Harold Brown (født 19. september 1927 i New York City, død 4. januar 2019 i Rancho Santa Fe i California) var en amerikansk fysiker og demokratisk politiker, kjent som forsvarsminister under president Jimmy Carter i perioden mellom 21. januar 1977 til 20. januar 1981.
Liv og virke Bakgrunn Harold Brown ble født i Brooklyn som sønn av Abraham, en jurist som hadde kjempet i første verdenskrig, og Gertrude (Cohen) Brown, regnskapsfører for en diamanthandler. Foreldrene hadde jødisk bakgrunn og var tilhengere av Franklin D. Roosevelt.
Fra han var barn ble han ansett som et geni. Brown fullførte Bronx high school 15 år gammel med beste karakterer og avla sin doktoreksamen i fysikk ved Columbia University i en alder av 21 år. Etter studietiden arbeidet han som forsker ved University of California, Berkeley. I 1952 ble han del av bemanningen ved Lawrence Livermore National Laboratory i California, og i 1960 ble han laboratoriets direktør.Keefer, Edward C. Harold Brown: Offsetting the Soviet Military Challenge, 1977—1981 (Washington: Historical Office of the Secretary of Defense, 2017), xxii, 815 s.
Arbeide for regjeringen Mellom 1961 til 1965 arbeidet Brown under Robert McNamara som direktør for forsvarsforskning, før han i oktober 1965 ble utnevnt til statssekretær for United States Air Force under president Lyndon B. Johnson, et embete han beholdt til februar 1969.
Mellom 1969 og 1977 var Brown president for California Institute of Technology.
Forsvarsminister
I januar 1977 ble Brown utnevnt til landets forsvarsminister av president Jimmy Carter. I Carters kabinett var han talsmann for avspenningspolitikken, noe som gjorde at han stadig kom i konflikt med presidentens sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski. Brown deltok som mekler i det grunnleggende arbeidet for Camp David-avtalen i Midtøsten. Han støttet også ratifiseringen av SALT II–avtalen i 1979, men avtalen gikk ikke igjennom i Senatet på grunn av den afghansk-sovjetiske krigen. I hans tid mislykkes forsøket på å redde ut gislene fra den amerikanske ambassaden i Teheran, det største nederlaget i karrieren ifølge ham selv.
Brown hadde større fremgang i Senatet da han anbefalte ratifiseringen av avtalen om overføringen av Panamakanalsonen til Panama før år 2000. Brown mente at avtalen var til nytte for USA, samtidig som den garanterte for Panamakanalens sikkerhet og fremtidige bruk.
Etter ministertiden
Han ble tildelt Presidentens frihetsmedalje i 1981 og har i sin tid etter at han forlot ministerembetet vært leder for den utenrikspolitiske instituttet ved Johns Hopkins University.
Referanser
Litteratur Keefer, Edward C. Harold Brown: Offsetting the Soviet Military Challenge, 1977—1981 (Washington: Historical Office of the Secretary of Defense, 2017), xxii, 815 s.
Eksterne lenker
Af.mil – Dr. Harold Brown – Biografien hos United States Air Force Link.
Kategori:USAs forsvarsministre Kategori:Fysikere fra USA Kategori:Presidentens Frihetsmedalje Kategori:Personer fra New York City