Nasjonalarkivet i Bergen er en statlig institusjon i Bergen. Den er en del av Nasjonalarkivet, og tar hånd om eldre arkivmateriale fra statlige organ på lokalt og regionalt nivå i Vestland fylke (tidligere Hordaland og Sogn og Fjordane). Institusjonen ble opprettet i 1885, og ble frem til 1919 kalt Stiftsarkivet i Bergen. 1. januar 2026, i forbindelse med ny arkivlov, ble navnet endret til Nasjonalarkivet i Bergen. Nasjonalarkivet i Bergen hadde de geistlige arkivene fra Sunnmøre til 1929, og materiale for Rogaland, til det ble opprettet eget statsarkivkontor i Stavanger i 1949.
Bygningen thumb|Statsarkivet i Bergen - Plaketter thumb|Nasjonalarkivet i Bergen 2020 Frem til 1921 holdt Statsarkivet i Bergen til i Klosteret 17 i skolebygningen Bethlehem. Sommeren 1921 flyttet arkivet til Årstadvegen 22 på Årstad, til en nyoppført bygning tegnet av arkitekt Egill Reimers.
Bygningen er oppført i stein og pusset mur, med tydelig inspirasjon fra eldre steinbygninger i Bergen. Bygningen har et klosterpreg muligens inspirert fra den tidligere adressen, og av arkitektens arbeid med restaureringen av Selje kloster.
I trappeoppgangen i en nisje er det plassert en St. Sunniva-statue utført av Wilhelm Rasmussen, og malt av Axel Revold. Bygningen fikk i 1924 Houens fonds diplom for god arkitektur.
I 2024 startet en omfattende oppussing av bygget, der et av tiltakene var å tilbakeføre fasadefargen fra lys grå til den opprinnelige gule.
Stifts-/statsarkivarer Statsarkivartittelen ble avskaffet i forbindelse med arkivloven som trådte i kraft 1. januar 2026. 1885–1903: cand. jur. Thomas Brown Lie Hermansen (1853–1903) 1903–1933: dr. philos. Just Bing (1866–1954) 1934–1960: cand. philol. Einar Jansen (1893–1960) 1960–1971: cand. jur. Ragnvald Martin Samdal (1908–1976) 1971–1995: cand. philol. Egil Øvrebø (1928–2011) 1995–2024: cand. philol. Yngve Nedrebø (1954–) 2024–2025: Anette Clausen
Andre verdenskrig Under andre verdenskrig ble det først gitt beskjed om å avvente evakuering av arkivene.«Bygget for å tåle», ''glimtvis.no Men 9. april 1940, med landsetting av tyske soldater, ble det iverksatt forsendelse til Kongsberg, der arkivene ble oppbevart i sølvgruvene.
Selve bygningen ble tatt i bruk av tyske okkupasjonsmyndigheter som kontor for generalen over de tyske landstridskreftene (Hermann Tittel 1940-1941, Bruno Ortner 1941-1942, Curt Badinski 1942-1943, Hans Wagner 1943-1944, Karl von Beeren 1944 og Johann de Boer 1944-1945) på Vestlandet, for bykommandanturet og den tyske feltkrigsretten. Tyskerne beslagla mange bygninger på Årstad til innkvartering, og bygde et større bunkersanlegg, panservogngarasje og en brakke for det tyske militærpolitiet på statsarkivets tomt.
Nybygging I 1975 ble det oppført en konserveringspaviljong tegnet av arkitekt Peter Helland-Hansen på grunnmuren til Tyskerbrakken, og i 1992–1993 ble det bygd et magasintilbygg tegnet av arkitekt Hans Jacob Hansteen. Den samlede magasinkapasiteten er i 2005 om lag hyllemeter. Nytt bygg med utvidet magasinkapasitet, nå med 34 000 hyllemeter, er fullført i september 2011 og rehabilitering og ombygging av bygget fra 1921, fullført høsten 2012.
Arkivmateriale på UNESCO-liste I 2001 kom Lepraarkivene i Bergen, som er å finne ved Bergen byarkiv, Stiftelsen St. Jørgen, Norsk Medisinsk fødselsregister og Nasjonalarkivet i Bergen, inn på UNESCOs liste «Memory of the World».
Referanser
Litteratur Statsarkivet i Bergen. Dokumentene forteller (Riksarkivaren, skriftserie 16, 2004) Bergensposten, 1998-. https://www.arkivverket.no/bergensposten/ ISSN 1501-4436
Eksterne lenker
Kategori:Kulturminner i Bergen Kategori:Myndigheter i Vestland Kategori:Nasjonalarkivet Kategori:Etableringer i 1885 Kategori:Bergenhus Kategori:1885 i Norge Kategori:Houens fonds diplom