Israel debuterte i Eurovision Song Contest i 1973 og har deltatt 48 ganger. Landet har vunnet konkurransen fire ganger, i 1978, 1979, 1998 og 2018. I tillegg har Israel fire andreplasser og to tredjeplasser i konkurransen. Israel har aldri kommet sist i Eurovision Song Contest, men etter innføringen av semifinaler i 2004, har landet kvalifisert seg til finalen ved 15 av 22 anledninger, inkludert to direktekvalifiseringer. Israel har arrangert konkurransen tre ganger: i Jerusalem i 1979 og 1999, og i Tel Aviv i 2019.
Selv om Israel ligger i Asia, kan landet delta i Eurovision Song Contest. Årsaken er at den israelske kringkasteren Kan er et fullverdig medlem av EBU, og at Israel ligger innenfor Det europeiske kringkastingsområdet, som er de to hovedkravene for å kunne delta i konkurransen.
På grunn av landets rolle i Midtøstenkonflikten, har Israels deltakelse flere ganger vært gjenstand for kritikk. Flere arabiske land har holdt seg unna konkurransen på grunn av Israel, og i 2024 og 2025 ble Israels deltakelse møtt med store protester i Europa og Midtøsten som følge av krigen i Gaza.
Historikk Israel har historiske og kulturelle tette bånd til Europa, og landet har vært en ivrig og trofast deltaker i Eurovision Song Contest siden debuten i 1973. Selv om Israel ikke ligger i Europa, har landet deltatt i og med at kringkasterne IBA og Kan er medlemmer i Den europeiske kringkastingsunion. Israel ligger også innenfor det geografisk definerte europeiske kringkastingsområdet, og landet oppfyller dermed kravene som stilles for å delta i konkurransen. Flere andre ikke-europeiske land har også deltatt; Marokko deltok i 1980, og Libanon hadde konkrete planer om å delta i 2005. Dessuten kan land som Irak, Egypt og Jordan delta i Eurovision Song Contest, siden også de ligger innenfor Det europeiske kringkastingsområdet.
Ny kringkaster Frem til og med 2017 var det den israelske allmennkringkasteren IBA som plukket ut landets representant, og som sendte konkurransen i Israel. Dagen etter konkurransen i 2017 ble IBA lagt ned, og landets fremtidige deltakelse var lenge uavklart. Da Israels poengoppleser, Ofer Nachshon, skulle lese de israelske jurypoengene i 2017, åpnet han med å takke for 44 år i Eurovision og tok deretter farvel med Israels deltakelse i konkurransen.
Den nåværende kringkasteren, Israels offentlige kringkastingsselskap (Kan), startet sendinger i mai 2017. Kan ble et fullverdig medlem av EBU først i desember 2018, og kringkasteren hadde i utgangspunktet derfor ikke rett til å delta i konkurransen i 2018. Sommeren 2017 signerte imidlertid Kan og EBU en avtale som sikret Israel deltakelse i Eurovision Song Contest 2018 – en konkurranse landet vant.
Starten miniatyr|Dana International er en av fire israelske Eurovision-vinnere. Israels debut kom i Luxembourg i 1973. Landets bidrag «Ey sham» endte på en fjerdeplass, og de neste årene endte Israel midt på resultatlisten. Landets første seier kom allerede i 1978 med discolåten «A-ba-ni-bi», og på hjemmebane året etter, vant Israel igjen med evergreenen «Hallelujah». Den israelske vinnersangen ble en stor hit over hele Europa og lå på topp på VG-lista i elleve uker. Dette er fremdeles den største Eurovision-hiten i Norge gjennom tidene.
Israel beste periode var i årene 1978–1985, med to seire, to andreplasser og en femteplass. Israel var nær ved å vinne igjen i 1991 og fikk en sjetteplass i 1992. Landet vant sin tredje seier med Dana International og «Diva» i 1998, det første året der telefonavstemning ble innført for alle land. Etter årtusenskiftet har Israel hatt varierende resultater i konkurransen. Landet fikk en fjerdeplass i 2005 og to niendeplasser i 2008 og 2015, men i 2018 lyktes Israel å vinne sin fjerde seier med Netta og «Toy». Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Israel kvalifisert seg til finalen ved 13 av 20 anledninger, inklusive to år som vertsland.
Fravær Israel har per 2024 deltatt 46 ganger siden debuten i 1973 og har stått utenfor konkurransen ved fem anledninger. I 1980 ba Israel om at et annet land skulle arrangere konkurransen, siden det ville bli for dyrt for IBA å arrangere to finaler på rad. Etter mye om og men tok Nederland på seg arrangørjobben. Finalen i 1980 ble imidlertid lagt til samme dag som Jom Hazikaron, den israelske minnedagen for landets falne soldater. Dermed trakk Israel seg fra konkurransen for første gang. Det samme gjentok seg i 1984, og også da trakk landet seg fra konkurransen.
Også i 1994, 1996 og 1997 var Israel fraværende fra Eurovision Song Contest. Fraværet i 1994 skyldtes landets dårlige plassering året før, mens fraværet i 1996 kom av at landets bidrag ikke kvalifiserte seg fra EBUs forhåndskvalifisering. I 1997 falt Eurovision Song Contest på samme dag som Jom Hashva, Israels minnedag for holocaust. Israel sto dermed over konkurransen, men har deltatt hvert år siden.
De israelske bidragene har stort sett alltid blitt fremført på hebraisk, men etter opphevelsen av språkregelen i 1999 har landets bidrag som regel blitt fremført både på hebraisk og engelsk. I 2009 sang Israel på arabisk for første gang, da den jødisk-arabiske duoen Noa og Mira Awad sang låten «There Must Be Another Way» på hebraisk, engelsk og arabisk. I 2015 var det første gang Israel ikke sang på hebraisk, siden bidraget «Golden Boy» ble fremført fullt ut på engelsk. Siden da har alle israelske bidrag blitt fremført på engelsk.
Reaksjoner på Israels deltakelse miniatyr|Boaz Mauda fikk en niendeplass for Israel i 2008.
Reaksjoner fra arabiske land Den israelske deltakelsen har vært gjenstand for flere kontroverser på grunn av landets rolle i Midtøsten-konflikten. Særlig har de arabiske landene vært kritiske og negative til at Israel får delta i Eurovision Song Contest. Allerede ved debuten i 1973 sørget den israelske deltakelsen for tidenes største sikkerhetsoppbud i konkurransen til da. Ryktene sa også at landets deltaker, Ilanit, opptrådte med en skuddsikker vest under kjolen, noe Ilanit har tilbakevist i ettertid.
I 1978 sendte flere arabiske land konkurransen på fjernsyn. Da det israelske bidraget ble fremført, viste den jordanske kringkasteren i stedet et bilde av blomster. Da det ble klart at Israel kom til å vinne, avbrøt jordansk tv hele sendingen under påskudd av at de hadde tekniske problemer. Dagen etter erklærte landets tv-kanal at andreplassen Belgia hadde vunnet.
I 1979 arrangerte Israel finalen i Jerusalem, og Tyrkia skulle delta med låten «Seviyorum». Etter sterkt press fra sine arabiske allierte, valgte imidlertid Tyrkia å trekke seg fra konkurransen kort tid før finalen.
Den israelske deltakelsen har også gjort at flere arabiske land har nektet å delta i Eurovision Song Contest. Da Israel var fraværende i 1980, valgte Marokko å delta, men landet har ikke deltatt siden. I 2005 skulle også Libanon delta for første gang. Libanesisk lovgiving forbyr imidlertid landets medier å kringkaste programmer med israelsk innhold. Dette gjorde at den libanesiske kringkasteren ikke kunne sende Israels bidrag eller opprette et telefonnummer der tv-seerne kunne ringe inn og stemme på Israel. Til slutt måtte Libanon trekke seg fra konkurransen, og landet har ikke gjort noen forsøk på å delta siden.
Valg av vertsby i 2019 miniatyr|Eden Golan representerte Israel i 2024, en deltakelse som ble møtt med store protester. Da Israel skulle arrangere konkurransen i 2019, protesterte en rekke land på planene om å gjøre Jerusalem til vertsby. Årsaken til protestene bunnet i Jerusalems historiske betydning og politiske status; både Palestina og Israel anser Jerusalem som sin hovedstad. Foran konkurransen startet artister og kunstnere over hele Europa en protestaksjon mot at konkurransen skulle arrangeres av Israel. I stedet ba de EBU flytte konkurransen til et annet land «med et bedre rulleblad når det gjelder menneskerettigheter». Til slutt satte EBU som betingelse at konkurransen ikke skulle finne sted i Jerusalem, og den israelske kringkasteren Kan valgte Tel Aviv som vertsby. Under selve konkurransen var det også en rekke pro-palestinske protester og demonstrasjoner, både fra eksterne aktører og enkelte av deltakerne.
Kontroverser som følge av krigen i Gaza (2023–)
Protester mot Israels deltakelse i 2024 miniatyr|Demonstrasjon i Barcelona i april 2024 mot Israels deltakelse i Eurovision. Foto: Aniol Kritikken og protestene mot Israels Eurovision-deltakelse nådde et høydepunkt i 2024. Bakgrunnen var Israels krigføring mot Gaza som følge av Hamas' angrep på Israel i oktober 2023. Det israelske forsvaret har gjennomført omfattende militære angrep mot Hamas flere steder på Gazastripen. Bruken av missiler og bakkestyrker har rammet Gazas sivilbefolkning og infrastruktur hardt, noe som har ført til massiv internasjonal kritikk og påstander om folkemord. Flere aktører og foreninger krevd at EBU måtte utestenge Israel fra Eurovision Song Contest 2024, slik unionen gjorde mot Russland i 2022, da landet gikk til angrep på Ukraina.
I desember 2023 besluttet EBU at Israel skulle få delta. Unionen la vekt på at konkurransen er en «ikke-politisk hendelse», og at de ikke bedriver sammenligninger mellom kriger og konflikter. EBU understreket også at Russland ble utestengt på grunn av «gjentatte brudd på medlemsforpliktelser og brudd på holdninger til media». EBU viste også til at andre internasjonale organisasjoner hadde samme holdning overfor israelsk deltakelse i internasjonale idretts- og kulturarrangementer. Dette førte til store protester fra artister, organsiasjoner, aktivistgrupper og andre aktører. Israel kunngjorde i februar at de ville delta med låten «October Rain», men EBU avviste låten på grunn av politiske tekst. Låten ble skrevet om og fikk tittelen «Hurricane», fremført av Eden Golan.
Under Eurovision Song Contest i Malmö var det store demonstrasjoner i byen og utenfor Malmö Arena, der konkurransen foregikk. Også i salen ble det israelske bidraget møtt med piping og buing fra deler av publikum. Låten kvalifiserte seg til finalen, der den til slutt endte på femteplass etter å blitt nummer to i telefonavstemningen. Eksperter og fans mente at den høye støtten hos folket delvis skyldtes at pro-israelske grupperinger i Europa mobiliserte for å stemme på Israel.
Protester mot Israels deltakelse i 2025 Gaza-krigen gjorde Israels deltakelse kontroversiell også i 2025. Flere kringkastere, organisasjoner og grupperinger krevde at Israel måtte utelukkes fra arrangementet. Den slovenske kringkasteren RTVSLO var først ut med å kreve en eksklusjon av Israel, mens den spanske kringkasteren RTVE, den irske RTÉ, islandske RÚV og belgiske VRT tok til orde for en bredere diskusjon blant EBU-medlemmer om Israels deltakelse. EBU forpliktet seg til en diskusjon om Israels deltakelse «på et passende tidspunkt», men understreket at unionen er «en sammenslutning av allmennkringkastere, ikke regjeringer», og at alle EBU-medlemmer har rett til å delta. miniatyr|Den israelske deltakeren Yuval Raphael under åpningsseremonien i Basel 11. mai 2025. I bakgrunnen pågår pro-palestinske demonstrasjoner. Parallelt med dette signerte 72 tidligere Eurovision-deltakere et brev som oppfordret til ekskludering av Israel. Blant disse var tidligere vinnere som Charlie McGettigan, Salvador Sobral, 2024-vinneren Nemo og 2025-vinneren, JJ.
Under finalen ble Israels opptreden møtt med noe buing fra publikum, men den sveitsiske vertskringkasteren SRG SSR erstattet dette i TV-sendingen med forhåndsinnspilt applaus. Israel vant til slutt telefonavstemningen og endte på andreplass samlet. Resultatet førte til at flere deltakende kringkastere – inkludert RTVE, VRT, RÚV, belgiske franskspråklige RTBF, Finlands Yle, Norges NRK, Irlands RTÉ og Nederlands AVROTROS og NPO – krevde en gjennomgang av stemmesystemet. Spanias statsminister krevde på sin side at Israel måtte eksluderes fra konkurransen, mens andre land ba om en uavhengig revisjon av sine lands telefonstemmer.