Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 også kalt krigen i Lilleasia eller det greske felttoget i den tyrkiske uavhengighetskrigen var en rekke militære hendelser som oppsto under oppdelingen av Det osmanske riket etter den første verdenskrigen mellom mai 1919 og oktober 1922. Krigen ble utkjempet mellom Hellas og styrkene til den tyrkiske nasjonalbevegelsen, som senere etablerte republikken Tyrkia på ruinene av Det osmanske rike.
Det greske felttoget ble innledet ettersom vestlige allierte, særlig den britiske statsministeren David Lloyd George, hadde lovet Hellas områder fra Det osmanske rike. Det endte med at Hellas ga opp alle landområdene de hadde fått under krigen, og grensene gikk tilbake til slik de hadde vært før krigen. Et resultat av krigen var også folkeutvekslingen mellom Tyrkia og Hellas gjennom Lausannetraktaten.
De mislykkede militære operasjonene til Hellas, og ententemaktenes tap i den tyrkisk-armenske og den fransk-tyrkiske krigen mot de tyrkiske revolusjonsstyrkene tvang dem tilbake til forhandlingsbordet, og de måtte gi opp Sèvrestraktaten til fordel for den nye traktaten i Lausanne samt godkjenne selvstendigheten til republikken Tyrkia og suvereniteten deres over Øst-Trakia og Anatolia (Lilleasia).
Litteratur
Kategori:Hellas' historie Kategori:Tyrkias historie Kategori:Kriger med deltagelse av Det osmanske rike Kategori:Konflikter i 1919 Kategori:Konflikter i 1920 Kategori:Konflikter i 1921 Kategori:Konflikter i 1922 Kategori:Ettervirkningene av første verdenskrig