I elektronikk brukes betegnelsen klokke eller klokkesignal for å beskrive et regelmessig signal som styrer en prosess som trenger et slikt signal.
Signalform Klokkesignalet er omtrent alltid et firkantsignal med en uforanderlig frekvens, duty cycle og spenning. Det kan være et hurtig signal (kHz, MHz) med 50 % duty cycle (arbeidssyklus, 50 % har lik tid for logiske "1"-ere og "0"-ere). For langsommere signaler har klokka ofte bare en kortvarig puls (kalt en klokkepuls), slik at signalet har en lav (for positiv puls) eller høy (for negativ puls) duty cycle.
Flanker Oftest reagerer prosessen som bruker klokka på flankene dens (skifte fra "0" til "1" eller fra "1" til "0").
Prosesser som trenger klokke En klokke kan styre tellere som for eksempel elektroniske ur Mikroprosessorer i computere og andre steder styres av en eller flere klokker Et RAM-minne holder på informasjonen sin gjennom et klokkesignal som regelmessig frisker opp interne ladninger slik at informasjonen beholdes Analog- til digitalomformere (ADC-er) trenger en klokke Chopper-forsterkere trenger en klokke for chopperen (opphakkeren) Offentlige, synkroniserte ur. Slike får ofte en puls per sekund eller per minutt fra en sentralenhet.
Klokkefeil Klokkesignaler kan være beheftet med forskjellige feil:
Absolutt feil: Klokkesignalet går for fort eller for langsomt Jitter (skjelving): Pulsenes flanker kommer ikke helt regelmessig, men slingrer litt. Jitter måles i prosent og beskriver avviket i tid relativt til tiden for en hel periode Jitterstøy: Når jitteret er tilfeldig og ikke regelmessig
Noen prosesser, som AD-omforming, kan være ganske ømfintlige for jitter. Jitter fører da til reduksjon av prosessens kvalitet
Kategori:Digitalteknikk