Paul Wenzel Matteus Rosbaud (1896–1963) var en østerriksk fysiker og forlagsredaktør som var hemmelig agent for det britiske utenlandsetterretningen Secret Intelligence Service (også kjent som MI6) i Tyskland under den andre verdenskrig. Han var en av de første som advarte britisk etterretning om at det tyske regimet arbeidet med utvikling av en atombombe og senere var han trolig den første som informerte om at Tyskland ikke ville lykkes med å utvikle atombomben. Sammen med Sverre Bergh var Rosbaud den første som informerte de allierte om rakettsystemet V2.
Rosbaud var offisielt nazist og tilsynelatende lojal borger i samfunnets øverste sjikt, men var anti-nazist og trolig en av de viktigste allierte spionene i Tyskland. Som fysiker og redaktør med stort kontaktnett særlig blant ledende fysikere hadde han god oversikt over utviklingen i atomfysikk. Etter krigen slo han seg ned i England og drev forlag blant annet sammen med Robert Maxwell.
Rosbaud er ikke nevnt med navn i den offisielle historien om britiske etterretning under andre verdenskrigen. Historien om Rosbaud ble kjent gjennom Arnold Kramishs bok (1986) basert på omfattende undersøkelser. Noen av Kramishs konklusjoner er omdiskutert. Kramish etterlot ubesvarte spørsmål, blant annet hvordan Rosbaud unngikk å komme i Gestapos søkelys og hvorfor britisk etterretning ikke informerte deres amerikanske allierte om at det tyske atomprogrammet ikke lyktes.
Bakgrunn og familie Paul Wenzel Matteus Rosbaud ble født 18. november 1896 i Graz i det som nå er Østerrike.Kramish (1987) s. 16
Hans foreldre var Anna Rosbaud (død 1913) og Josef Heinnisser. Paul var det tredje barnet Anna Rosbaud fikk utenfor ekteskap. Den 15 år eldre broren Bruno hadde Anna adoptert bort til en familie i Beograd. Johann (Hans) var et par år eldre enn Paul og de to vokste opp hos moren. Pauls søster Martha var også født utenfor ekteskap og hun ble plassert i et fosterhjem fordi Anna ikke klarte å ta seg av tre barn. Moren fortalte aldri Paul hvem den biologiske faren var. Broren var som moren musikalsk begavet og ble en kjent dirigent. Hans Rosbaud studerte musikk sammen med komponisten Paul Hindemith og de to var nære venner resten av livet.Bull, Sverre: Musikkens verden. Oslo, 1963.
Paul og Hans Rosbaud kjente ikke sin biologiske far og for å komme «rasepolitiet» i Hitlers regime i forkjøpet fikk Paul i 1933 laget en falsk attest på sine «ariske» aner av en gammel venn i Graz. Paul var medlem av offentlige komiteer og måtte derfor gjøre rede for sin avstemning i henhold til embetsmannsloven innført av Hitlers regime i april 1933.Kramish (1987) s. 30.
Rosbaud giftet seg med den fem år yngre Hildegard (Hilde) Martha Frank, datter av en jødisk forretningsmann. I 1938 sørget Rosbaud, med hjelp fra Frank Foleys passkontor i Berlin, for at hans jødiske kone Hilde og datteren Angela ble sendt til England for å slippe unna det nasjonalsosialistiske regimet.Kramish, Arnold: Griffen – den største spionhistorien. Norsk forord av Sverre Bergh. J. W. Cappelens Forlag, Oslo (1987). ISBN 82-02-10743-1. Under andre verdenskrig holdt Hilde og Paul Rosbaud kontakt via kjernefysiker Lise Meitner i Stockholm. Etter andre verdenskrigen ble Rosbaud gjenforent med Hilde i London, men ekteskapet ble senere oppløst.
Rosbaud døde av leukemi 28. januar 1963 i London i Storbritannia.Kramish (1987) s. 248. Etter eget ønske ble han gravlagt til havsKramish (1987) s. 248. og etterlot seg 500 pund, en gullklokke, en gullmedalje og to litografier (Chagall og Toulouse-Lautrec).
Andre relasjoner thumb|Kaiser Wilhelm-instituttet i Dahlem («Hahn-Meitner» bygningen) der fisjon første gang ble påvist. Rosbaud var venn av Ruth Lange (hun var eliteutøver i diskos og kulestøt); de bodde sammen under krigen og hadde et forhold etter at Rosbauds kone flyktet til Storbritannia.Kramish (1987) s. 142 Ruth Langes søster, Hilde, var gift med legen Georg Benjamin, Walter Benjamins lillebror. Brødrene Benjamin kom fra en jødisk familie. Georg arbeidet mot nazistene og døde i konsentrasjonsleiren Mauthausen. Hilde Benjamin ble dommer og justiminister i DDR (Øst-Tyskland) etter andre verdenskrigen.Kramish (1987) s. 33, 142, 217
I Rosbauds bekjentskapskrets var også musikeren Paul Hindemith. Ved Den tekniske høyskolen i Darmstadt ble Rosbaud venn av klassekameraten Walter Brecht, professor i Darmstadt og bror av dramatikeren Bertolt Brecht. Arkitekten Walter Gropius var en venn av Rosbaud. Lange støttet Rosbaud i hans illegale virksomhet fra 1933. Under andre verdenskrig bodde Rosbaud, Ruth Lange og den franske fysikeren Henri Piatier en periode i Michael Polanyis hus ved Dahlem. Polanyi hadde reist til England på 1930-tallet. Etter bombeangrep i 1943 flyttet Rosbaud og Ruth Lange til Teltow.Kramish (1987) s.140, 149 Fysikeren Wolfgang Pauli var en venn av Rosbaud.
Utdanning I 1920 begynte han å studere ved Darmstadt Technische Hochschule, mens broren Hans ble rektor ved musikkskolen i Mainz. Etter Darmstadt studerte Rosbaud ved Kaiser Wilhelm-instituttet i Dahlem, Berlin, og gjorde der pionerarbeid innenfor røntgenfotografering. I Dahlem ble han venn med kjernefysiker Lise Meitner, også hun østerrikere. Ved institutt for fysisk kjemi var på den tiden blant andre de østerrikske kjemikerne Michael Polanyi og Hermann Mark ansatt. Rosbaud beveget seg i samme fagmiljø som Polanyi og fysikkprofessor Max Planck. Etter et opphold i Königsberg tok han doktorgraden ved Berlin-Charlottenburg Technische Hochshule.Maier, H. (2007). Forschung als Waffe: Rüstungsforschung in der Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft und das Kaiser-Wilhelm-Institut für Metallforschung, 1900-1945/48 (Vol. 1). Wallstein Verlag.McRae, K. D. (2014). Nuclear dawn: FE Simon and the race for atomic weapons in World War II. Oxford University Press, Oxford.Kramish (1987) s.32
Første verdenskrig
Rosbaud var innrullert i den østerrikske hæren under den første verdenskrigen fra mars 1915 til 1918. Han deltok i kampene mot italienske styrker langs Isonzo-elven, der fikk han frostskader og sendt til sykehus i Zagreb før han igjen deltok ved fronten. Rosbaud ble dekortert for heltemot. Noen dager før den store våpenhvilen overga Rosbauds avdeling seg til britiske styrker, han ble krigsfange og satt internert blant annet i Castello Baia på Amalfi-kysten. Han skrev selv at de britiske soldatenes høflige og korrekte behandling av krigsfangene var «opprinnelsen til min langvarige anglofili».
Tidlig karriere I Berlin fikk Rosbaud arbeid som vitenskapelig rådgiver i Metallwirtschaft, et ukentlig tidsskrift om metallurgi, og besøkte i den forbindelse flere universiteter i Europa. Gjennom dette arbeidet møtte han blant andre vitenskapsfolkene Albert Einstein, Niels Bohr, Ernest Rutherford, Otto Hahn, Max Born og Lise Meitner, hvorav flere ble hans venner. Rosbaud kjente kjemikeren Gulbrand Lunde som senere ble statsråd i Quislings regjering. Rosbaud ble kjent med Frederick Lindemann (Churchills vitenskapelige rådgiver) og atomfysikeren Leo Szilard. Szilard sto bak Einstein–Szilárd brevet (1939) til president F.D. Roosevelt der de advarte om en tysk atombombe og oppfordret Roosevelt til å sette igang arbeid på området.Einstein, Albert og Max Born: Brevveksling 1916–1955. Aschehoug 1971.
Rosbaud hadde selv bidratt lite til forskningen, men hadde god oversikt over den generelle utviklingen. En tid etter Hitlers maktovertakelse fikk Rosbaud stilling som vitenskapelig konsulent for Springer-forlagets publikasjoner. På denne tiden ble Rosbaud kjent med Frank Foley, etterretningsagent ved den britiske legasjonen i Berlin. Foley og Rosbaud var begge engasjert i arbeidet med å hjelpe jøder å forlate Tyskland og det kan være på den måten at de møtte hverandre. Ved Anschluss, Østerrikes innlemmelse i Tyskland, ble Rosbaud tysk borger og ikke lenger beskyttet av sitt østerrikske statsborgerskap.
I Berlin ble Rosbaud kjent med Peter Debye, som var direktør ved Kaiser Wilhelm-instituttet 1935–1939. Debye og Rosbaud forble venner resten av livet. Debye kan ha vært en av Rosbauds mange informanter da Rosbaud var britisk spion.Reiding, J. (2010). Peter Debye: Nazi collaborator or secret opponent?. Ambix, 57(3), 275–300.
I 1935 overtok Rosbaud mye av redaktøransvaret i det naturvitenskapelige tidsskriftet Naturwissenschaften etter at Arnold Berliner, som hadde jødisk bakgrunn, ble presset ut.
Andre verdenskrig Etter Hitlers maktovertakelse begynte Rosbaud å formidle tekniske-vitenskapelig informasjon til Storbritannia, mens den britiske etterretningstjenesten var mest opptatt av politisk og militær etterretning. Han fortsatte sitt arbeid i Tyskland etter at hans kone i 1938 reiste til Storbritannia og han var agent for MI6 under kodenavnet «Griffin» (griff er et fabeldyr fra antikken). Ifølge kjernefysiker og biograf Arnold Kramish ble han værende i Tyskland for å motarbeide naziregimet. Rosbaud regnes som britenes viktigste kilde til vitenskapelig etterretning.
I juli 1938 hjalp han og Otto Hahn Lise Meitner å komme seg ut av Tyskland til Nederland og videre til Sverige. Rosbaud sendte vitenskapelige bøker til Meitner i Stockholm, men brukte henne trolig ikke som mellomledd for etterretning til britene.
Under Rosbauds besøk i Oslo august-september 1939 avslo Foley ved den britiske legasjonen Rosbauds ønske om å reise til Storbritannia og ga slik inntrykk av at britiske myndigheter var skeptiske til Rosbaud. Eric Welsh, leder for Secret Intelligence Service (SIS/MI6) i Norge, og trolig også Frank Foley var blant Rosbauds kontakter i SIS/MI6. Under krigen korresponderte Hassel og Rosbaud til dels på åpne postkort som slapp gjennom sensuren på grunn av tilsynelatende ufarlig vitenskapelig innhold.
Høsten 1939 (trolig november) var Rosbaud i Oslo og møtte blant andre sin gamle bekjente, kjemikeren Odd Hassel. Rosbaud var sikker på at Tyskland kom til å angripe Norge og han ba Hassel innstendig om å advare norske myndigheter. Ifølge kjemikeren Brynjulf Ottar formidlet Hassel etterretningen fra Rosbaud til utenriksdepartementet.
Goldschmidt Rosbaud besøkte i august 1939 professor Victor Goldschmidt i Oslo, få dager før Foley kom til Oslo. Goldschmidt var geolog og forsket dessuten på kjernefysikk blant annet egenskapene til uran og «superuran» (plutonium). Goldschmidt og Rosbaud var gode venner, og Rosbaud bodde hos Goldschmidt da han var i Oslo under tysk okkupasjon. Goldschmidt var fra 1929 professor i Göttingen. I 1935 var jødeforfølgelsene blitt så omfattende at Victor og faren Heinrich Jacob Goldschmidt med Rosbauds hjelp returnerte til Oslo med nye norske pass og stilling ved Universitetet i Oslo.Kramish (1987) s. 39-40, 132. Rosbaud møtte Goldschmidt i juni 1942 og advarte ham om faren den nazistiske okkupasjonen utgjorde for jøder og Niels Bohr (som hadde jødisk mor) også var utsatt.Kramish (1987) s. 130. Rosbaudt fryktet at Goldschmidts kunnskaper om uran og plutonium kunne komme tyskerne til gode.
Atombombe Rosbaud fikk 22. desember 1938 som den første vite om resultatene av Hahns og fysikeren Fritz Strassmanns banebrytende eksperiment som skapte en kjernefysisk fisjon. Hahn beskrev samtidig de overraskende resultatene i brev til Meitner i Stockholm. Rosbaud sørget straks (6. januar 1939) for å publisere resultatene i Naturwissenschaften utgitt av Springer. Meitner og Otto Frisch var de første som forsto at energien frigjort i eksperimentet skyldtes fisjon av atomkjerner. Frisch formidlet funnet til Niels Bohr 3. januar 1939 rett før Bohr reiste til USA, der det vakte stor oppsikt da han fortalte om eksperimentet. I første halvår i 1939 var det i offentlig diskutert muligheten for å lage en atombombe særlig på bakgrunn av Bohrs besøk.
Det tyske atomprogrammet Bortsett fra et halvtannet års opphold fra sent 1939, holdt Rosbaud britisk etterretning fullt informert om det tyske atomprogrammet. Mellom 1942 og 1945 sendte Rosbaud 10–15 rapporter om tyske atomteknologi.