Realism)
Ved flere anledninger ble Popper invitert som gjesteforeleser til USA (ved bl.a. Harvard og Princeton University). Det som gjorde størst inntrykk på ham var diskusjonene med Albert Einstein, som Popper hadde beundret siden ungdomstida. De to hadde veldig like vitenskapsteoretiske grunnsyn, men Popper prøvde å motbevise Einsteins tro på determinismen.Popper (Unended Quest, kap. 28)
Popper deltok også i økende grad i filosofiske diskusjoner i tyskspråklige land.Popper (Suche; Leben) En av disse var den såkalte positivismestriden, som begynte med Poppers foredrag «Sosialvitenskapenes logikk» på konferansen til Det tyske sosiologiske selskap i 1961. Popper argumenterte her bl.a. at vitenskapsfolk verken kan eller bør være fullstendig objektive og verdifrie; at vitenskapens objektivitet derfor ikke kan oppnås gjennom enkeltpersoners objektivitet, men gjennom et meningsmangfold av kritiske forskere; og at oppfatningen av naturvitenskapen som mer objektiv og verdifri enn samfunnsvitenskapen beror på en misforståelse av naturvitenskapen.Popper (Suche, kap. 5) I etterkant beskyldte Frankfurtskolen (fremfor alt Theodor Adorno og Jürgen Habermas) Popper ironisk nok for positivisme, men uten noen gang å ta stilling til hans faktiske teser. Popper deltok ikke i den påfølgende debatten, men omtalte den senere som «et absurd teater av en nærmest grotesk uviktighet».„Aber das alles (der ganze ‚Positivismusstreit‘) ist ja nur ein Eiertanz und von einer geradezu grotesken Unwichtigkeit.“ (Popper, Suche, kap. 6, kursivering som i originalen)
Noen av Poppers elever ved London School of Economics ble selv innflytelsesrike filosofer. Mest kjent er Imre Lakatos og Paul Feyerabend. Andre studenter var Joseph Agassi, W.W. Bartley, Mahasweta Chaudhury, Dimitris Dimitrakos, Ian Jarvie, David Miller, Peter Munz, Alan Musgrave, Abdelhamid Sabra, Jeremy Shearmur, John W.N. Watkins m.fl.
Popper hadde venner og støttespillere i vidt forskjellige fagfelt. Blant de mest fremtredende var sosiologen Hans Albert, matematikeren og kosmologen Hermann Bondi, sosiologen og politikeren Ralf Dahrendorf, nevrofysiologen John Eccles, kunsthistorikeren Ernst Gombrich, økonomen og sosialfilosofen Friedrich von Hayek, biologen Peter Medawar, forbundskansler Helmut Schmidt og fysikeren Erwin Schrödinger.
Sene arbeider (1969–1994) thumb|Ekteparet Poppers gravsted på Friedhof Lainz i Wien Popper ble emeritert i 1969, men fortsatte sitt arbeid for fullt. I økende grad jobbet han med bevissthetsfilosofi, blant annet ved å utvikle inndelingen i verden 1–3, konkretisere sine forestillinger om en evolusjonær erkjennelsesteori og videreutvikle sine ideer om propensiteter. Flere av de senere bøkene hans handlet om disse temaene.Popper (Objective Knowledge; World of Propensities; Knowledge), Popper & Eccles (Self)
Samtidig fortsatte Popper sine arbeider med politisk filosofi. Han utdypet og populariserte sine tanker om det åpne samfunn og deltok via innlegg, foredrag og intervjuer i bl.a. den tyske og britiske samfunnsdebatten.Popper (Suche; Leben; Myth)
På 1980-tallet hadde ekteparet Popper konkrete planer om å flytte tilbake til Wien. Kona døde i 1985 under et opphold i hjembyen. Selv om Popper hadde blitt utnevnt til leder av et eget institutt i Wien (Ludwig-Boltzmann-institutt for vitenskapsteori), ga han deretter opp flytteplanene.Niemann (2014, kap. 8)
Popper døde etter kort tids sykdom i 1994, 92 år gammel. Han er begravd på Friedhof Lainz i Wien i en felles grav med kona.
Filosofi
Det har blitt påpekt at Popper hadde et uvanlig bredt anlagt filosofisk arbeidsområde.f.eks. Bartley (i Levinson, 1982, s. 249–289, her s. 267); Jarvie (1998, del 1) Mest kjent er han for sine bidrag til vitenskaps- og erkjennelsesteori, sosial- og politisk filosofi. Men han jobbet også med blant annet logikk, metafysikk, språk-, bevissthets- og moralfilosofi, filosofihistorie, vitenskapshistorie og -sosiologi.
Vitenskapsteori
Poppers epokegjørende vitenskapsteoretiske innsikt var at et utsagn kan karakteriseres som vitenskapelig hvis og bare hvis det kan falsifiseres («motbevises») gjennom empiriske iakttagelser.Popper (Logik, avsn. 6) Popper omtalte derfor falsifiserbarhet som vitenskapens «avgrensningskriterium», altså som egenskapen som skiller vitenskap fra metafysikk. En hypotese eller teori må mao. kunne vise seg å være feil, for at den kan kalles for vitenskapelig (se falsifikasjonisme). Dette synet står i diametral motsetning både til positivistiske vitenskapsteorier og til en utbredt forestilling blant legfolk om at vitenskap består av utsagn som er «bevist», bekreftet eller sannsynliggjort.
For å illustrere forholdene med et klassisk eksempel, kan ikke påstanden «alle svaner er hvite» verifiseres (bekreftes) gjennom observasjon.Popper (Logik, avsn. 1) Selv tusen observasjoner av hvite svaner viser bare at tusen svaner er hvite, men ikke at alle svaner er hvite. Derimot kan påstanden falsifiseres gjennom én eneste (troverdig) observasjon av for eksempel en fiolett eller svart svane.