mini|Ordenstegn for kommandør av Order of the British Empire mini|Ordenstegn for offiser The Most Excellent Order of the British Empire (norsk: Den britiske imperieordenen) er en britisk ridderorden stiftet 4. juni 1917 av kong Georg V av Storbritannia til belønning av sivil og militær krigsinnsats. Bakgrunnen for opprettelsen av ordenen var behovet for å anerkjenne særlig sivil innsats i forbindelse med den første verdenskrig. Tildelingskriteriene er senere utvidet til å omfatte fortjenester av alle slag. Det ble i 1918 etablert en egen militær avdeling. Ordenen har nest lavest rang av de britiske ridderordenene, og har langt flere medlemmer enn de andre. Ordenen tildeles borgere av Storbritannia og av land i Samveldet av nasjoner som gjør bruk av det britiske ordensvesen. Andre lands borgere kan også tildeles ordenen; slike utnevnelser regnes som ekstraordinære æresutnevnelser. Monarken er ordensherre, mens et medlem av den britiske kongefamilien innehar embetet som stormester.
Det er ti aktive ordener i det britiske ordensvesenet. Av disse er Hosebåndsordenen den fornemste, etterfulgt av Tistelordenen. Deretter følger Badets orden, Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, Ordenen for fremragende tjenester, Victoriaordenen, Fortjenstordenen, Imperiets tjenesteorden, Den britiske imperieordenen og til sist Æresriddernes orden.
Organisering Kong Charles er ordensherre for Den britiske imperieordenen. Siste stormester for ordenen var prins Philip, som i 1953 overtok dette vervet etter dronning Mary.J.M. Lee: «Why the OBE survived the Empire», Historian, Summer, 2008, s. 28–31. Ordenen har videre en prelat, der embetet fylles av biskopen av London, en våpenkonge, registerfører, sekretær, dekan og en såkalt usher, den seremonielle plassanviser. Ordenskapellet finnes i St. Pauls katedral i London. Ordenen administreres av Det sentrale ordenskanselliet. Nominasjons- og tildelingsprosessen koordineres av et sekretariat underlagt den britiske regjeringen.
Inndeling Ulikt andre britiske ordener, som ofte har en eller høyst tre grader, består Den britiske imperieordenen av fem grader. Ordenen ligner dermed på ordener i mange andre europeiske land, som etter modell av den franske Æreslegionen, også har fem grader. De fem gradene av Den britiske imperieordenen er inndelt i sivile og militære avdelinger. Inndelingen er:
Storkorsridder eller storkorsdame (Knight Grand Cross eller Dame Grand Cross, GBE) Kommandørridder eller kommandørdame (Knight Commander, KBE eller Dame Commander, DBE) Kommandør (Commander, CBE) Offiser (Officer, OBE) Medlem (Member, MBE)
Kun de to øverste gradene er ridderlige, og innebærer således adelskap og rett til å kalle seg Sir eller Dame. Ordensklassene identifiseres ofte bare ved forkortelsene, som også benyttes i tilknytning til innehavernes navn.
I tilknytning til ordenen finnes også British Empire Medal, hvis mottagere ikke er medlem av ordenen.
Insignier thumb|Ordensstjerne med briljanter. Ved innstiftelsen i 1917 var Britannia, personifikasjon av Storbritannia, det sentrale motiv i ordenstegnene for Den britiske imperieordenen. Ordensbåndet var purpur. Ved innstiftelsen av den militære avdelingen i 1918 fikk ordensbåndene for denne avdelingen en rød midtstripe i det purpurfargede båndet.
I 1936 ble insigniene endret. Etter dette har ordenstegnet for Den britiske imperieordenen bestått av et liljekors. Korset er i gull med lys blå emalje for de tre øverste gradene, i gull for offisersgraden og i sølv for medlemsgraden. Midtmedaljongen bærer Georg Vs og dronning Marys dobbeltportrett. Medaljongen er omgitt av en bord med innskriften «FOR GOD AND THE EMPIRE» (For Gud og Imperiet). For de tre øverste klassene er borden i rød emalje. Baksiden av medaljongen bærer Georg Vs monogram. Korset er opphengt i båndet i en imperiekrone.
Ordensstjernen er i sølv og har grupper av åtte tagger. Stjernen har medaljongen fra ordenstegnet i midten.
Ordenskjedet består av ledd med innstifternes monogram og det kongelige våpen. Midtleddet består av heraldiske sjøløver med trefork og en imperiekrone.
Ordensbåndet er rødt med grå striper langs kantene. Den militære avdeling har i tillegg en smal grå midtstripe. Dette er den eneste forskjell på ordenstegnene for de to avdelingene.
Til ordenen finnes også en egen ordensdrakt. Denne er rødrosa, med perlegrått fôr og perlegrå detaljer. Ordenstjernen er plassert på draktens venstre bryst.
I 2007 ble det introdusert en ordensknapp, kalt emblemet, til å bære på hverdagsantrekk. Denne er i fargene rødrosa og grått og har en gjengivelse av ordenstegnet i midten. Innføringen var et ledd i å heve Den britiske imperieordenens synlighet i samfunnet.Emblem for honours, Directgov.
Tildeling thumb|For- og baksiden av ordenstegnet for medlemmer av Den britiske imperieordenen, en såkalt MBE. Tildelingskriteriene for Den britiske imperieordenen er slik at ordenen kan tildeles en større krets enn det som er mulig for andre britiske ordener, der de fornemste, som Hosebåndordenen og Tistelordenen, har strenge begrensninger på antallet medlemmer. Andre ordener, som Badets orden og Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, tildeles i hovedsak spesielle grupper.
Den britiske imperieordenen er derimot en generell fortjenstorden som kan tildeles for enhver type innsats, uavhengig av mottagerens status. Ordenen var fra innstiftelsen åpen for både kvinner og menn.«New Order of Knigthood for Women in Great Britain», Current History, august, 1917, s. 328–329. Opprinnelig var tanken at ordenen også skulle tildeles personer fra britiske dominions, kolonier og oversjøiske besittelser etter et fastsatt kvotesystem. Denne delen av tildelingene har avtatt i takt med oppløsningen av det britiske imperiet og opprettelsen av egne ordensvesen i mange land med tilknytning til Storbritannia. Ordenen kan også tildeles andre lands borgere. Slike utnevnelser regnes som æresutnevnelser, som kommer i tillegg til ordinære utnevnelser.
Den britiske imperieordenen er den britiske orden som tildeles hyppigst. Ordenen tildeles i stort omfang. De to første årene av ordenens eksistens ble det foretatt hele 22 000 tildelinger. I 1921 ble det utgitt en biografisk oversikt over mottagere der 26 409 ordensmedlemmer var med. Antallet samtidig levende ordensinnehavere er senere regnet å ligge på omkring 40 000 personer til enhver tid. Tildeling til medlemmer av den britiske statstjenesten, forsvarsmakten og utenrikstjenesten har skjedd etter bestemte tjenestetider og nærmest med automatikk. Det foretas fortsatt tildelinger av ordenen i disse kategoriene, med separate kunngjøringer av lister over utnevnelser. Medregnet de utenlandske æresutnevnelser, regnes antallet nålevende ordensmedlemmer for å ligge på totalt over 100 000.Order of the British Empire, The British Monarchy.
Ordenens status i offentligheten økte betydelig etter at medlemmene i The Beatles i 1965 ble tildelt ordenen. Tildeling til medlemmer av det britiske samfunn, som ikke er offentlige tjenestemenn, militære eller diplomater, har således fått økt oppmerksomhet. Selv om det store flertall av utnevnelser skjer til personer som ikke er offentlig kjent, tildeles som regel alltid ordenen også til mer kjente personer innenfor kunst, vitenskap, utdanning, populærkultur, sport, næringsliv, frivillig arbeid og veldedighet. Kjente kunstnere, skuespillere og forfattere er derfor ofte representert på de halvårlige listene over tildelinger, kjente sportsutøvere likeså. I kategorien sport er det vanlig at Den britiske imperieordenen tildeles britiske gullmedaljevinnere i De olympiske leker og De paralympiske leker. Denne praksisen medførte at nyttårslisten for 2009 kunngjorde tildeling av medlemsgraden til tidenes yngste mottager, den 14 år gamle svømmeren Eleanor Simmonds, som vant gull på 100 og 400 meter fristil under De paralympiske sommerleker i Beijing.New Years Honours List 2009, Cabinet Office, 31. desember 2008. Hovedtyngden av mottagere er for øvrig over 50 år.Hayden Philipps: Review of the Honours System , Ceremonial Secretariat, Cabinet Office, 2004.
Utnevnelser til Den britiske imperieordenen kunngjøres to ganger i året, i den såkalte nyttårslisten og i forbindelse med dronningens offisielle fødselsdag, den såkalte fødselsdagslisten. Ved begge disse anledninger skjer tildeling etter innstilling fra statsministeren, den såkalte statsministerlisten, fra forsvarsdepartementet og fra utenriksdepartementet. Utenlandske æresutnevnelser offentliggjøres ikke i de halvårlige listene. Alle tildelinger skjer i monarkens navn. Omkring to prosent av de som tildeles en orden nekter å motta denne.
thumb|Et medlem av ordenen, Stephen Wiltshire, framviser sitt ordenstegn etter en investiturseremoni. I dronningens fødselsdagsliste for 2009 ble det kunngjort 984 tildelinger til briter, ikke medregnet tildelinger innenfor statsforvaltningen, forsvaret, diplomatiet eller tildelinger til personer fra andre land enn Storbritannia.Queen's Birthday Honours List 2009, Cabinet Office, CAB04/09, 13. juni 2009. Langt de fleste av britene som ble utnevnt ved denne anledningen ble innlemmet i de to laveste gradene av ordenen, med 239 utnevnelser til offiser (OBE) og 611 utnevnelser til medlem (MBE). Av utnevnelsene representerte, ifølge den britiske regjeringen, 72 % «vanlige folk», som har gjort betydningsfull innsats for lokalsamfunnet. Halvparten av de utnevnte var nominert av representanter for allmennheten. Kvinnene utgjorde totalt sett 42 % av de utnevnte i dronningens fødselsdagsliste for 2009 og i underkant av 8 % av de utnevnte tilhørte etniske minoritetsgrupper. Her medregnes også et mindre antall andre æresbevisninger og utnevnelser til andre ordener enn Den britiske imperieordenen. Kvinneandelen i tildelingene har siden midten av 1990-tallet ligget på mellom 30 og 40 %. Kvinneandelen økte i nyttårslisten for 2010 til 45 %.New Year Honours List 2010 - in detail, Directgov, 31. desember 2009.
Det har gjentatte ganger kommet kritikk mot det britiske ordensvesenet, herunder også tildelingspraksis for Den britiske imperieordenen.Honours , House of Commons Library. Særlig har det vært reist kritikk mot byråkratiets og diplomatiets dominans i listene over tildelinger, samtidig som nominasjon har vært kontrollert av statstjenesten selv. Det har også kommet kritikk mot at tildelinger har vært politisk styrt gjennom statsministerlisten. Ordensvesenet generelt og Den britiske imperieordenen spesielt har ved flere anledninger vært foreslått reformert, endog opphevet. Ved et par anledninger har det vært foreslått å endre navnet for Den britiske imperieordenen som et ledd i tilpasning av ordenen til rådende samfunnsforhold. Tidlig på 1960-tallet kom det, etter initiativ fra stormesteren, prins Philip, forslag om å endre ordenens navn til Order of the Commonwealth. I 2004 ble det foreslått å erstatte ordenen med en ny.
Kritikken mot at statsansatte er overrepresentert blant ordensmottagerne er forsøkt rettet ved fastsettelse av kvoter for ulike grupper statsansatte samtidig som disse utgjør en lavere andel av det totale antall tildelinger. Under statsminister John Major ble det i 1992 gjennomført reformer i tildelingspraksis der innsats og fortjenester ble mer vektlagt enn rang og tjenestetid i statsforvaltningen. Samtidig ble det poengtert at frivillig innsats i større grad burde hedres ved utnevnelser til Den britiske imperieordenen. Ordenstildelinger ble samtidig underlagt en regelmessig vurdering. I denne periodiske kontrollen av ordensvesenet inngår vurdering av både nominasjonsprosessen og av tildelingspraksis vurderes, blant annet ut fra fordeling av ordener mht alder, kjønn, minoritetsbakgrunn, bosted, m.m.