Vágar, eller Vágoy, er den tredje største av øyene som utgjør Færøyene. Vágar har nærmere 3 500 innbyggere fordelt på de tre store bygdene Sørvágur, Miðvágur og Sandavágur og tre små bygder.
På Vágar finnes Færøyenes to største innsjøer, Sørvágsvatn og Fjallavatn, og langs kysten ligger den største holmen, Tindhólmur. Tindhólmur, Drangarnir og fossefallene ved Sørvágsvatn og Gásadalur er blant Færøyenes mest kjente naturattraksjoner.
Administrativt er øya inndelt i Vága kommuna og Sørvágs kommuna. Færøyenes vestligste øy, Mykines, er en del av Sørvágs kommuna. Øyene Vágar og Mykines utgjør ett syssel og prestegjeld.
Vágar er forbundet med naboøya Streymoy, hvor hovedstaden Tórshavn ligger, med en veitunnel. Ved Sørvágur ligger Færøyenes eneste flyplass, Vágar lufthavn. Miðvágur og Sørvágur er viktige havner for fiskeri og havbruk.
Naturgeografi left|thumb|Tindhólmur sett fra sørøst. thumb|left|Drangarnir med Tindhólmur bak.
Den 176,38 km² store Vágar er forholdsvis kompakt i formen, men er ca. 22 km på det lengste i nordvestlig–sørøstlig retning. På det bredeste er øya ca. 12 km. Vágar er adskilt fra Streymoy ved Vestmannasund i øst og fra Mykines ved 4 km brede Mykinesfjørður i vest. Mikkjal á Ryggi har beskrevet Mykinesfjørður som «det verste havstykket på Færøyene». Den 3,5 km lange Sørvágsfjørður skjærer inn i landskapet vestfra.
Øya er, som resten av øygruppen, av vulkansk opprinnelse og preget av dramatiske landskapsformer. De nordøstre delene av Vágar er forholdsvis lavtliggende, mens de nordvestre delene er kuperte og bratte. Øyas høyeste fjell er Árnafjall (722 moh.) og Eysturtindur (715 moh.) ved Gásadalur. Disse er henholdsvis de 37. og 40. høyeste fjellene på Færøyene. Det færøyske kartverket teller i alt 41 fjell på Vágar.
På Vágar ligger øygruppens to største innsjøer, Sørvágsvatn (3,57 km²) og Fjallavatn (1,03 km²). Grensen mellom øyas to kommuner er trukket gjennom disse to innsjøene, i nordvestlig–sørøstlig retning. Fjallavatn drenerer i havet nordover gjennom en 80 m høy foss i den 1,5 km lange elven Reipsá. Sørvágsvatn drenerer i havet sørover gjennom den 32 m høye Bøsdalafossur. Sørvágsvatn er på det meste 59 m dyp, 6 km lang og 0,8 km bred. Vatnsoyrar i innsjøens nordlige ende er Færøyenes eneste innlandsbygd.
Rundt Vágar ligger 62 holmer og skjær, flesteparten i nordvest og sør. Færøyenes største holme, den 65 hektar store Tindhólmur, ligger ved Sørvágsfjørður. Den høyeste av Tindhólmurs fem tinder rager 262 moh. Den 10 hektar store Gáshólmur er Færøyenes fjerde største, og rager på det meste 65 moh. Andre holmer er Skerhólmur, Trøllkonufingur, Dunnusdrangar og Filpusardrangur. Drangarnir mellom Tindhólmur og Vágar er to karakteristiske staurer. Stauren Trælanípan rager på det meste 142 moh.
thumb|center|500px|Utsikt mot Trælanípan med Sørvágvatn i bakgrunnen.
Flora og fauna Vegetasjonen domineres av gresshei som i høyden går over i fjellvegetasjon. En utbredt karplante på øya som regnes for hjemmehørende på Færøyene, er kysttjønnaks. Det er også registrert perlevintergrønn. Av mer nylig innførte arter som har etablert seg på Færøyene, er blant andre hundegress, tunbalderbrå og strandbalderbrå registret på Vágar. Det finnes noen krattvekster, men ingen naturlige skoger på øya. I 1980 ble 11,7 dekar ved kirken i Miðvágur utlagt til skogplantasje.
Farvannene rundt Vágar er rike på fisk. Både Sørvágsvatn og Fjallavatn er gode ørretvann. De langgrunne vikene ved Miðvágur og Sandavágur er blant stedene som er godkjent av de færøyske myndighetene for grindhvalfangst – grindadráp. Fra 1709 til 2011 ble det gjennomført 265 grindadráp i Miðvágur, over 14 % av alle fangstepisoder på Færøyene i perioden, noe som gjorde det til det beste fangststedet.
Klima thumb|Gásadalur om vinteren.
Vágar har et subarktisk maritimt klima, sterkt påvirket av Atlanterhavet. Dette gir milde vintre, kjølige somre og en gjennomsnittlig årstemperatur på Vágar lufthavn på 6 °C, den laveste på Færøyene. Gjennomsnittlig årlig nedbør er 1 555 mm, typisk for ytre strøk på øyene, og halvparten så mye som i Hvalvík eller på Hellur.
Historie mini|Bøur ved Sørvágsfjørður har, som mange små, gamle færøyske bygder, vokst frem som et klyngetun.
Vágar og Mykines oppstod som et tinglag i middelalderen. Tinget ble trolig holdt i Miðvágur.
Fra 1555 til det gamle Lagtinget ble avskaffet i 1816, hadde Færøyenes lagmann sin embedsgård på Steigargarður i Sandavágur. Hovedmannen bak det moderne færøyske skriftspråket, V.U. Hammershaimb, var sønn av den siste lagmannen, og ble født på Steig.
Administrativ inndeling Vágar og Mykines utgjør et syssel. Siden 2010 har syslene Vágar, Streymoy og Sandoy utgjort egne rettskretser, men et felles politidistrikt. Både sysselmannen og politiet har kontorsted i Miðvágur.
Vágar og Mykines utgjør et prestegjeld innen Fólkakirkjan. Prestegjeldet omfatter sognekirkene Sandavágur, Miðvágur, Sørvágur, Bøur og Mykines. Prestegården ligger i Miðvágur. De søndagene det ikke er prest til stede i kirkene, avholdes lekmannsgudstjenester.
Ved innføringen av det kommunale selvstyret på Færøyene i 1872 tok man utgangspunkt i den kirkelige inndelingen, og Vága prestagjald ble opprettet som Vága prestagjalds kommuna. Prestegjeldskommunen ble delt i Mykinesar kommuna og Vága kommuna i 1911. I 1915 ble alle sognene på Vágar utskilt som egne kommuner: Bíggjar kommuna, Sørvágs kommuna, Miðvágs kommuna og Sandavágs kommuna. Ved kommunesammenslåinger i 2005 og 2009 ble antallet kommuner redusert til to: Sørvágs kommuna i vest og Vága kommuna i øst.
Religion thumb|Miðvágs kirkja. Den nåværende kirkebygningen ble innviet i 1952.
Den folkekirkelige kristendommen dominerer på Vágar: Over 86 % av alle innbyggere i prestegjeldet var medlemmer av den evangelisk-lutherske Fólkakirkjan i 2025.
Kirken er blant de viktigste sosiale møtestedene i øysamfunnet. En rekke kristelige organisasjoner har sitt virke innenfor rammene av Fólkakirkjan. Heriblant er Heimamissiónin (indremisjonen), som samarbeider tett med kirken på mange områder, og som har egne forsamlingshus i alle de tre store bygdene.
Det nest største trossamfunnet på Færøyene, Brøðrasamkoman, kom til øya med en vekkelse i Sørvágur i 1907, og det nåværende forsamlingshuset i bygda, Kedron, ble reist i 1938. Siden 1967 har den kristne barne- og ungdomsleiren Zarepta, tilknyttet Brøðrasamkoman, holdt til på Vatnsoyrar.
Fotnoter
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:Portal:Færøyene/artikler