Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch (egentlig Llanfairpwllgwyngyll, forkortes Lllanfair PG eller Llanfairpwll) er en landsby og et samfunn på øya Anglesey i Wales. Det ligger ved Menai-stredet, ved siden av Britannia-broen. Ved folketellingen i 2011 var befolkningen 3 107,«Llanfairpwllgwyngyll in Isle of Anglesey (Wales / Cymru)», City Population. hvorav 71 % kunne snakke walisisk. «Community population and percentage of Welsh speakers», Neighbourhood Statistics. Arkivert fra originalen 10. april 2016. Ved folketellingen i 2021 hadde befolkningen sunket til 2 900 (avrundet til nærmeste 100). «Build a custom area profile – Census 2021», Ons.gov.uk. Det er den sjette største bosetningen i fylket etter befolkning.
Navnet betyr «St. Marias kirke i senkningen ved den hvite hasselen nær en sterk virvelstrøm og St. Tysilios kirke nær den røde hulen». Navnet ble konstruert i 1860-årene i forbindelse med åpningen av jernbanestasjonen, for at man skulle få Storbritannias lengste stasjonsnavn og dermed sette stedet på kartet. Det er Storbritannias lengste stedsnavn, og det tredje lengste i verden.Hoeller, Sophie-Claire (12. september 2015): «Here's the story behind the 58-letter town name in Wales that everyone is talking about», Business Insider. Hume, Rev. A. (1849): «Philosophy of Geographical Names», Proceedings of the Literary and Philosophical Society of Liverpool (6): 44.
Historie left|thumb|Søylen som markerer markien av Anglesey, utformet av arkitekten Thomas Harrison, feirer heltemotet til Henry Paget, 1. marki av Anglesey i slaget ved Waterloo. Med en høyde på tilbyr den utsikt over Anglesey og Menai-stredet. thumb|right|Butikken James Pringle Weavers med engelsk oversettelse av navnet. thumb|Skiltet ved Llanfairpwll jernbanestasjon gir en omtrentlig uttale for engelsktalende. thumb|right|Poststempel fra landsbyen.
Området har vært bebodd siden neolittisk tid (bondesteinalderen), mellom 4000–2000 f.Kr., med selvbergingsjordbruk og fiske som de vanligste aktivitetene i store deler av den eldste historien. Øya Anglesey var på det tidspunktet bare tilgjengelig med båt over Menai-stredet. En stort sett ødelagt, sammenraset steindysse finnes fra denne perioden i området, som ligger ved Ty Mawr nord for den nåværende kirken; tidlige kart fra Ordnance Survey viser en lang varde bygd opp av stein på stedet. An Inventory of the Ancient Monuments in Anglesey, Volume 2. Aberystwyth: Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales. 1960 . s. 73. De sannsynlige restene av en bygdeborg, med en fragmentarisk voll og grøft, ble registrert på et framspring kjent som Craig y Ddinas. An Inventory of the Ancient Monuments in Anglesey, Volume 2. Aberystwyth: Royal Commission on the Ancient and Historical Monuments of Wales. 1960 . s. 74.
Området ble kortvarig invadert og erobret av romerne under Gaius Suetonius Paulinus, men midlertidig forlatt for å konsolidere styrkene mot Boudicca i England, og deretter holdt til slutten av romersk Britannia på begynnelsen av 400-tallet.
Med tilbaketrekningen av de romerske styrkene falt området under kontroll av det kongeriket Gwynedd i tidlig middelalder. Det har sannsynligvis vært et lite kristent religiøst sted, kanskje en klostercelle, i området siden 600-tallet.Jones, Geraint I.L. (2006): "History of St Mary's Llanfairpwll, The Church in Wales. Undersøkelser fra senere i middelalderen viser at leietakerne i byen Pwllgwyngyll, som den den gang var kjent, holdt totalt 9 oxgang (latin: bovāta), en middelaldersk måleenhet tilsvarende bortimot 9 ganger åtte hektar,oxgang, Wiktionary med land fra biskopen av Bangor under det føydale systemet.Longley, David (1998): Medieval settlement on Anglesey: an assessment of the potential for fieldwork. Bangor, Gwynedd: Gwynedd Archaeological Trust. Nedlastbare kopi En kirke ble bygget i middelalderen og viet til jomfru Maria, sannsynligvis under normannisk innflytelse: bygningen, som senere ble revet og erstattet av en ny kirke fra viktoriansk tid, var uvanlig ved å ha en halvsirkelformet apsis, et trekk som vanligvis forbindes med katedraler. «St Mary's Church, Llanfairpwll», History Points. Til tross for religiøs aktivitet, betydde bosetningens landlige natur at sognet bare hadde en befolkning på rundt 80 i 1563.
Mye av landet ble absorbert av jarledømmet Uxbridge, som senere ble underlagt marki av Anglesey, og påført innhegninger. I 1844, for eksempel, var 92 % av landet i Llanfairpwll eid av bare tre personer. Befolkningen i menigheten nådde 385 innen 1801.
I 1826 ble Anglesey forbundet med resten av Wales gjennom byggingen av Menai Suspension Bridge (Menai-hengebroen) av Thomas Telford, og således tilknyttet London i 1850 gjennom byggingen av Britannia Bridge og den travle jernbanelinjen North Wales Coast, som forbandt resten av Storbritannia med fergehavnen i Holyhead. Den gamle landsbyen, kjent som «Pentre Uchaf» («øvre landsby»), ble ledsaget av ny utbygging rundt jernbanestasjonen, som ble kjent som «Pentre Isaf», «nedre landsby».
Det første møtet i Women's Institute (Kvinneinstituttet) fant sted i Llanfairpwll i 1915, og bevegelsen (som begynte i Canada i 1897) spredte seg deretter over resten av de britiske øyer. «Llanfairpwll - History of the village», Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch.co.uk.
Stedsnavn og toponymi Stedsnavnets bakgrunn Det opprinnelige navnet på den middelalderske samfunnsområdet, innenfor hvis grenser den nåværende landsbyen ligger, var Pwllgwyngyll, som betyr «dammen med hvite hasseltrær».Davies, James (1866): Bangor diocesan directory, for the year 1866. Tremadoc: R. I. Jones. s. 8. Richards, Grafton Melville (1972): «Place Names», An Atlas of Anglesey. Llangefni: Anglesey Community Council. Pwllgwyngyll var en av to kommuner som utgjorde sognet, den andre var Treforion; navnet ble først registrert som «Piwllgunyl» i en kirkelig verdivurdering utført på 1250-tallet for biskopen av Norwich.Lunt, William E., red. (1926): The Valuation of Norwich. Oxford: Clarendon Press. s. 788. Sognets navn ble registrert som Llanfair y Pwllgwyngyll (Llanfair betyr «[St.] Marias kirke»; y som betyr «(av) den») så langt tilbake som på midten av 1500-tallet, i oldtidsforskeren John Lelands Itinerary. Tilføyelsen av kommunenavnet til kirkens navn ville ha tjent til å skille sognet fra de mange andre stedene viet til jomfru Maria i Wales.
Lengre versjoner av navnet antas å ha blitt brukt først på 1800-tallet i et forsøk på å utvikle landsbyen som et kommersielt og turistsenter. Den lange formen av navnet er det lengste stedsnavnet i Storbritannia og et av de lengste i verden med 58 tegn (51 «bokstaver» siden «ch» og «ll» er digrafer, og behandles som enkeltbokstaver på walisisk). Landsbyen er fortsatt skiltet Llanfairpwllgwyngyll, merket på kart til Ordnance Survey som Llanfair Pwllgwyngyll, og jernbanestasjonen heter offisielt Llanfairpwll, en form som brukes av lokale innbyggere. Navnet er også forkortet til Llanfair PG, tilstrekkelig til å skille det fra andre steder i Wales kalt Llanfair (som betyr «[St.] Marys kirke»).
Navneendringer på 1800-tallet Det lange navnet ble visstnok oppfunnet i 1869 som et tidlig PR-stunt for å gi stasjonen det lengste navnet av alle jernbanestasjoner i Storbritannia.Davies, John; Jenkins, Nigel; Baines, Menna, red. (2008): The Welsh Academy Encyclopedia of Wales. Cardiff: University of Wales Press. ISBN 978-0-70831-953-6; s. 487. Ifølge John Morris-Jones ble navnet skapt av en lokal skredder, hvis navn han ikke fikk med seg, og lot hemmeligheten dø med ham.Barnes, David (21. mars 2005): The Companion Guide to Wales, Companion Guides. ISBN 978-1-90063-943-9.Byrne, Eugene (22. juli 2011): "Pronounced how?, History Extra. Arkivert fra originalen 21. mars 2019. Denne navneformen legger til en referanse til virvelstrøm i Menai-stredet kjent som Swellies og til det lille kapellet St. Tysilio, som ligger på en nærliggende øy.McDonald, Fred; Cresswell, Julia (1993): The Guinness Book of British Place Names. Enfield, Middlesex: Guinness Publications. ISBN 978-0-85112-576-3; s. 100. Den siste -gogogoch («rød hule») skal ha vært et tillegg inspirert av et sogn i Ceredigion, Llandysiliogogo, snarere enn av noen lokale trekk.Owen, Hywel Wyn (2015): The Place-Names of Wales (rev. utg). Cardiff: University of Wales Press. ISBN 978-1-78316-164-5; s. 63.
Bokstavelig oversatt betyr den lange formen av navnet: «[Kirken til [St.] Maria (Llanfair) [ved] dammen (pwll)Davies, Ellis (1959): Flintshire Place-names. Cardiff: University of Wales Press; s. 141. med hvite hasseltrær (gwyn gyll) nær [bokstavelig «over mot»] (go ger) den voldsomme virvelstrømmen (y chwyrn drobwll) [og] kirken til [St.] Tysilio (Llantysilio) i den røde hulen (gogo[f] goch)». Ulike elementer har av og til blitt oversatt forskjellig, for eksempel «den hvite dammen blant hasseltrærne»Edwards, J. Hugh, red. (1912): Wales: A National Magazine. Vol. II. eller «hulen til St. Tysilio den røde».Pryce, Thomas (1900): «History of the Parish of Llandysilio», Collections Historical & Archaeological relating to Montgomeryshire. XXXI (12).
Den sanne opphavsmannen og datoen til den lengre versjonen av navnet er imidlertid mindre sikker: en kirkelig katalog utgitt noen år før den påståtte omdøpingen oppgir det den kaller det «fulle» sognenavnet i den litt avvikende formen Llanfairpwllgwyngyllgogerbwlltysiliogogo («St. Marys kirke ved dammen med de hvite hasseltrærne overfor dammen til St. Tysilio Gogo [Tysilio i hulen]»), mens Llan-vair-pwll-gwyn-gyll-goger-bwll-dysilio-gogo dukker opp i en artikkel om stedsnavn utgitt i 1849, der forfatteren bemerker at «navnet generelt ble forkortet» av lokalbefolkningen. Selv om tillegget angående Swellies antas å ha blitt gjort først på 1860-tallet, hadde guidebøker fra tidlig på 1800-tallet allerede antydet en avledning av elementet pwllgwyngyll fra pwll, gwyn og gwyll («dyster, rasende dam»), med henvisning til Swellies.Nicholson, George (1813): The Cambrian Traveller's Guide. London: Longman, Hurst, Rees, Orme & Brown. s. 75.
Severdigheter Et par tusen lokale innbyggere ønsker rundt 200 000 besøkende velkommen hvert år. «Llanfairpwllgwyngyll», Rove.me. Den mest populære attraksjonen er Llanfairpwll jernbanestasjon, som har skiltet med landsbyens fulle navn. Andre interessante steder i området er blant annet Anglesey Sea Zoo (med akvarium), gravkammeret Bryn Celli Ddu, St. Tysilio's kirke og Plas Cadnant Hidden Gardens.«Things to Do in Llanfairpwllgwyngyll», TripAdvisor.
Det lange stedsnavnet på landsbyen har gitt verdensberømmelse på mange måter:
I 2002 ble landsbyens nettside oppført som den lengste URL-en på Internett. «The Story Behind the Longest URL in the World | BE Insights», BrandExtract.
I 2024 brukte bilfabrikanten Volkswagen det vanskelige navnet på landsbyen i en TV-reklame som et eksempel for å vise funksjonene til det innebygde navigasjonssystemets KI og talegjenkjenning.W&V (11. september 2024): Volkswagen ID 7 Tourer Launch Mainfilm TVC 30ec 16x9 HD DE WEB, via YouTube.
Se også Liste over verdens lengste stedsnavn
Referanser
Eksterne lenker
Nyhetsoppleser som uttaler hele navnet
Kategori:Landsbyer i Anglesey