Rosenborg Ballklub Kvinner

Rosenborg Ballklub Kvinner er et norsk damefotballag som er en del av Rosenborg Ballklub. Klubben ble stiftet som Sportsklubben Trondheims-Ørn i Trondheim 18. mai 1917 og begynte med kvinnefotball i 1972. I 2020 ble navnet endret til Rosenborg BK Kvinner, og fra 1. januar 2023 ble de slått sammen med RBK til en felles klubb.

Klubbens lag i kvinnefotball er (per 2023) det mestvinnende kvinnelaget i norsk fotball med ni cupmesterskap og syv seriemesterskap. Klubben har vunnet The Double fire ganger. I 2004 ble klubben det første i Norge som spilte seg fram til semifinalen i en europacupturnering. I juni 2009 passerte trønderlaget Asker på maratontabellen, og lå dermed på 1.-plass.

De mest kjente fotballspillerne fra Trondheims-Ørn-tiden var Ann Kristin Aarønes, Karen Espelund, Ragnhild Gulbrandsen, Gøril Kringen, Brit Sandaune, Merete Myklebust, Anita Waage, Randi Leinan og Unni Lehn.

Toppserien 2026

Historie Sportsklubben Ørn ble stiftet av en guttegjeng på Lilleby ved Lademoen i Trondheim 18. mai 1917 (dagen før Rosenborg). Ørn var en typisk arbeiderklubb, og ble medlem av Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Fotball var den største aktiviteten, og Ørn hadde flere spillere på AIFs landslag, bl.a. Sigurd Høidahl. Men klubben hadde også utøvere innen ski, skøyter og friidrett. De mest kjente utøverne fra Ørn er fotballspilleren Sverre Brandhaug og skøyteløperen Hjalmar Andersen.Hjalmar Andersen representerte Ørn som juniorløper. Oddvar Halvorsen (red): Sportsklubben "Ørn" 50 år. Trondheim 1967. Sportsklubben Ørn var arrangør av allround-NM på skøyter junior 1956 for menn på Øya stadion siste helgen i januar 1956.

Klubben byttet navn til Trondheims-Ørn i 1948 etter at NIF henstilte klubben om å bytte navn, siden det fantes to eldre klubber i Norge med samme navn.

Herrefotballen i Ørn ble nedlagt i 1986, og ishockeyaktiviteten, som startet i 1961, gikk inn i Trondheim Ishockeyklubb (TIK) i 1990. Siden da har klubben vært en ren kvinnefotballklubb.

På et ekstraordinært årsmøte i SK Trondheims-Ørn, 27. januar 2020, sa medlemmene i klubben ja til å endre navn til Rosenborg Ballklub Kvinner. 13. februar 2020 sa årsmøte i Rosenborg Ballklub ja til at Trondheims-Ørn ble en del av klubben.

Kvinnefotball Topplag fra begynnelsen (1972–1983) Kvinnefotballen i Ørn startet i 1972. Initiativtaker var Brynhild Normann fra Harstad. Ved hjelp av avisannonser inviterte klubben interesserte damer til et møte på «Trubadur». Datoen for møtet var 13. januar 1972. Ørn gjorde seg raskt bemerket innenfor kvinnefotballen, og spilte seg fram til finalen i det uoffisielle norgesmesterskapet allerede i 1974. Ørn vant det uoffisielle NM i 1977. Fra 1978 ble det arrangert offisielle NM i regi av NFF, og Ørn var tapende cupfinalist i både 1978 (tap på straffekonkurranse) og 1980 (tap etter omkamp). Begge gangene tapte Trondheims-Ørn for BUL. I året imellom, i 1979 tapte Ørn overraskende for Sunndal, og kom dermed ikke videre til kvartfinalen.

I perioden 1981–1986 dominerte Trondheims-Ørn Trøndelagsgruppen i 1. divisjon sammen med Troll. Ørn vant gruppen i 1981 og 1983. I 1983 vant også Ørn seriefinalen mot vinneren av Østlandsgruppen, Setskog, og ble uoffisielle seriemestre.

I toppen uten mesterskap (1984–1991) Ørn vant Trøndelagsavdelingen klart i både 1984 og 1985, men lyktes ikke i sluttspillene mot vinnerne fra Østlandet og Vestlandet. I 1984 endte Ørn på 2.-plass etter Sprint/Jeløy, mens i 1985 ble Ørn nummer tre etter Nymark og Asker.

I 1986 handlet det både om seriemesterskap og kvalifisering til den første landsomfattende 1. divisjon i 1987. Troll vant serien dette året, men også Ørn på 2.-plass var kvalifisert for den nye landsomfattende 1. divisjon fotball for kvinner. Ørn kom også til cupfinalen i 1986, som endte med 0-3 tap mot Sprint/Jeløy på Lerkendal.

I 1987 endte Ørn på 6.-plass i 1. divisjon, men var bare to poeng fra bronsemedaljene. I 1988 tok Ørn bronse, mens det ble 4.-plass i både 1989 og 1990. I 1991 var Ørn derimot bare en hårsbredd fra å rykke ned i 2. divisjon. I 1989 var Ørn i cupfinalen igjen, men tapte 1-2 mot Klepp, forøvrig klubbens fjerde cupfinaletap. Klubben sto på dette tidspunkt fortsatt uten noen offisielle mesterskap (både cupmesterskapet i 1977 og seriemesterskapet i 1983 var uoffisielle.)

Norges beste lag (1992–2003) På begynnelsen av 90-tallet fikk Ørn en rekke nye spillere som skulle komme til å dominere norsk kvinnefotball i en årrekke. Brit Sandaune og Gøril Kringen kom fra Stjørdals/Blink i 1990. Ålesund-laget Spjelkavik rykket opp i 1. divisjon i 1992, men rykket like fort ned igjen. Ann Kristin Aarønes, Merete Myklebust og Anita Waage fant alle veien til Ørn etter nedrykket. Unni Lehn kom fra Melhus i 1994. Disse spillerne, sammen med Monica Enlid og veteranen Tone Haugen, utgjorde stammen i laget som dominerte norsk kvinnefotball på midten av 90-tallet.

Etter at Ørn med nød og neppe unngikk nedrykk i 1991, skulle det nemlig gå bare oppover. I 1992 endte Ørn på 5.-plass i serien, mens i 1993 ble det andreplass bak Sprint/Jeløy. Randi Leinan ble seriens toppscorer med 26 mål. Dessuten vant Ørn sitt aller første offisielle mesterskap da de slo Asker 3-2 i cupfinalen.

I 1994 vant Ørn serien fire poeng foran Asker, klubbens første seriemesterskap. Ørn gjentok også bedriften i cupen, denne gangen ble Donn slått 5-1 i finalen på Bislett. Året etter var Ørn suverene og var seriemestre allerede tre runder før slutt. Randi Leinan ble toppscorer med 31 mål, og slo Odd Iversens rekord med 30 mål på 18 kamper fra 1968. Ørn kom også til cupfinalen (som nå var flyttet til Ullevaal), men her ble det tap 2-3 mot Sandviken etter ekstraomganger foran 6200 tilskuere. Dette tilskuertallet var rekord for kvinnecupfinalene, og denne rekorden ble stående i mange år.

I 1996 åpnet Ørn med seier 10-2 mot Gjelleråsen i første seriekamp, men tapte deretter 1-3 mot Sandviken. Ørn og Sandviken kjempet lenge om seriegullet, men Sandviken kollapset mot slutten av sesongen og endte til slutt 11 poeng bak Ørn, som vant serien. Randi Leinan ble igjen toppscorer med 27 mål. Ørn vant også cupfinalen med 3-0 over Klepp. På fem cupkamper slapp ikke Ørn inn ett eneste mål, samlet målforskjell på cupkampene var 22-0.

I 1997 gjentok Ørn suksessen med seier i både serie og cup, og greide dermed kunststykket å vinne "The Double" to år på rad. I tillegg fullførte Ørn en historisk trippel da de også vant den nordiske serievinnerturneringen etter å ha slått danske Fortuna Hjørring 5-0 i finalen.

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003Brit SandauneGøril KringenMonica EnlidRandi Leinan Tone Haugen1994-1996 spilte hun mesteparten av tiden i Japan Ann Kristin Aarønes Unni Lehn Merete Myklebust Ragnhild GulbrandsenTrine RønningBente KvitlandOversikt over tiden de mest kjente landslagsspillerne spilte i Trondheims-ØrnGro Espeseth spilte mesteparten av karrieren i Sandviken, og bare én sesong (2000) i Trondheims-Ørn, og er derfor ikke inkludert

At det gikk an å slå Ørn fikk vi ikke se tegn til før i 1998-sesongen, da Asker var de uslåelige – de vant alle kampene de spilte i serien og vant med 14 poeng på nummer to – Ørn. Ørn vant imidlertid cupen. Asker greide nesten å gjenta praktresultatet i 1999, men det ble fire kamper med poengtap, og Ørn knappet inn avstanden til fire poeng. Med Trine Rønning, Gunhild Følstad og Ragnhild Gulbrandsen med på laget vant imidlertid Ørn tilbake hegemoniet, og vant den serien i 2000 med ett poeng på Asker. Imidlertid ble det tap i cupen, der Trondheims-Ørn ble sendt ut i semifinalen mot Bjørnar, og var for første gang siden 1992 ikke i finalen.

I serien i 2001 var Ørn igjen suverene, og vant serien med klar margin. I Europacupen samme år vant Ørn lett i gruppespillet mot motstandere fra Island, Belgia og Belarus, men tapte overraskende kvartfinalen mot HJK Helsinki. Året etter gjentok det samme seg, Ørn vant serien, men tapte kvartfinalen i europacupen mot Fortuna Hjørring.

Toppserien 2002 markerte et lite skille for Ørn. Det ble en tredjeplass, den dårligste plasseringen siden 1992. Ørn vant imidlertid cupen i et spennende oppgjør mot Arna-Bjørnar som ble avgjort på ekstraomganger. Året etter virket Ørn sterke igjen, etter at de vant serien men de ble slått ut av Kolbotn på straffer i cupen. Serieseieren markerte Ørns gullrekke som avsluttet, med sju seriegull og åtte cupgull, en rekke som hittil ikke er slått.

Middelmådighet (2004–2019) Ørn hadde mistet flere spillere etter hvert, og ingen virkelig store hadde kommet til. I 2004-sesongen var Ørn ikke den stormakten de var allerede året før, og Røa vant overraskende The Double. For Ørn betydde det at de opplevde sin første sesong uten triumfer. Et slags plaster på såret var at Ørn gjorde god figur i UEFA Women's Cup da de kom til semifinalen. Der møtte de imidlertid 1. FFC Turbine Potsdam, som rundspilte trondheimslaget.

Der Ørn i alle tilfelle hadde vunnet medalje i 2004, greide ikke laget det i 2005-sesongen. Det ble en fjerdeplass i serien og kvartfinale i cupen. Til tross for en fremgang i 2006-sesongen, da laget kjempet om seiren (og tapte på målstreken), ble det klart at det var en lang vei opp for Ørn. 2007-sesongen endte med en sjetteplass (av tolv lag), og 2008-sesongen ble en katastrofe med en niendeplass. Etter dette kom sjetteplassen fra 2009-sesongen som en fremgang. Riktignok ble det noen stygge resultater, med 0-7, borte mot Stabæk som det styggeste Trondheims-Ørn har tapt. Det skilte til slutt bare to poeng opp til femteplassen. Trondheims-Ørn var også i semifinalen i cupen for første gang siden 2006. Det så imidlertid mørkt ut for Ørn da de lå an til å miste lisensen på grunn av økonomiske problemer, men det gikk så vidt det var for Trondheims-Ørn, slik at de spilte i Toppserien også i 2010.Ørn reddet på overtid adressa.no

Ørn fikk ny styreleder i mars 2010, da Terje Hammerbukt overtok denne stillingen.Trondheims-Ørn - Ny styreleder , besøkt 26. februar 2020. 2010-sesongen ble også en fremgang. Ørn startet med to tap, men holdt resten av sesongen godt, og hadde bare ett stygt tap, hjemme mot Stabæk, som endte 1-5. Ellers ble det framgang med to svært tette tap mot Røa og dobbeltseier mot Kolbotn. På tross av at alle stjernene fra tidligere med unntak av Kristin Lie var borte, lyktes Ørn å ta femteplassen. Det var fem poeng opp til fjerdeplassen og ni til medalje. Det ble medalje på Ørn denne sesongen da de noe overraskende kom til finalen på bekostning av Arna-Bjørnar. Finalen mot Røa endte riktignok langt styggere enn de to seriekampene, men Ørn hadde markant framgang, da de var i sin første finale siden 2002. De tapte finalen 0-7 for Røa IL.

Ingvild Johansen ble ny keeper i Ørn før 2011-sesongen. Gøril Kringen sluttet som trener rett før sommeren, og gikk til Ranheim Fotball i desember.Aftenbladet - -Jeg må ha noe å leve av, besøkt 26. februar 2020.VG.no - Første kvinne med herretrenerjobb i toppfotballen, besøkt 26. februar 2020. Thomas Dahle overtok som hovedtrener da Kringen sluttet. De endte på sjetteplass i Toppserien 2011, og ble slått ut i semifinalen i cupen. Lagets toppscorer i serien ble Oda Fugelsnes, med 10 mål. Denne sesongen feiret laget sitt 40-årsjubileum, der Tina Wulf, Oda Fugelsnes og Anne Grete Storli fikk diplom for 100 spilte kamper.Trondheims-Ørn - Vellykket årsfest , besøkt 26. februar 2020.