Krigskorset er en norsk militær medalje. Det er Norges høyest rangerte utmerkelse, og rangeres foran alle andre ordener og medaljer. Fra 1941 til 1945 ble utmerkelsen tildelt med og uten sverd. Etter 1945 er alle tildelinger med sverd, og utmerkelsen er deretter også kjent som Krigskorset med sverd.
Historikk Krigskorset ble innført i 1941 for belønning av dem som utmerket seg spesielt med innsats i andre verdenskrig, ved personlig tapperhet eller fremragende ledelse i kamp eller kamplignende situasjon. Både norske og utenlandske borgere kan tildeles Krigskorset. Utmerkelsen blir tildelt av Kongen i statsråd.
Utmerkelsen ble inntil 1949Aftenposten omtaler imidlertid en tildeling til sju franskmenn i 1955, se «Plass i Paris får navn etter Narvik», Aftenposten, 5. mai 1955, s. 6. I Aftenposten 31. mai 1955 s. 6 forklares det at det dreier seg om diplomene for sju Krigskors som ble tildelt av kong Haakon på Slottsplassen i Oslo 7. juni 1946. tildelt for innsats under krigen 1940 til 1945. Tildeling holdt deretter opp inntil det 26. juni 2009 ble bestemt å gjenoppta tildeling, både for innsats under den andre verdenskrig og for senere væpnede konflikter Norge har deltatt i. Etter dette er utmerkelsen tildelt også for innsats i krigen i Afghanistan og i FN-styrken i Bosnia-Hercegovina.
Krigskorset er til sammen tildelt 284 personer,Det totale antallet tildelinger inntil 1949 oppgis vanligvis til 273, som er tallet som framkommer i Erik Gjems-Onstads bok Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Gjems-Onstad opererer med 66 tildelinger til franskmenn, jf. s. 26. Dokumentene som gjengis i denne boken viser imidlertid at 67 franskmenn ble tildelt Krigskorset, deriblant to med navn Pierre Lapie, den ene løytnant, den andre kaptein. Tallet 273 framkommer ved å regne med bare den ene av de to. I innstillingene som gjengis i Gjems-Onstads bok, nevnes både kaptein Pierre Lapie og løytnant Pierre Lapie i oversikten i statsrådssaken datert 20. mars 1942, s. 33, der kaptein Lapie omtales s. 41 og løytnant Lapie s. 44. Oppføringen av både kaptein og løytnant Pierre Lapie framgår også i protokollen fra statsrådet 20. mars 1942, jf. Riksarkivets digitaliseringer av s. 5 (kaptein) og s. 6 (løytnant) for 20. mars 1942. Statskalenderen for 2009 har innførsel kun for «Lapie, Pierre, lieutenant». Da bare én person ved navn Pierre Lapie tjenestegjorde i Fremmedlegionens 13. halvbrigade, må det her være snakk om at samme person har steget i gradene i løpet av krigen, jf. «Kun én mottaker med navn Lapie» , krigskorset.no, 28. oktober 2011. Det hefter likevel fortsatt noe usikkerhet om det totale antallet tildelinger. I Statskalenderen for årene 1987 til 1994 er kaptein Jacques de Courlon med i oversikten over krigskorsmottakere. Han er ikke med i Gjems-Onstads bok og er senere tatt ut av Statskalenderen og kan da formodentlig ikke regnes som mottaker av Krigskorset. Nettstedet for den franske Frigjøringsordenen gir i biografiske artikler om medlemmene oversikt over ordener og utmerkelser disse fikk. Her finnes ytterligere sju navn som ikke forekommer i Gjems-Onstads verk. Disse er: Gilbert Parazols , Jean Desmaisons , Justin Dangel , Laurent Bovis , Roger Guillamet , Philippe Livry-Level og François Martin . Opplysningene om at de sju mottok Krigskorset står også i Vladimir Trouplin: Dictionnaire des compagnons de la Libération, Bordeaux: Elytis, 2010, s. 163, 281, 304, 470, 655, 699 og 799. De biografiske tekstene i denne boken er de samme som på Frigjøringsordenens nettsted. I artikkelen «Plass i Paris får navn efter Narvik», Aftenposten, 5. mai 1955, s. 6, opplyses det om sju tildelinger av Krigskorset med sverd til franske militære fra «alpejegerkorpset og fremmedlegionen». Tildelingen skjedde i forbindelse med at en offentlig plass i Paris ble gitt navnet «Place de Narvik». Avisartikkelen nevner imidlertid ingen navn. En annen artikkel i Aftenposten 31. mai 1955 forklarer at det dreide seg om tildeling av diplomer for Krigskors som var overrakt på Slottsplassen i Oslo 7. juni 1946. Se: «Place de Narvik innviet», Aftenposten, 31. mai 1955, s. 6. Ifølge Gjems-Onstad Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 154–155, ble det ved denne anledning utdelt ti nye Krigskors uten at innstillinger eller tildelinger for disse er å finne i Statsrådsprotokollene. Navnene på de ti er likevel kjent og listes av Gjems-Onstad. Det er ikke klart om diplomtildelingene i Paris i 1955 gikk til sju av disse ti eller om det er snakk om sju andre og nye personer. Dersom det er riktig at det var sju nye franskmenn som ble tildelt Krigskorset, ville det totale antallet personer bli 280 inntil tildeling opphørte i 1949. I tillegg kommer tildelingene til sju franske faner og bannere. samt sju franske faner og bannere.
Utmerkelsens navn tilsvarer det som er gitt lignende militære dekorasjoner i andre land, blant annet i Frankrike, Belgia, Hellas, Luxembourg og Tsjekkoslovakia. Disse krigskorsene ble innstiftet i forbindelse med første eller andre verdenskrig.
Utforming Krigskorset med miniatyr |thumb Dekorasjonen består av et kløverbladkors, også kalt Olavskors, i bronse med Norges riksvåpen i relieff i midten av korset. Baksiden er uten motiv. Korset er opphengt i båndet i en halv eikekrans, som er festet øverst på den vertikale korsarmen. Eikekransen er benyttet i militær symbolikk og representerer tapperhet, styrke og patriotisme. Båndet er i Norges flaggfarger, rødt med en sentral midtstripe i hvitt, blått og hvitt. Båndet kan være forsynt med ett eller flere sverd.
Regjeringen fikk Krigskorset produsert hos Spink & Son i London,Jørgen Erdahl: «Krigskorset», Militærhistorie, nr. 3, 2009, s. 58–61. et firma som var renommert som produsent av ordensinsignier og medaljer. Det ble produsert langt flere eksemplar av Krigskorset enn det ble utdelt. Totalantallet er ikke kjent. I 1950 hadde Sjøforsvarets overkommando på lager.Kjetil Henriksen og Sindre Weber: «En bunt reddiker og andre historier om edelt metall» , Fortid, nr. 1, 2013, s. 63. Forsvarsmuseet overtok Forsvarsdepartementets beholdning og kjøpte senere også lageret som Spink hadde av sverd.Erdahl, s. 58.
Krigskorset ble levert i et rødt etui prydet med Norges riksvåpen på lokket, som på innsiden var fôret med silkefôr påført produsentens firmamerke. Etuiet hadde innlagt plysjstoff med utstanset plass til medaljen.Erdahl, s. 60.
Sverd Fra 1941 til 1945 ble det gitt ut Krigskors med og uten sverd. Etter 1945 er alle tildelinger med sverd. Opprinnelig skulle den som ble tildelt utmerkelsen flere ganger få en stjerne i tillegg til sverdet på båndet. Etter at statuttene i 1945 ble endret, ble dette endret slik at for hver gang korset tildeles en og samme person legges det til ett sverd.
mini|Båndstripe for Krigskorset med sverd Det er kjent at en del sverd og festeanordninger er blitt framstilt av Oslo-firmaet J. Tostrup AS, som også har vært offisiell norsk ordensjuvelér, men dette firmaet har ikke selv laget denne dekorasjonen.Erdahl, s. 59. Også firmaet Ottar Hval har produsert sverd til Krigskorset. Norskproduserte sverd kan ha vært til erstatning for tapte eller ødelagte opprinnelige sverd, samt for tildelinger som ble foretatt etter krigen. Gitt de ulike produsenter, kan sverdene variere noe i design. Bare tre eksemplar er kjent med stjerne, som er fasettert i utformingen, tilsvarende den som er benyttet for Krigsmedaljen.
Diplom Med utmerkelsen følger et diplom. Diplomet bærer riksvåpenet i farger øverst og har fortrykt standardtekst med kunngjøring av tildeling i kongens navn. Det har åpne felter for innfylling av mottakerens navn og den kortfattede begrunnelse statuttene bestemmer diplomet skal utstyres med. Navn og begrunnelse kan være påført med skrivemaskin eller håndskrift.Erdahl, s. 61. Diplomene er datert og bærer kong Haakon VIIs underskrift. Diplomet er også underskrevet av statsministeren og forsvarsministeren. En del diplomer er underskrevet av statsministeren og forsvarsministeren etter krigens slutt, og bærer derfor Einar Gerhardsens og Jens Christian Hauges navnetrekk.
Miniatyrversjoner Ordener og medaljer kan framstilles i miniatyrversjoner for å bæres på bestemte typer festantrekk. Slike miniatyrversjoner er ikke offisielle, men er kopier framstilt etter privat bestilling hos flere ulike produsenter. Det finnes et stort antall miniatyrvarianter av Krigskorset. Mange av disse er produsert hos Tostrup og Spink.
Forholdet til andre utmerkelser mini|Generalmajor Otto Ruge foreslo 22. april 1940 at det skulle innføres to utmerkelser for krigsinnsats Bortsett fra St. Olavs Orden med sverd for militær tjeneste, hadde Norge ved krigsutbruddet 9. april 1940 ingen utmerkelse for belønning av fremragende innsats i krig. I en situasjonen uten en egen norsk krigsdekorasjon ble det allerede under krigen i Norge våren 1940 følt et behov for norske krigsdekorasjoner, og Hærens Overkommando kom med forslag om statutter for et norsk krigskors.Carl Gustav Fleischer: Efterlatte papirer, Tønsberg: Tønsbergs aktietrykkeris forlag, i kommisjon hos Thorleif Landberg, 1947, s. 90. Kommanderende general, generalmajor Otto Ruge, foreslo 22. april 1940 for kongen at det skulle innføres to utmerkelser for krigsinnsats.Kjetil Henriksen og Sindre Weber: «Praksis for tildeling av norske krigsdekorasjoner for andre verdenskrig – handelsflåten og Hjemmestyrkene», Norsk Militært Tidsskrift, nr. 3, 2015, s. 22–29. Etter at kongen, regjeringen og forsvarsledelsen etablerte seg i Storbritannia ble dette arbeidet videreført. Forslag til utmerkelsens utseende ble utarbeidet i hærledelsen. Spørsmålet ble så behandlet av et regjeringsoppnevnt utvalg, som foreslo innstiftelsen av både Krigskorset og Krigsmedaljen.
Krigskorset ble innstiftet ved kongelig resolusjon av 23. mai 1941, som belønning til den som i kamp eller liknende på en særlig fremragende måte utmerket seg ved personlig tapperhet, eller ved ledelse av troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling. Utmerkelsen kunne tildeles både nordmenn og utenlandske borgere. Krigskorset belønnet eksepsjonell innsats som ble beordret av norske myndigheter og som var av betydning for den norske og allierte krigsinnsatsen. Nyheten om etableringen av Krigskorset og Krigsmedaljen fant også vegen til den illegale presse i det okkuperte Norge.Se Budstikken , 19. oktober 1941, s. 1. Denne illegale avisen ble utgitt i Kragerø.
Etableringen av Krigskorset kan også ses på bakgrunn av at norske offiserer etter hvert ble hedret med andre lands ordener og dekorasjoner, og at det derfor ble ansett som ønskelig for norske myndigheter å kunne gjøre det samme, både med hensyn til dekorering av nordmenn og av allierte.Fleischer: Efterlatte papirer, s. 106. Etter felttoget i Norge og seieren i Narvik ble eksempelvis generalmajor Carl Gustav Fleischer i juli 1940 tildelt det franske Croix de guerre med stjerne, i november samme år sølvkors av den polske Ordenen Virtuti Militari, for så å bli utnevnt til ridderkommandør av den britiske Badets orden i mai 1941.Fleischer: Efterlatte papirer, s. 82–83 og 207–212.
Opprinnelig kunne Krigskorset tildeles både militære og sivile. Militært personell ble tildelt Krigskorset med sverd, sivile uten. I 1941 ble også Krigsmedaljen innstiftet, også denne for både sivil og militær innsats. Krigsmedaljen skulle tildeles for tapperhet og ledelse, men med lavere krav enn for Krigskorset. I 1945 ble det bestemt at Krigsmedaljen også skulle tildeles dem som falt for Norges sak, det vil i praksis si personer som falt i strid, inkludert organisert motstandsinnsats. I 1942 ble det bestemt at St. Olavsmedaljen i krigstid også kunne utdeles til belønning for «personlig innsats for Norges sak», da St. Olavsmedaljen med ekegren. Personell som på kongens fødselsdag i 1942 tjenestegjorde i Storbritannia ble tildelt en særskilt dekorasjon, Haakon VIIs 70-årsmedalje.