Christian Herman Sparre (født 30. juli 1859 i Høland, død 30. november 1940 i Portland i USA) var en norsk viseadmiral, forfatter og politiker for partiet Venstre. Som forfatter skrev han vanligvis under pseudonymet Fredrik Viller.Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 656–657.

Politiker

Sparre var venstremann, og fra 6. november 1900 var han statsråd ved statsrådsavdelingen i Stockholm i Johannes Steens andre regjering. Han gikk ut av regjeringen 22. desember 1901, da han ble utnevnt til kommanderende admiral.

Han ble innvalgt til Stortinget fra Horten krets i 1913 og 1916, der han var nestformann i Militærkomitéen. Han var også tredje vararepresentant fra 1892–94.

Fra 1908 til 1910 var han medlem av bystyret i Kristiania.

Yrkeskarriere

Han tjenestegjorde på redningsskipet «Heimdal» flere vintre, og fra 1881 var han løytnant i Marinen. Han ble forfremmet til premierløytnant i 1884 og kaptein i 1894. Fra 1898 til 1900 var han sjef for Sjøkrigsskolen, og i 1900 ble han utnevnt til kommandørkaptein, året etter til viseadmiral. Fra 23. desember 1901 var han kommanderende admiral og sjef for marinestyrelsen. Fra 1910 til 1918 var sjef for første sjømilitære distriktskommando.

Christian Sparre var generalsekretær for Norges forsvarsforening fra 1890–93. Han var sekretær i forsvarskommisjonen som la frem en plan for Forsvarets, og da særlig kystforsvarets og befestningsforsvarets utvikling. Leder for kommisjonen var daværende kommandør Johan Koren, tidligere høyrestatsråd i «Aprilministeriet». Kommisjonens innstilling av februar 1892, som primært anbefalte en styrking av kystforsvaret, fikk anerkjennelse i både venstre- og høyrepressen.Stensland, Trond: Opprustningen av i Marinen og Kystforsvaret 1895-1902. Hovedfagsoppgave i historie. Universitetet i Oslo, våren 1993

Admiralstriden

Våren 1905 var Sparre og Jacob Børresen, sjef for marinens hovedstyrke Skagerrakeskadren, uenige om hvordan marinens fartøyer burde anvendes i tilfelle krig med Sverige. Sparre vurderte marinens situasjon nøkternt og foretok forsiktige disposisjoner av flåten i Kristianiafjorden. Børresen var derimot drevet av stort pågangsmot, og var mer enn villig til å angripe Sverige til sjøs.

Den bitre «admiralstriden» ble ikke avgjort før i 1909, ved en voldgiftsrett opprettet for anledningen i Lagtingsalen i Stortinget. Voldgiftsrettens kjennelse førte til at Sparre måtte søke avskjed fra embetet som kommanderende admiral. Også Børresen fikk så mye kritikk for sin opptreden i 1905, at han måtte søke avskjed.

Etter voldgiftsaken ble Sparre sjef for første sjømilitære distriktskommando, en stilling han holdt frem til 1918.

I 1920 var han var formann for den norske delegasjon til den internasjonale sjørettskonferansen i Genève.

Forfatter

Han har utgitt en rekke bøker, mange av dem sjøfarts- og kriminalromaner under pseudonymet Fredrik Viller.

Utgivelser

Karl Monks oplevelser, opdagelseshistorier fra Kristiania, Aschehoug, Kristiania, 1897 Gamle Friks diamant: Kristiania-roman (av Karl Monks oplevelser) Aschehoug Kristiania 1898 Det hemmelighetsfulle skib, Aschehoug, Kristiania, 1899 Alabama. Sjøfortælling fra den amerikanske borgerkrigens tid, Aschehoug, Kristiania, 1911 Norges sjøforsvar 1814-1914 (red.), Aschehoug, Kristiania, 1914 Kokken paa galeas «Anna & Caroline», Aschehoug, Kristiania, 1920 Fyrstindens livtjener, Aschehoug, Kristiania, 1921 Skrivemaskindamen, Kristiania, 1923 Verdenskrigen tilsjøs: en oversigt i populær fremstilling, Aschehoug, Kristiania, 1925 «Sylfiden», Aschehoug, Kristiania, 1926 Hun danset, Aschehoug, Kristiania, 1928 Ti tusenkrone-sedler, Aschehoug, Kristiania, 1929 Den hollandske koff, Aschehoug, Kristiania, 1930 48 timer, Aschehoug, Kristiania, 1931

Utmerkelser

Christian Sparre i ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1903 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Videre ble han tildelt en rekke utenlandske ordener:

Den franske Æreslegionen (storoffiser) Den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen (storkors) Den prøyssiske Røde Ørns orden (4. klasse) Den sjømilitære fortjenstorden (Spania) (ridder) Thailands krones orden (1. klasse).

Han var innehaver av Kroningsmedaljen 1906 og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.

Slekt

Han var bror til arkitekt Hans Jacob Sparre, sønn av stadsfysikus, stortingsmann Ole Jacob Louis Sparre (1831–1889) og første hustru Anna Petronelle Enger (1835–1866).

I 1885 ble han gift med Constance Peterson (1861–1924) fra Moss.

Referanser

Litteratur

Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947

Eksterne lenker

Biografier 1905 Nasjonalbiblioteket De sjømilitære forberedelsene i 1905 Foredrag i Oslo Militære Samfund 14. mars 2005 ved flaggkommandør Jacob Børresen

Kategori:Norske statsråder 1884–1905 Kategori:Venstre-statsråder Kategori:Stortingsrepresentanter 1913–1915 Kategori:Stortingsrepresentanter 1916–1918 Kategori:Venstre-politikere i Oslo Kategori:Norske viseadmiraler Kategori:Norske forfattere Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden Kategori:Æreslegionen Kategori:Oranje-Nassau-ordenen Kategori:Den røde ørns orden Kategori:Personer fra Aurskog-Høland kommune Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet