Verdensmesterskapet i fotball for menn arrangeres av FIFA, og er et av verdens største og mest populære idrettsarrangementer. Det har blitt arrangert hvert fjerde år siden 1930, med unntak av i 1942 og 1946 på grunn av andre verdenskrig. Regjerende verdensmester, fra VM i 2026, er Spania.
Med unntak av det første mesterskapet, der deltakerne ble invitert, har samtlige turneringer krevd kvalifiseringspill. Det er fra 2026 48 land som får spille i sluttspillet, der en plass er reservert hvert vertsland. Kvalifiseringen arrangeres av kontinentforbundene: AFC (omtrent hele Asia og Australia), CAF (Afrika), CONCACAF (Nord-Amerika og De karibiske øyer pluss Guyana, Surinam og Fransk Guyana), CONMEBOL (resten av Sør-Amerika), OFC (Oseania bortsett fra Australia) og UEFA (Europa og Israel, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan og Kypros).
er mestvinnende nasjon med fem verdensmesterskap, de er også de eneste som har deltatt i samtlige VM-sluttspill. har dessuten kvalifisert seg til samtlige mesterskap de har kunnet spille, og dermed bare vært borte fra VM i 1930, som de takket nei til, og i 1950, der og Øst-Tyskland ikke fikk delta som følge av andre verdenskrig. Italia har vært med i samtlige VM bortsett fra fem, i 1930, der de takket nei, og i 1958, 2018, 2022 og 2026 der de ikke kvalifiserte seg. meldte seg ut av FIFA i 1928 etter uenighet om finansiering av amatørspillere, og debuterte i VM først i 1950. har deltatt i de fleste sluttspillene, det eneste VM de ikke har greid å kvalifisere seg til er VM i 1970. Dessuten deltok de ikke i kvalifiseringene til VM i 1938, 1950 og 1954.
I tillegg til Brasils fem gull, har og Tyskland fire gull, tre, , Spania og to og England ett. Brasil, Tyskland, Spania og Argentina er de eneste som har vunnet VM i en annen verdensdel. Av disse har Argentina og Tyskland vunnet VM på hjemmebane. Spania er den eneste som ikke har vunnet på eget kontinent.
Historie VM Nyvinning Utdatert nyvinning 1934 Rent cupspill i turneringen 1950 Gruppespill 1958 Ekstraomgang i gruppespill sløyfes 1962 Målgjennomsnitt skiller lag på lik poengsum, i stedet for omkamp. (faset ut 1970) 1970 Gule og røde kort innføresInnbyttere innføresMålforskjell tar over for målgjennomsnitt. 1974 Gruppevinnere går til nye grupper 1978 StraffesparkkonkurranseInnført, men ble ikke brukt i praksis før i 1982 mellom Frankrike og Vest-Tyskland 1986 24 lagDe to siste gruppespillkampene spilles samtidigGjeninnføring av cupspill etter gruppespill De fire beste treerne gikk videre (faset ut 1998) 1990 Flest scorede mål etter målforskjell 1994 3 poeng for seier 1998 32 lagBare de to beste i hver gruppe gikk videre Golden goal i ekstraomganger (faset ut 2006) 2002 Tittelforsvarer er ikke automatisk kvalifisert til neste VM. 2018 Videodommer (VAR) 2022 Tillatt med fem innbyttere pluss enda én ved ekstraomganger. 2026 48 lagTre minutters drikkepause midt i hver omgang.Half-time show i finalen. Den første kampen mellom to landslag ble spilt mellom England og i 1870. To år senere ble den første offisielle kampen spilt mellom dem. De to var en stund de eneste landslagene i verden, men etter hvert kom også og . Da de fire lands forballforbund ble enige om samme regler, ble det spilt turneringer dem imellom, det såkalte British Home Championship, omtrent «Det britiske innenriksmesterskapet». FIFA ble dannet i 1904, og i 1906 kom England med. Det første arrangementet FIFA sto bak var Fotball under Sommer-OL 1908, der landene stilte med tilnærmet førstelag. Det ble tilsammen fem lag som stilte, Frankrike, , , og . FIFA fikk også medlemmer fra Sør-Amerika i tiden rett før eller under første verdenskrig.
OL ble stadig mer populært, og særlig OL i 1920 ble et stort mesterskap. Imidlertid ble skillet mellom profesjonelle og amatørspillere et politisk problem. England krevde at en spiller som fikk noen form for kompensasjon utover nødvendige utgifter skulle anses som profesjonell, og dermed ikke kunne delta i OL. FIFA var uenig, og dette igangsatte stridigheter mellom FIFA og England som medførte at England og de andre britiske lagene trakk seg fra FIFA i 1928. Innen den tiden hadde FIFA forstått at begrensningene som lå i OLs idealer om amatører var en hemsko, og de satte i gang prosessen med å arrangere et verdensmesterskap hvor også profesjonelle spillere kunne delta.
1930–1938: De første mesterskap
Uruguay ble tildelt mesterskapet i 1930 i konkurranse med Spania, Nederland, Ungarn, Italia og Sverige,Radnedge, s. 27 ettersom landet var dobbelt regjerende olympiske mestre og hadde hundreårsjubileum for uavhengigheten. På grunn av den dyre og lange reisen, var det ingen europeiske lag som virket interessert i å delta. To måneder før mesterskapet skulle begynne hadde ingen europeiske lag meldt seg på,Radnedge, s. 27 «When the logistics of travelling to Uruguay — a three-week boat trip — had sunk in, several of the European federations got cold feet» og FIFAs leder Jules Rimet måtte be , Frankrike, og om å bli med. Uruguay ble verdensmester på hjemmebane, med som beste ikke-søramerikanske lag og Jugoslavia som beste europeiske lag. Ingen lag fra Afrika, Asia eller Oseania stilte. Til sammen 13 lag stilte, og de ble delt inn i fire grupper, der gruppevinnerne møttes i semifinaler. Uruguay gikk gjennom turneringen ubeseiret, og ble tidenes første verdensmester.
Til VM i Italia i 1934 ble oppmøtet av europeiske lag større, mens de regjerende mesterne ble igjen i Uruguay.Radnedge, s. 29 Mer kontroversielt enn det var at flere land anså VM for å ha vært diktert av Benito Mussolini, og at bestikkelse av dommere i stor grad tillot tøft italiensk spill mot Spania, og .Mussolini, Fascism and the World Cup - overtimeonline, 11. juni 2010, hentet 17. januar 2013 VM inkluderte for første gang et afrikansk lag, . 16 lag stilte i sluttspillet etter at 32 lag hadde meldt seg på til kvalifiseringen, og turneringen ble spilt som en ren cup, der man begynte med åttendedelsfinale.
VM i Frankrike i 1938 inkluderte det første laget fra De karibiske øyer, , og det første asiatiske laget, (nå Indonesia). Brasil var det eneste laget fra Sør-Amerika som stilte, Argentina og Uruguay stilte ikke som protest mot at turneringen for andre gang på rad ble holdt i Europa. Som i Italia fire år tidligere ble også dette arrangert som rent cupspill. Det var 16 lag som skulle delta, men Østerrike fikk sitt FIFA-medlemskap inndratt etter Anschluss, og ni av deres spillere ble tatt ut til et stortysk landslag. Italia vant igjen, og forsvarte dermed sitt VM-gull.
1950–1970: Brasils gullalder miniatyr|Uruguays vinnerlag i VM 1950. Kaptein Obdulio Varela øverst til venstre. Foto: Bildbyrån (Sverige).
Andre verdenskrig stoppet VM i 1942 og 1946, og i forkant av VM i Brasil i 1950 ble det bestemt at Tyskland og ikke kunne være med. Imidlertid fikk Italia og Østerrike lov til å være med; Østerrike trakk seg senere fra kvalifiseringen. Argentina, og trakk seg under kvalifiseringen til VM, noe som betød at de gjenværende søramerikanske lagene kvalifiserte seg automatisk, Brasil som vert, og , og ( stilte ikke før 1966).Radnedge, s. 33 Flere andre lag trakk seg også, stort sett på grunn av økonomiske problemer. Trekningen besto opprinnelig av 15 lag, men og , som begge hadde kommet med etter at andre lag allerede hadde trukket seg, meldte avbud før første kamp.
Brasil ønsket at VM skulle spilles med et innledende gruppespill, slik at alle lag var garantert minst tre kamper, noe som ville gi flere kamper. Etter nøling godtok FIFA dette, og denne turneringsformen har, med enkelte variasjoner, blitt benyttet siden. I 1950 ble det spilt ekstraomganger i de gruppespillkampene som endte uavgjort. Det ble ikke spilt finaler etter cup-format i dette verdensmesterskapet. De fire lagene som gikk videre fra gruppespillet, spilte mot hverandre i en finale-gruppe. Selve turneringen ble overraskende vunnet av Uruguay da de slo hjemmefavoritten i den avgjørende kampen.Radnedge, s. 34 «The hosts were favourites as they faced Uruguay in the last game» På tross av at mange nye lag deltok i kvalifiseringen, var det bare England som debuterte i 1950.
I VM i 1954 deltok for første gang kommunistiske land fra bak Jernteppet (unntatt Sovjetunionen og Øst-Tyskland), og også . Gruppene ble satt opp etter seeding slik at de to presumptivt beste i en gruppe ikke møtte hverandre, og heller ikke de to dårligste. Tyskland var tilbake etter utestengelsen, og de vant VM for første gang etter å ha slått favorittene Ungarn i finalen.Radnedge, s. 35 «For the second successive World Cup, all expectations had been confounded, although the shock was perhaps greater this time around» VM i 1954 var det mest målrike gjennom tidene, med 5,4 mål per kamp, og fram mot VM 1962 sank målsnittet drastisk til et nivå som senere har vært stabilt.Det har blitt scoret mellom 2,2 og 3 mål per kamp i alle turneringer fra 1962 til 2022. I neste VM ble seedingen droppet, og i tillegg ble også ekstraomgangene i gruppespill sløyfet. Målgjennomsnitt ble introdusert, men bare mellom de to beste, eller etter at det hadde vært spilt en utslagskamp (play-off) mellom lagene med like mange poeng. Dette medførte at , med langt dårligere målgjennomsnitt enn , kom foran Tsjekkoslovakia etter å ha slått dem i utslagskamp. Ungarn tapte på samme måte mot Wales, som var med i sluttspillet for første gang.
Da VM i 1962 ble tildelt Chile, ble det første gangen at et VM ble arrangert i Sør-Amerika uten at det medførte at land trakk seg. I Europa var det bare som trakk seg fra kvalifiseringen. Formatet var som i Sverige, bare med målgjennomsnitt som skilte lag som endte på lik poengsum. Argentina tapte for England på denne måten. Ekstraomganger på en halv time gjaldt i samtlige utslagskamper. Reglene tilsa også at dersom det fortsatt var uavgjort etter utslagskamp, ville vinneren bli kåret ved loddtrekning. Unntaket fra denne regelen var selve finalen. gikk gjennom turneringen ubeseiret og forsvarte tittelen som de vant i VM i Sverige.Radnedge, s. 68
I VM i 1966 kom det ingen nyvinninger, men turneringen ble boikottet av afrikanske lag. En rekke afrikanske stater hadde erklært selvstendighet som del av avkoloniseringen og dermed opprettet fotballandslag, men FIFA mente at lagene ikke holdt sportslige kvaliteter til å få en friplass til VM, og de ble sendt ut til ekstra kvalifisering mot lag fra Asia og Oseania. Det afrikanske kontinentforbundet CAF protesterte, og seksten lag fra hele kontinentet trakk seg. Vertsnasjonen England vant etter å ha slått Vest-Tyskland i finalen, mens Nord-Korea ble første lag fra Asia som nådde kvartfinalen etter å ha slått Italia i gruppespillet.
I VM i 1970 ble gule og røde kort introdusert for første gang i VM. Advarsler og utvisninger hadde eksistert før, men de symbolske kortene var ikke med før i denne turneringen. Målgjennomsnitt ble erstattet av målforskjell. Afrikas protester var nå tatt til følge slik at kontinentet fikk en friplass til sluttspillet, og ble det første afrikanske laget som kvalifiserte seg siden 1934. Brasil vant turneringen, og ble dermed det første laget som vant tre VM-titler; laget, hvor blant andre Pelé, Jairzinho, Carlos Alberto og Rivelino spilte, er senere blitt regnet av blant annet World Soccer som tidenes beste fotballag.
1974–1990: Større turneringer, mer geografisk spredt deltakerfelt