miniatyr|Fasade NTNU Vitenskapsmuseet|262x262pkNTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim er ett av seks norske universitetsmuseer, med natur- og kulturhistoriske samlinger og utstillinger. Museet har forsknings- og forvaltningsansvar innenfor arkeologi og biologi i Midt-Norge. I tillegg driver museet en omfattende formidlingsvirksomhet og har utstillinger i to bygg på Kalvskinnet, samt i Krambugata 2 (Digs).
Ringve botaniske hage som ligger på Lade i Trondheim hører inn under NTNU Vitenskapsmuseet.
Museet har røtter i Det Trondhiemske Selskab fra 1760 (fra 1767: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab). Fra 1968 har museet vært tilknyttet Universitetet i Trondheim, fra 1996 NTNU.
I tillegg til å forvalte samlinger og produsere utstillinger, deltar museet i store forskningsprosjekter og samarbeider med de andre universitetsmuseene om digitalisering av samlingene og om oppbygging av databaser.
Norges museumsforbund kåret Vitenskapsmuseet til «Årets museum i Norge» i 2010.Museumsforbundets oversikt over mottagere av prisen gjennom årene
Hans K. Stenøien er museets direktør fra 2021. Han etterfølger Reidar Andersen, som har vært museumsdirektør siden 1. august 2013.
Historie Vitenskapsmuseets historie kan føres tilbake til 1760, da biskop Johan Ernst Gunnerus og historiker og rektor Gerhard Schøning og historikeren Peter Frederik Suhm etablerte Det Trondhiemske Selskab. I 1767 fikk selskapet kongelig stadfestelse av sine statutter, og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble offisielt stiftet. DKNVS begynte innsamling av arkeologisk og naturhistorisk materiale, noe som etter hvert ble organisasjonens hovedoppgave.
I 1926 ble DKNVS omorganisert og delt opp i et akademi og et museum, og DKNVS Museet har fra den tid fungert som en egen enhet. Ved etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968, inngikk museet som en del av universitetet.
En ny omorganisering fra 1. januar 1996 førte til opprettelsen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Museet heter fra da av NTNU Vitenskapsmuseet.
I 2005 ble NTNU Vitenskapsmuseet sidestilt med fakultetene ved NTNU, og er en egen enhet ved universitetet, direkte underlagt universitetsstyret, på samme måte som et fakultet.NTNUs informasjon om museets historie
Museets samfunnsoppdrag
NTNU Vitenskapsmuseet skal utvikle og formidle kunnskap om natur og kultur, samt sikre, bevare og gjøre de vitenskapelige samlingene tilgjengelige for forskning, forvaltning og formidling.
Kulturminnelovens formål og omfang er definert slik i lovens § 1: «Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet».Kulturminneloven
Vitenskapsmuseets geografiske ansvarsområde er angitt i forskriftens § 2: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker, kommunene Molde, Kristiansund, Vestnes, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Aukra, Fræna, Eide, Averøy, Frei, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna, og Smøla i Møre og Romsdal fylke, samt kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Dønna, Nesna, Hemnes og Rana i Nordland fylke.
Museets organisering fra 1. januar 2017 Fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Gjøvik (nå: NTNU i Gjøvik), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Høgskolen i Ålesund (nå: NTNU i Ålesund) trådte i kraft 1. januar 2016. Aktiviteten ved de ulike enhetene på NTNU fortsatte med små endringer i 2016, samtidig som det ble arbeidet på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering, og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt var klart 1. januar 2017.Tidsplan for fusjonen
Som en følge av fusjonen mellom NTNU og de tre høyskolene, ble Vitenskapsmuseets organisering endret, slik at de fagbaserte enhetene ble bedre synliggjort: Seksjon for naturhistorie ble Institutt for naturhistorie Seksjon for arkeologi og kulturhistorie ble Institutt for arkeologi og kulturhistorie De to øvrige seksjonene er i hovedsak tjenesteytende, og ble organisert inn i museumsadministrasjonen: Seksjon for formidling endret navn til Utstillings- og publikumsseksjonen Nasjonallaboratoriene for datering endret ikke navn
Institutt for naturhistorie Instituttet for naturhistorie driver forskning innenfor biogeografi, biosystematikk, og økologi med vekt på bevaringsbiologi. Innenfor NTNU har instituttet et spesielt ansvar for å bygge opp og vedlikeholde vitenskapelige objektssamlinger og langtidsserier av biologiske data. Instituttet drifter taksidermilaboratorium og de to botaniske hagene, og gir undervisning og studentveiledning i fagfeltene sine.
Institutt for arkeologi og kulturhistorie Instituttet for arkeologi og kulturhistorie driver forskning i førhistorisk, historisk, maritim og samisk arkeologi, og drifter laboratorium for bevaringsteknologi. Instituttet har et spesielt ansvar for gjennomføring av arkeologiske undersøkelser og utgravninger i Trøndelag, på Nordmøre, i Romsdal og på Helgeland. Instituttet har konserveringslaboratorium, og ansvaret for de kulturhistoriske samlingene. Ved instituttet gis også undervisning innen profesjonsrettet arkeologi.
Utstillings- og publikumsseksjonen Utstillings- og publikumsseksjonen har ansvar for NTNU Vitenskapsmuseets utstillingsvirksomhet. Dette innebærer produksjon og drift av utstillinger, også på oppdrag fra eksterne, samt aktiviteter og arrangementer, pedagogiske opplegg, vertskap og museumsbutikk.
Nasjonallaboratoriene for datering Nasjonallaboratoriene for datering bruker naturvitenskapelige målemetoder til å aldersbestemme arkeologisk, naturhistorisk og geologisk materiale. Laboratoriet for 14C-datering er det eneste i Norge som utfører aldersbestemmelse av arkeologiske og naturvitenskapelige prøver av organisk materiale. Ved laboratoriet utføres også datering av tre ved hjelp av årringer, dendrokronologi.
Forskning Vitenskapsmuseet hovedområder for forskning er taksonomi, biologisk systematikk og evolusjonær historie; økologiske prosesser og arters utbredelse; interaksjonen menneske–natur; materiell kultur og kulturformer i et langtidsperspektiv; arkeologi og avansert teknologi samt dateringsmetodikk og utvikling av kronologier.fra Vitenskapsmuseets oversikt over forskningsområder
Museet er involvert i en rekke forskningsprosjekter, som DNA-strekkoding og AUR-Lab (anvendt undervannsrobotikk). DNA-strekkoding bruker likheter i organismers arvestoff til å identifisere arter. AUR-Lab er en del av NTNUs satsing på havromforskning Ocean Space Science and Technology. I desember 2011 tok Vitenskapsmuseet over koordineringen av Norwegian Barcode of Life (NorBOL)NorBOLs nettsted som er Norges bidrag til The International Barcode of Life project (iBOL).iBOLs nettsted
Laboratorier Vitenskapsmuseet har flere laboratorier i tillegg til Nasjonallaboratoriene for datering.
Konserveringslaboratoriet Konserveringslaboratoriet er ansvarlig for å forvalte museets samlinger. Dette inkluderer både biologiske og kulturhistoriske objekter som lagres i spesialmagasiner og/eller blir utstilt, samt bevaring av funn som ikke kan flyttes (som bergkunst). Laboratoriet utformer magasinene til samlingene, er ansvarlig for klimastyring på utstillingene, bevarer og konserverer kunst.
Taksidermistverkstedet Her forberedes forskjellige dyr til utstilling eller forskning. Museet mottar dyr som har dødd som følge av jakt, påkjørsel eller av naturlige årsaker. Verkstedet mottar dyr fra privatpersoner, Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn (SNO), gjennom forskingprosjekt og fra miljøvernavdelingene hos regionens fylkesmenn. Verkstedet restaurerer også eldre utstoppede dyr, og tar prøver til DNA- eller miljøanalyser.
Molekylærlaboratoriet Her blir det ekstrahert DNA fra alle typer organismer. Det har utstyr til mangfoldiggjøring av DNA-fragmenter (PCR), måling av DNA-konsentrasjoner, elektroforese og klargjøring av prøver for DNA-sekvensering. Dette arbeidet er sentralt for forskningprosjektet NorBOL; et register av arter ved hjelp av korte, standardiserte biter av arvestoff (DNA-strekkoding).
Samlinger Vitenskapsmuseet har vitenskapelige samlinger innenfor kulturhistorie, zoologi, botanikk og geologi. Ettersom det ikke er mulig å stille ut alle gjenstandene, samarbeider museet med de andre norske universitetsmuseene om å digitalisere samlingene/bilder av gjenstandene. I 2007 etablerte museene Universitetsmuseenes IT-organisasjon, som gjør de digitaliserte samlingene tilgjengelige gjennom universitetsmuseenes samlingsportaler.Universitetsmuseenes samlingsportaler
Kulturhistoriske samlinger Disse samlingene går tilbake til 1760-årene, da DKNVS begynte å samle naturhistorisk og kulturhistorisk materiale.
Den forhistoriske, arkeologiske samlingen I denne samlingen finnes gjenstander fra de siste år, det vil si fra rundt år 8000 før Kristus og fremover. Typen gjenstander varierer fra små avslag av flint til gullsmykker. Samlingen inneholder også dagligdagse redskaper og våpen av stein og metall, smykker av metall, horn og tre. Utstillingen Midt-Norsk forhistorie viser noen av gjenstandene.
Kirkesamlingen Samlingen inneholder kirkekunst og -utstyr fra 1100-tallet til 1800-tallet, spesielt kirkeutstyr som ble skiftet ut i andre halvdel av 1800-tallet. De fleste gjenstandene har hatt en liturgisk funksjon, og er kommet til museet som gaver og kjøp. Samlingen er ikke åpen for publikum, men brukes som studiesamling.
Myntsamlingen Museets myntsamling ble grunnlagt rundt 1840 og består av rundt mynter, medaljer, pengesedler og sjetonger. Den viktigste delen av samlingen er mynter fra vikingtid og middelalder, funnet ved arkeologiske utgravninger og tilfeldige funn i Romsdal, Nord-Møre, Trøndelag og søndre del av Nordland. I tillegg inneholder samlingen donasjoner, som for eksempel Arne E. Holms samling av greske, romerske og bysantinske mynter, og Anton Røstads samling av europeiske mynter og sedler fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. I samlingen finnes blant annet tyske nødsedler fra 1920-årene, den største pålydende 50 milliarder mark.Vitenskapsmuseets blogginnlegg om nødsedlene
Den byarkeologiske samlingen fra Trondheim Denne samlingen inneholder mer enn 200 000 gjenstander som er funnet ved de store utgravningene i midtbyen i Trondheim. Enkelte av funnene er fra tiden før det var by på Nidarneset, men det meste er fra 1000-tallet og fremover. Middelalderutstillingen viser funn fra den byarkeologiske samlingen.
Zoologiske samlinger Samlingen omfatter rundt objekter, fra insekter til utstoppede dyr. Noen av objektene er mer enn 200 år, men de fleste har hatt størst tilvekst i det 20. århundre. En ekstra godt sikret samling er «Typesamlingen», som består av individer som er brukt ved beskrivelse av nye arter. Rundt 90 % av samlingene er registrert i museets egen database ZOOTRON.Museets nettsted for de zoologiske samlingene
Botaniske samlinger Hoveddelen av de botaniske samlingene består av tørkede planter i herbarier. I tillegg finnes objekter, vevsprøver og DNA-ekstrakter lagret i nedfrosset tilstand, og andre tørrlagrede objektsamlinger. Mesteparten av herbariematerialet er registrert i nasjonale databaser. Forekomstdataene er tilgjengelige i karttjenesten Artskart og GBIF-Norge, den norske deltagernoden i the Global Biodiversity Information Facility (GBIF).
I tillegg til de tørrlagrede samlingene forvalter museet samlingene av levende planter ved de botaniske hagene på Ringve og Kongsvoll.
Geologisamlingen Museets samling av mineraler, bergarter og fossiler er blant de tidligst innsamlede museumsobjektene i Norge. Samlingen inneholder rundt objekter, ca. 30 av mineralene inngikk i museets første katalog fra 1779. Ingen deler av geologisamlingen er utstilt.
Utstillinger