Tampa Bay Buccaneers er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Tampa, Florida. Buccaneers konkurrer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC South-divisjonen. Laget ble med i NFL i som et ekspansjonslag sammen med Seattle Seahawks. Laget spilte sin første sesong i American Football Conference (AFC) West som en del av NFLs utvidelsesplan hvor de nye lagene skulle spille mot alle de andre lagene i ligaen i løpet av sine to første år. Etter sesongen byttet laget plass med Seahawks og ble med i NFC Central. Da ligaen ble omorganisert i 2002 ble Buccaneers flyttet til den nye NFC South-divisjonen sammen med tre lag fra NFC West. Klubben er eid av Glazer-familien og spiller hjemmekamper i Raymond James Stadium i Tampa.
Buccaneers har vunnet to Super Bowls og er, sammen med Baltimore Ravens, ett av to lag i NFL som er ubeseiret med flere turer til tittelkampen. De ble sett på som et svakt lag gjennom store deler av lagets to første tiåer med 26 tap på lag i de to første sesongene (inkludert en første sesong uten seiere) og 14 tapende sesonger på rad mellom 1983 og 1996. Til tross for de tidlige problemene var de det første ekspansjonslaget etter sammenslåingen av AFL og NFL til å vinne en divisjonsittel, vinne en sluttspillkamp og spille hjemme i et conference championship; noe de klarte innen sin fjerde sesong i 1979. Laget forbedret seg og vant den første ligatittelen i 2002 da de ble første laget stiftet etter sammenslåingen til å vinne et Super Bowl, men gikk deretter uten en seier i sluttspillet frem til de vant sitt andre Super Bowl i 2020. Buccaneers har den laveste seierprosenten i NFL med .406.
Opphav Ekspansjonslaget i Tampa Bay ble først tildelt Tom McCloskey fra Philadelphia. Det oppstod snart økonomiske uenigheter mellom McCloskey og NFL,Mizell, Hubert. "Economics chase McCloskey out". St. Petersburg Times. 6. desember 1974 og ligaen endte opp med å finne en erstatning i Hugh Culverhouse, en velstående skatteadvokat fra Jacksonville. Culverhouses avtale om å kjøpe opp Los Angeles Rams fra Dan Reeves ble stanset da Robert Irsay kjøpte opp laget, som han i tur byttet til Carroll Rosenbloom mot Baltimore Colts. Culverhouse gikk til sak mot NFL, som han mente hadde spilt en rolle i å hindre hans oppkjøp av Rams, som igjen førte til at NFL eventuelt gav ham prioritet når NFL skulle utvides senere.Zier, Patrick, og Bill Clark. "Bucs' Ownership Part Of Settlement?". The Lakeland Ledger. 2. februar 1976
En navnekonkurranse resulterte i lagnavnet "Buccaneers", en referanse til den mytiske piraten fra Florida José Gaspar, som var inspirasjonen for Tampas Gasparilla Pirate Festival.Awosika, Mary, og Mark Zaloude. "Pirate State (of mind); When bad boys make for good fun: Pirates have shed their villainous image in Florida". Sarasota Herald-Tribune. 3. februar 2003 Navnet møtte motstand fra forretningsmenn i St. Petersburg som mente at det satte fokuset på Tampa istedenfor de andre byene i Bay Area, frem til NFLs kommissær Pete Rozelle holdt et møte med dem for å sikre deres støtte.Martz, Ron. "Red carpet treatment for Bay Bucs". St. Petersburg Times. 25. april 1975 Uniformene og logoen ("Bucco Bruce") ble designet av Lamar Sparkman, tegner for Tampa Tribune, som brukte farger inspirert av de fire store collegelagene i delstaten: oransje fra universitetene i Miami og Florida, og rødt fra Florida State og University of Tampa. De var ett av få lag som brukte hvite hjemmeuniformer, som tvingte motspillere til å bruke mørkere uniformer i det varme vært i Tampa.Gurney, Jack. "Tampa Bay Bucs Announce Colors: Orange-Red-White". The Sarasota Herald-Tribune. 15. juni 1975 Lagets første hjem var Tamp Stadium, som ble bygget i 1967 for å tiltrekke seg en NFL-lag og utvidet til en kapasitet på like over 72 500 i 1974.
John McKay, en trener i college football som hadde ledet University of Southern California Trojans til fire nasjonale titler på 60- og 70-tallet, ble utpekt til lagets første hovedtrener tidlige i 1976. Laget byttet snart til seg Steve Spurrier, som hadde vunnet Heisman Trophy ved University of Florida i 1966, som startende quarterback for sin første sesong.
Historie
Hugh Culverhouse-æraen (1976–1994) John McKay-årene (1976–1984) Buccaneers ble plassert i NFLs AFC West i 1976. Året etter ble det flyttet til NFC Central, mens det andre ekspansjonslaget fra 1976 Seattle Seahawks byttet conference og ble flyttet til AFC West. Dette var en del av NFLs plan for utvidelse i 1976, slik at begge lagene fikk spilt mot hverandre to ganger samt møte alle de andre lagene i NFL minst én gang i sine to første sesonger. Istedenfor en tradisjonell terminliste hvor de spilte to kamper mot divisjonsmotstanderne spilte Buccaneers mot hvert lag i sin conference én gang, samt Seahawks.
Tampa Bays første seier kom ikke før i uke 13 i lagets andre sesong, med 26 nederlag på rad (Bucs vant mot Atlanta Falcons 17-3 i en sesongoppkjøringskamp i 1976).Underwood, John. "A Three-hour Time Difference". Sports Illustrated. 23. august 1976 Frem til Detroit Lions i 2008 var Bucs det eneste laget som hadde hatt en sesong uten en eneste seier i Super Bowl-æraen. Den første seieren var i en bortekamp mot New Orleans Saints, som førte til at Saints' hovedtrener Hank Stram fikk sparken. thumb|right|Buccaneers slo Eagles i sitt første sluttspill i 1979 etter tre tapende sesonger på rad. Bucs forbedret seg kjapt i 1979. Med en 3-0 seier mot San Francisco 49ers i sesongfinalen sikret Bucs sin første tur til sluttspillet, og sikret sin første divisjonstittel etter en tiebreaker mellom Bucs og Bears. I divisjonsrunden av sluttspillet sikret Bucs en overraskende seier mot Philadelphia Eagles, men tapte på hjemmebane mot Los Angeles Rams i NFC Championship Game uken etter.
Bucs sikret divisjonstittelen og nådde sluttspillet for andre gang i 1981, men ble slått ut i divisjonsrunden etter et 38-0 tap mot Dallas Cowboys. -sesongen ble rammet av en spillerstreik som ledet til en betydelig kortere sesong og et lengre sluttspill, hvor Bucs gikk 5-4 i grunnserien før de tapte i første runde av sluttspillet, igjen mot Dallas Cowboys. Dette skulle ende opp med å bli den siste positive sesongen med Culverhouse som eier.
Bucs tapte sine første ni kamper i -sesongen og avsluttet eventuelt 2-14 i det som skulle bli den første av 12 sesonger på rad med minst 10 nederlag - en rekord i NFL. Med Culverhouse som eier var Bucs et av de mest lønnsomme lagene i 1980-årene, i hovedsak fordi han hadde noen av de laveste lønningene i ligaen som hindret dem fra å plukke opp sterke spillere. Tilskuertallene gikk ned, og nådde på et punkt så lave tall at laget gikk gjennom deler av tre hele sesonger uten at en hjemmekamp ble sendt på TV lokalt, og når de ble sendt var det i hovedsak på grunn av besøkende lag med et høyt antall tilhengere i området, som Chicago Bears og Green Bay Packers.
Glazer-familiens æra (1995–nå) Til tross for at laget var svært lønnsomt på 80-tallet ble det etter at Culverhouse døde i 1994 oppdaget at Culverhouse var nær konkurs til tross for de lave lønningene på laget. Sønnen hans Hugh Coulverhouse Jr., som var en advokat i Miami, saksøkte ikke lenge etter farens medarbeidere (Stephen Story, Jack Donlan og Fred Cone) som hadde bygget opp legatkontoer som skulle brukes til å styre den elder Culverhouses bedrifter (som inkluderte en sum på $350 millioner) etter at konen signerte en kontrakt etter bryllupet. Det ble eventuelt inngått et forlik som gav Culverhouse Jr. kontroll over midlene, og han endte opp med å selge laget for $192 millioner. Eieren av New York Yankees George Steinbrenner og eieren av Baltimore Orioles Peter Angelos uttrykte interesse for å kjøpe opp laget, hvor sistnevnte erklærte at han skulle flytte laget til Baltimore dersom han kjøpte det, ettersom at byen ikke hadde et NFL-lag på den tiden.
Det var derimot eiendomsmogulen Malcolm Glazer som overrasket med et bud på $192 millioner, som på den tid var den høyeste prisen et profesjonelt idrettslag hadde blitt solgt for. Glazer gav sine sønner Bryan, Edward og Joel ansvar for lagets økonomi, og erklærte at han hadde planer om å beholde laget i Tampa, men at det var nødvendig med et nytt stadion. Glazer-familien klarte å overtale folket i Hillsborough County til å stemme for et vedtak om å øke salgsskatten for å dekke utgifter i forbindelse med byggingen av det som skulle bli Raymond James Stadium.
Tony Dungy-årene (1996–2001) Under Glazers-familien kunne laget igjen bli kompetitivt. Lagets presterte bedre etter at Glazers ansatte Minnesota Vikings' defensive coordinator Tom Dungy som hovedtrener.
Laget hadde fremdeles problemer i Dungys første sesong i 1996, og startet sesongen 1-8. Bucs forbedret seg i andre halvdel av sesongen, og gikk 5-2 i hovedsak takket være et forsvar som ble rangert som #7 i NFL, ledet av Hardy Nickerson. Forsvaret skulle danne grunnlaget for Buccaneers' fremtidige suksess. Deres utgave av Cover 2-forsvaret var så vellykket at det senere ble kjent som Tampa 2. Opplegget har senere blitt tatt i bruk av Chicago Bears, Detroit Lions, Kansas City Chiefs (introdusert av Herman Edwards), og Dungy selv brukte det med Indianapolis Colts.
Bucs fikk sin første positive sesong siden 1982 i 1997, og nådde sluttspillet som et Wild Card-lag med et sammenlagtresultat på 10-6, men tapte mot Green Bay Packers i divisjonsrunden. Lagets siste hjemmekamp i Houlihan's Stadium (tidligere Tampa Stadium) endte med en seier mot Detroit Lions.
1998-sesongen ble lagets første i det nye Raymond James Stadium, men måtte spille de første seks bortekampene (inkludert sesongoppkjøring) på bortebane da stadionet ikke var helt ferdigstilt. Bucs avsluttet sesongen 8-8. Året etter så en betydelig forbedring hvor laget nådde NFC Championships etter et sesongresultat på 11-5 og en seier (14-13) mot Washington i divisjonsrunden, men sluttspillet tok slutt med et tap mot St. Louis Rams som gikk videre til å vinne årets Super Bowl.
Til tross for at laget nådde sluttspillet også i 2000 og 2001 oppnådde de ikke målet, en seier i Super Bowl. Laget gikk inn i sluttspillet som Wild Card-lag på bortebane i begge årene, og begge kampene ble spilt i minusgrader i Philadelphia mot Eagles.
Jon Gruden-æraen (2002–2008) thumbnail|Jon Gruden ledet Buccaneers til en Super Bowl-seier i 2002. Dungy fikk sparken etter tapet mot Eagles i sluttspillet i 2001 og ble snart etter ansatt som hovedtrener for Indianapolis Colts, mens Bucs lenge lette etter en erstatning, med flere kandidater. General manager Rich McKay ønsket å plukke opp defensive coordinator for Baltimore Ravens Marvin Lewis, men Glazer-brødrene likte ikke tanken på å ha nok en defensiv hovedtrener, så de la ned veto mot Lewis. Bucs endte eventuelt opp med Jon Gruden, som tidligere hadde vært under kontrakt med Oakland Raiders, men det kostet dem fire draft picks, inkludert picks i første og andre runde i 2002, første runde i 2003 og andre runde i 2004, samt $8 millioner. (Det hele resulterte i at ligaen la ned forbud mot å bytte draft picks mot trenere).
Gruden gjorde store endringer med hovedfokus på angrepet, og byttet ut over halvparten av lagets startere. Samme år ble laget flyttet til den nye NFC South-divisjonen sammen med Atlanta Falcons, Carolina Panthers og New Orleans Saints.
Super Bowl XXXVII-mestere (2002) thumb|left|Buccaneers' mesterskapsflagg for Super Bowl XXXVII. Den første sesongen i NFC South ble lagets beste til da. Buccaneers sikret divisjonstittelen med sitt beste sesongresultat noensinne, 12-4, og score flere poeng i to seiere i sluttspillet mot 49ers og Eagles enn de hadde gjort i alle sine tidligere kamper i sluttspillet kombiner. I Super Bowl XXXVII møtte de Grudens forrige lag, Oakland Raiders, hvor de sikret sin første Super Bowl-seier 48-21.