thumb
Ungarns krone (ungarsk Magyar Szent Korona, tysk Stephanskrone, kroatisk Kruna svetoga Stjepana, latin Sacra Corona), også kalt St. Stefans krone, er Ungarns kongekrone og fremste statssymbol, til tross for at landet siden 1946 har vært en republikk. Kronen er også den eneste bevarte kronen som fremdeles blir ansett som hellig.
Kong Karl IV var den siste som ble kronet med «stefanskronen», den 30. desember 1916. Under den sovjetiske invasjonen på slutten av den andre verdenskrig ble kronen sammen med andre kronjuveler fraktet vestover av ungarske patrioter. For at den ikke skulle falle i hendene på den fremrykkende Røde armé, ble kronen betrodd en avdeling av den amerikanske hær i Østerrike. I 1951 ble den overført til USA, hvor den ble trygt oppbevart sammen med statens gullbeholdning i Fort Knox i Kentucky som «property of special status held in trust and safekeeping». Under den kalde krigen kom det aldri på tale å tilbakeføre den til kommunistregimet i Ungarn, men etter avspenningen ble den i 1978 returnert «til det ungarske folk» etter ordre av president Jimmy Carter.
Opprinnelse Det finnes mange teorier om kronens opprinnelse, men mange er mytiske. Før tilbakeleveringen til Ungarn ble kronen omhyggelig undersøkt av eksperter, og dens faktiske historien ble utredet. Kronen består av to deler; nederst et diadem i form av en oval ring av gull (corona græca), øverst to kryssende bøyler av gull, hvor det karakteristiske skjeve korset er festet i midten.
På den «greske kronen» med inskripsjoner på gresk er det festet bilder i polykrom emalje av Jesus Kristus, erkeenglene og flere helgener, og av den østromerske keiser Mikael Dukas VII og hans bror, og den ungarske kongen Géza I (1074-1077). Denne delen er antagelig en gave fra keiseren til kong Gézas dronning omkring 1075. Diademet var opprinnelig laget for en kvinne med tilknytning til hoffet i Bysants, men ble «ombygget» for å passe som gave til Ungarns dronning.
Den «latinske kronen» med inskripsjoner på latin kan være sammensatt av deler som faktisk har tilknytning til kong István 1 eller St. Stefan. Emaljebildene som er loddet til gullbåndene kan ha tilhørt et relikvieskrin eller et reisealter som kongen har fått av paven. Bøylene ble sannsynligvis festet til diademet under kong Béla III, som var oppdratt i Bysants, antagelig for å gjøre kronen mer lik lukkede bysantinske kroner.
Ifølge eldre legender ble kronen enten gitt til Stefan den hellige av pave Sylvester II i 1001, eller bestilt av ham fra Georgia. Men den alminnelig aksepterte teori er at kronen ble til under kong Béla III, som regjerte fra 1173 til 1196, med bruk av deler fra eldre kronjuveler, hvorav noen var pavelige kroningsgaver til St. Stefan.
Stefanskronen som nasjonalsymbol Siden middelalderen har Stefanskronen vært symbolsk forbundet med kongeriket, og den har vært oppfattet som rettmessig «eier» til både nåværende og tapte ungarske provinser. Ingen ungarsk konge ble anerkjent som legitim uten å være kronet med den. Kronen har gjennom historien vært båret av 55 ungarske konger. Bare to ble ikke kronet med den: Sigismund II Johan og Josef II.
Den ble første gang kalt «hellig» i 1256. Siden 1300-tallet har kongemakten i Ungarn ikke bare vært representert av en hvilkensomhelst kongekrone, men bare av den hellige Stefans krone. Det ga Ungarn en særstilling blant kongerikene. Ungarerne anskaffet ingen krone for å innsette en konge, men de etterspurte en konge som var verdig til å bære denne kronen. Kong Karl I måtte krones tre ganger, siden det til slutt var kroningen med Stefanskronen som i 1310 ga ham full anerkjennelse. Et annet vitnesbyrd om kronens betydning er at Ungarn formelt besto som et kongerike uten konge i hele mellomkrigstiden, «stefanskronens rike». Provinsene som gikk tapt etter første verdenskrig ble sett på som rettmessige deler av dette riket, noe som bidro til at gjenforening var et viktig politisk mål for Horthy-regimet.
Under kommunistregimet fikk Ungarn et uheraldisk «riksvåpen» etter sovjetisk forbilde, uten referanse til landets historie. Etter kommunismens sammenbrudd ble det tidligere riksvåpenet for kongedømmet Ungarn gjeninnført, med stefanskronen over våpenskjoldet.
Siden Ungarns tusenårsjubileum i 2001 har stefanskronen vært utstilt i sentralhallen i parlamentsbygningen i Budapest. Litteratur Franz Bock: Die ungarischen Reichsinsignien. In: Mittheilungen der k.k. Central-Commission zur Erforschung und Erhaltung der Baudenkmale. Band 2, 1857, s. 20 (Wikimedia Commons). Magda von Bárány-Oberschall: Die Sankt Stephanskrone und die Insignien des Königreiches Ungarn. Herold, Wien, München 1961. Eva Kovács, Zsuzsa Lovag: A Magyar Koronázási Jelvények. Corvina Kiadó, Budapest 1980, ISBN 963-13-0758-1 (deutsch: Die ungarischen Krönungsinsignien. Budapest 1988, ISBN 963-13-2314-5). Endre Tóth, Károly Szelényi: Die heilige Krone von Ungarn. Könige und Krönungen. 2. Auflage. Kossuth-Verlag, Budapest 2000, ISBN 963-09-4169-4. P. Laszlo: The Holy Crown of Hungary, Visible and Invisible. I: The Slavonic and East European Review 81 (2003) 421–510. Magdalena Marsovszky: Erfindung und Okkultisierung des Magyarentums, der heilige Gral und die heilige ungarische Krone. Völkische Esoterik in Ungarn als Gegenkultur und Modernisierungsabwehr. Springer VS, Wiesbaden, 2025, ISBN 978-3-658-48671-6.
Se også Ungarns riksvåpen
Kategori:Ungarns historie Kategori:kronregalier