Ferje

miniatyr|Bilferjen MF «Trondheim» ved ferjeleie på Rørvik, 2008 thumb|«Stena Germanica» og «Stena Danica» passerer hverandre utenfor Gøteborg i 2007 miniatyr|Byferja «Vågen» i Bergen En ferje, eller en ferge, er en båt eller et skip som frakter passasjerer over avgrensede avstander. En bilferje har kapasitet til å ta med kjøretøy i tillegg til passasjerer. Ferjene følger vanligvis fastsatte ruter, i rutetrafikk.

Ferjetrafikk er viktig for mange kyst- og øyboere. Kostnadene ved ferjetrafikk er ofte lavere enn å bygge bro eller undersjøisk tunnel. Til tross for dette blir ferjetrafikken mange steder lagt ned. En bro eller tunnel gi bilister større frihet til å reise når de ønsker.

I januar 2025 var det totalt 131 bilferje- og 99 passasjerferje samband i Norge, som var en del av veinettet eller kollektivtrafikken. 103 av disse ferjene er miljøvennlige batterielektriske og hydrogenelektriske ferjer. Disse er fordelt på 68 samband hvor Statens vegvesen er ansvarlig for 16 samband, de øvrige sambandene eies og driftes i hovedsak av fylkene. Av disse har 54 samband miljøvennlige bilferjer med totalt 80 ferjer.

Kortere distanser kan trafikkeres av små passasjerferjer. Eksempler er MF «Beffen» i Bergen, Byferjene i Fredrikstad, «Ole III» i Tønsberg og Sundbåten i Kristiansund, et ferjesystem etablert i 1876 og som fortsatt er i drift.

I andre land blir denne typen ferjer ofte kalt en «vannbuss» eller «vanndrosje». Eksempler på dette finnes i Venezia i Italia.

Store ferjer kan krysse lengre distanser, også fra et land til et annet, slik som ferjene som går fra Norge til Danmark, Tyskland, Sverige og England.

I Sverige er de aller fleste bilferjene som er en del av det nasjonale veinettet gratis å bruke.

Etymologi Ordet ferje (norr. ferja) er beslektet med fare (norr. farði) og betydde opprinnelig det å fera, bringe, bære, lede eller overføre noe eller noen over en strekning (vann). Trolig kommer uttrykket til norrønt fra gammelengelsk ferian, som igjen kommer fra urindoeuropeisk per- via urgermansk farjanan, alle med en tilsvarende eller lignende betydning.

Brukt i verbform, å ferje, betyr det å skysse noen over en strekning vann. Verbet er beslektet med å fare. Det engelske substantivet ferry er trolig lånt fra nordisk. Det norske ordet ferje antas å ha opphav i det rekonstruerte germanske ordet farjōn i betydningen overfartsmiddel.Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok. Kagge forlag, s.733.

Kulturell og symbolsk betydning Ferjetrafikk har hatt stor kulturell betydning. På ferjene har folk kommet sammen og opprettet egne sosiale rom. Romanen Kjærleikens ferjereiser av Edvard Hoem skildrer noe av kulturen knyttet til ferjene på den norske vestkysten.

Symbolsk kan en ferje eller ferjereise bety «overgang i livet» eller en mer generell overgang eller endring, hvor en blir ferjet inn i en ny tilværelse. Urtypen av ferjemannen finner man i gresk mytologi. Ferjemannen Kharon ferjer folk over grenseelven Akheron (i andre skrifter kalt Styx), inn i dødsriket

Fremdrift

Før motoriseringen Opprinnelig ble ferjene rodd men det fantes også seilferjer. Ferjene ble rodd av en eller flere personer med hjelp av årer, det kunne være robåter med kjøl, prammer eller flåter. Seilfergene hadde seilrigg og var ulike typer seilførende sjøfarkoster, oftest kunne seilfergene også bli rodd når det var lite vind.

En annen metode for å krysse små elver var ved å strekke et tau over elven og hale ferjen over med det.

Dampdrift

Dampdrift var opprinnelig en betegnelse på ferjer med kullfyrt dampmaskin. De første dampfergene var hjuldampere drevet av store skovlhjul. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble propellen introdusert.

Brennstoffmotor-drift miniatyr|MF «Tysfjord» Forbrenningsmotoren ble bygget som både som 2- og 4-taktsmotorer, med fra 1 til 4 sylindre og produsert i et mindre antall. Enkelte bensinmotorer kunne også bruke annet drivstoff som parafin. Semidieselmotoren, også kalt glødehodemotor, var en forgjenger til den den moderne dieselmotoren.

Bilfergen MF «Salhusfærgen» fra 1918 hadde for eksempel en 4-sylindret bensinmotor på 30 hestekrefter.

Forbrenningsmotoren tok over etter dampmotoren rundt 1930-årene. De aller fleste ferjene fikk dieselmotor men noen hadde bensinmotor.

Batteridrift

De første ferjebåtene med batteridrift startet den 1. august 1894 på Vågen i Bergen.

På grunn av at Samferdselsdepartementet har stilt krav til miljøvennlige driftmetoder i fordeling av konsesjonsrett på riksvegferjer, har fokuset på miljøvennlige ferger i Norge øket.miniatyr|MS «Kongen» fra 2009 hadde den to gassdrevne turbiner og to dieseldrevne motorer, i 2019 ble den ombygget til batteridrift Den første batterielektriske bilferjen i Norge var kabelferjen MF «Hisarøy» i ferjesambandet Mjånes-Hisarøy i Sogn og Fjordane i august 2013.Dette er sjeldan: Det er mange år sidan det vart oppretta nye ferjesamband i ferjefylket Den mindre kabelferjen ble etterfulgt av den større bilferjen MF «Ampere» i trafikk mellom Lavik og Oppedal i Sognefjorden siden mai 2015 som den første med propelldrift i verden. Med MF «Eidsfjord» og MF «Gloppefjord» i drift i 2018, ble ferjesambandet mellom Anda og Lote det første helelektriske ferjesambandet i Norge.

Bastø Fosens elektriske bilferje, MF «Bastø Electric», ble satt inn i ordinær rutetrafikk mellom Moss og Horten i mars 2021, den var da verdens største elektriske ferje.

Gassdrift Gassferje er et ferjefartøy som drives med gasskraft. miniatyr|LNG-ferja MF «Glutra» miniatyr|Hydrogenferja MF «Hydra» miniatyr|Hydrogenferja «Shapinsay» mellom Kirkwall og Shapinsay, Orknøyene Flytende naturgass Et skifte til miljøvennlige og energieffektive drivmidler som gassdrift med naturgass (LNG) har blitt startet av den nasjonale ferjesambandsorganisasjonen som regulerer ferjevirksomheten i Norge.

LNG avgir praktisk talt ingen svoveldioksid (SO2) eller fine partikler. I tillegg reduseres nitrogenoksid utslipp (NOx), med ca. 90 % og karbondioksid utslipp med ca. 20 % sammenlignet med bruk av diesel drivstoff. Det er blitt stilt spørsmål ved hvor klimavennlig LNG er ettersom LNG-drevne motorer slipper ut så mye metan, som fører til oppvarmer av klimaet. Verdens første bilferje med gassdrift, MF «Glutra» ble satt i sambandet mellom Sølnes og Åfarnes i Møre og Romsdal i år 2000. Rederier utenfor Norge fattet også interesse for LNG som drivstoff for sine skip, deriblant det ålandske ferjeselskapet Viking Line som besørget cruisefergelinjen mellom Stockholm i Sverige og Åbo og Helsingfors i Finland.

Hydrogen På Orknøyene ble ferjen MV «Shapinsay» ombygget med hydrogen hjelpemotor i juni 2021. Norske «MF Hydra» ble i mars 2023 satt inn i ferjesambandet Hjelmeland–Nesvik–Skipavik i Ryfylke med hydrogendrift. Ferjen var bygget i 2021 og gikk en stund som batterihybridferje før hydrogeninstallasjonen ble montert.Verdens første hydrogenferge

Hydrogen er av mange regnet som etterfølgeren til LNG og batteridrift.

Uvanlige fremdrifts løsninger miniatyr|«Viking Grace» med rotorseil miniatyr|«Strausberg» trolleyferje på Straussee i Tyskland Rotorseil Det er også forsøkt å bruke rotorseil på ferjer. Scandlines har to skip med rotorseil, MV «Copenhagen» og MV «Berlin», som seiler mellom Danmark og Tyskland. «Viking Grace» er en av ferjene til Viking Line som går i Østersjøen, mellom Stockholm og Åbo via Mariehamn eller Långnäs. Den ble bygget med motorer som kunne gå på normalt brensel og flytende naturgass. I 2018 installerte de et 24 meter høyt rotorseil på skipet. I 2021 ble rotorseilet demontert og skipet går nå på fullstendig svovelfri flytende naturgass (LNG).

Trolleyferje Dette er elektriske ferjer som benyttes over korte distanser. Det er trukket en kjøreledning over distansen ferjen kjører og ferjen fungerer på samme måte som trolleybuss.

Autonome ferjer Autonome eller selvkjørende ferjer bruker teknologi for å hjelpe eller erstatte føreren. Assisterte fartøy er semi-autonome, mens fartøy som kan kjøre uten en menneskelig operatør er autonome.

Autonomi innebærer at fartøyet er ansvarlig for alle oppfatnings-, overvåkings- og kontrollfunksjoner. Teknologien inkluderer kunstig intelligens (KI), kart, spesialbygde fartøy og overvåkingssystemer, ladestasjoner utenfor kjøretøyet.

Det er en lang rekke prosjekter med små og store ferjer i flere land. Det norske rederiet Nordic Ferry Infrastructure Holding satte i drift MF «Estelle» i 2023. Passasjerferjen er batteridrevet og har også solcellepaneler montert på taket. Teknologiselskapet Zeabuz i Trondheim har utviklet styringen og Brødrene Aa har bygget ferjen. Den går i rute over Riddarfjärden i Mälaren i Stockholm mellom Norr Mälarstrand og Söder Mälarstrand. Det er flere andre prosjekter på gang, som i Trondheim hvor «MilliAmpere 2» har krysset kanalen mellom Ravnkloa og Vestre Kanalkai siden 2024. Den er utviklet basert på erfaring fra forgjenger «MilliAmpere», som startet i 2016.

Fjord1 har et prosjekt med fire store autonome bilferjer som skal operere på strekningen Lavik–Oppedal i Sognefjorden fra 2028. Detter vil bli verdens første autonome bilferger. Hurtigruten skal utvikle nye utslippsfritt skip, Sea Zero, som også skal ha muligheter for autogen drift. Fartøyene er designet av Vard Design i Ålesund og utviklingen foregår hos SINTEF Oceans laboratorier i Trondheim. Planen er at de skal sjøsettes innen 2030.

Forskjellig design På motoriserte ferjer har de fleste V-formet eller mer flatbunnet skrog og propell-drift. I nyere tid er katamaran skrog blitt mer og mer benyttet. For store ferjer og cruiseferjer er skrog fasongene like de man finner på andre typer skip. miniatyr|«Moggill» kabelfeje på elven Brisbane i Australia miniatyr|Luftputeferje for biler og passasjerer miniatyr|Hydrofoil på Onega i Russland, 2011 miniatyr|Skinnegående ferjen «Zeeburg» miniatyr|Dreieferjen MV «Glenachulish» Kabelferje

Kabelferje er en fartøytype som trekkes over vann enten ved hjelp av kabler (tau, ståltau eller kjetting) eller med egengenert kraft med styrekabler mellom ferjekaiene. De er for det meste foretrukket på korte ferjeoverganger over elv og innsjø, selv om kabelferjer stundom er sett på tvers av fjorder.

Luftputefartøy Luftputefartøy er et hurtiggående fartøy som ved hjelp av overtrykk kan holde seg svevende på en «pute» av luft over underlaget, og har mulighet til å forflytte seg over land og vann. Disse fartøyene var mye brukt i England og resten av Europa til persontrafikk og i 1968 kom en bilferjene i drift over den engelske kanal.

Hydrofoil Hydrofoilferjer med hydrofoil, to bæreplan eller vinger ned i vannet, ett forut og ett akter. Når båten øker farten, løftes selve skroget ut av vannet ved hjelp av de skråstilte vingene.

De var populære som passasjerferjer i 1960-årene, også i Norge, men er lite i bruk i nyere tid, med unntak av i Øst-Europa.

Uvanlige design

Skinnegående ferje

Skinnegående ferje er et spesielt ferjefartøy som går på undersjøiske skinner. Fergefartøyet var egentlig en plattformfarkost på søyler ned til hjulunderstellet som hvilte på skinnene. Denne typen ferjer ble brukt i Frankrike, Engeland og Nederland på grunne strekninger, ofte over kortere strekninger med stor forskjell på tidevanns høyden.

En ferje kom i drift i 1873 mellom Saint-Malo og Saint-Servan i Normandie, Pont roulant de Saint-Malo à Saint-Servan. Andre skinnegående ferjer er Brighton and Rottingdean Seashore Electric Railway som ble startet mellom Brighton og Rottingdean i 1896 og ferjen over Amsterdam-Rhin-kanalen i 1933.

Dreieferje Denne typen ferge har et bildekk som kan dreies slik at kjøretøy laste fra siden. Deretter snus plattformen tilbake, på linje med fartøyet, før overfarten.

Ferjenes historie i Norge Før motoriseringen

Begynnelsen