miniatyr|Thin Lizzy 1974, Brian Downey, Phil Lynott og Gary Moore Thin Lizzy er et hardrock-/heavy metal-band som ble grunnlagt i Dublin på slutten av 1960-tallet. Frontfiguren i Thin Lizzy var bassisten og sangeren Phil Lynott.
Den første smaken på suksess fikk bandet i 1973, da singelen med den gamle irske folkesangen «Whiskey in the Jar» ble utgitt. Fighting (1975) ble bandets første suksessalbum, men det var med albumet Jailbreak (1976) at det skikkelige gjennombruddet kom, mye takket være singelen «The Boys Are Back in Town».
På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet hadde Thin Lizzy en solid tilhengerskare, men de slet med å komme seg skikkelig inn på det kommersielle markedet. Etter at bandet ble oppløst på midten av 1980-tallet, begynte Lynott for seg selv, men døde i 1986 av organsvikt etter årevis med alkohol- og narkotikamisbruk.
Bandet fant sammen igjen uten ham i 1996 og dro på en Europaturné i tillegg til at de har gitt ut to konsertalbum.
I dag blir Thin Lizzy husket som et av de første hardrockbandene som benyttet seg av "doble gitarharmonier" – en teknikk som senere er blitt raffinert av bl.a. Judas Priest og Iron Maiden.
Historie
Starten (1969–1974) Thin Lizzy ble dannet i desember 1969 i Dublin, Irland, da gitarist Eric Bell møtte organisten Eric Wrixon på en pub. Begge hadde tidligere spilt i bandet Them, som ble frontet av Van Morrison. Samme kveld så de to bandet Orphanage, med sangeren Phil Lynott og trommeslageren Brian Downey. Bell og Wrixon overtalte deretter Lynott og Downey til å danne et band sammen.
Sommeren 1970 ga gruppen ut debutsingelen «The Farmer» gjennom EMI, med B-siden «I Need You» skrevet av John D'ardis, som eide Trend Studios der sangene ble spilt inn. Før singelen ble utgitt, forlot imidlertid Wrixon bandet. Sent i 1970 signerte gruppen en kontrakt med plateselskapet Decca, og i januar 1971 dro bandet til London for å begynne å spille inn et debutalbum. Kort tid etter flyttet gruppen permanent til London. 30. april 1971 ble albumet Thin Lizzy utgitt. Albumet solgte relativt bra, men klarte ikke å komme inn på noen av hitlistene, til tross for at det fikk noe spilletid på radio av blant andre John Peel. Samme år ga de ut EP-en New Day, som ikke var noen stor salgssuksess. Til tross for dette gikk Decca med på å finansiere gruppens oppfølger til debutalbumet. I 1972 ble albumet Shades of a Blue Orphanage utgitt, men i likhet med det forrige albumet klarte ikke albumet å komme inn på noen av hitlistene. Midt i 1972 ble gruppen bedt om å spille inn et album med Deep Purple coverlåter. Albumet ble utgitt i januar 1973 under navnet Funky Junction med tittelen Funky Junction Play a Tribute to Deep Purple. Vokal stod Benny White for og keyboard var det Dave Lennox som spilte, begge fra det irske bandet Elmer Fudd. De øvde to -tre timer og spilte inn albumet på en dag. Albumet inneholdt ikke bare Deep Purple låter, og Thin Lizzy ble ikke nevnt noe sted på albumet, men på nyere utgaver er det oppgitt hvem som spiller.
Sent i 1972 turnerte gruppen i Storbritannia med det britiske rockebandet Slade og den amerikanske sangeren Suzi Quatro. Decca ga ut en versjon som Thin Lizzy hadde spilt inn av den tradisjonell irsk sang «Whiskey in the Jar» som singel. Thin Lizzy likte ikke dette da de følte at sangen ikke representerte bandets stil. Men sangen toppet hitlistene i Irland og nådde nummer seks på den britiske singellisten. Dette gjorde at gruppen kunne være med i Top of the Pops, og sangen kom også inn på flere andre hitlister rundt om i Europa. Den neste singelen, «Randolph's Tango», floppet imidlertid og kom bare inn på singellistene i Irland. Gruppens tredje studioalbum ble utgitt i 1973. I likhet med forgjengeren klarte heller ikke Vagabonds of the Western World å komme inn på noen albumlister, og albumets singel, «The Rocker», nådde bare nummer elleve i Irland.
Eric Bell kastet gitar en sin opp i luften midt i konserten, dyttet forsterkerne inn i publikum og stormet av scenen når bandet spilte i Belfast på nyttårsaften 1973. Han har sener uttalt at han måtte dra fordi han ikke egentlig å takle livsstilen og de fleste tingene som var tilgjengelige for han. For å fullføre gruppens turne tilkalte de Gary Moore.
Den klassiske æraen (1974–1978) Moore var midlertidig gitarist i gruppa og var med til i april 1974. To andre midlertidige gitarister var innom etter Moore, Andy Gee og John Cann. Ingen av dem ble sett på som permanente medlemmer, ettersom Gee hadde kontrakt med et annet plateselskap, og Lynott og Cann ikke kom så godt overens personlig. Bandet turnerte i Tyskland, en turne som ble avsluttet tidligere enn planlagt. Downey forlot bandet på dette tidspunktet, men kom tilbake etter at Lynott ba ham om det. Kontrakten med Decca utløpe og på denne tiden. Lynott og Downey søkte nå nye medlemmer til gruppen og fant til slutt den syttenårige gitaristene Brian Robertson og amerikaneren Scott Gorham. Gruppen forlot det meste av bandets eldre materiale da de spilte live og fikk en ny kontrakt, denne gangen med Phonogram. Med det nye plateselskapet og gruppens nye besetning ble Thin Lizzys fjerde studioalbum spilt inn. Nightlife ble utgitt i november 1974, men klarte ikke å komme inn på noen albumlister selv om albumet inneholder spor som i ettertid har blitt meget kjente som «Showdown», «Sha La La», «Nightlife» og ikke minst «Still in Love With You» hvor Lynott synger duett med Frankie Miller og Gary Moore spiller gitar. Moore hadde spille inn tre slåter med bandet, inkludert «Still in Love With You», når han midlertidig var med i gruppen. miniatyr|Thin Lizzy 1977, Brian Robertson, Phil Lynott og Scott Gorham Tidlig i 1975 turnerte Thin Lizzy i USA for første gang, og var oppvarmingsband for Bob Seger og Bachman-Turner Overdrive. Da Bachman-Turner Overdrive turnerte i Europa senere samme år, var Thin Lizzy også oppvarmingsband. Etter turneen spilte gruppen inn albumet Fighting, som nådde nummer 60 på den britiske albumlisten. Albumet, som åpnet med en coverversjon av Seegers «Rosalie», viste frem Thin Lizzys signaturlyd av "tvillinggitar" for første gang, spesielt på «Wild One» og soloene fra begge gitaristene på «Suicide». De turnerte også på egen hånd og deres første konsert i Norge var på Chateau Neuf i Oslo 26. oktober 1975. Etter å ha turnert i 1975 med band som Status Quo, begynte gruppen å spille inn sitt sjette studioalbum, som skulle vise seg å bli deres gjennombrudd. Jailbreak ble utgitt i 1976, og sangen «The Boys Are Back in Town» ble utgitt som singel samme år. Albumet nådde nummer ti på UK Albums Chart, mens singelen nådde nummer åtte på Singles Chart. I USA nådde albumet nummer atten, og ble dermed gruppens første album som kom inn på Billboard-listene. Bandets gitarlyd var nå fullt utviklet på Jailbreak og var tilstede gjennom hele albumet, spesielt på hitsingelen og andre sanger som «Emerald», «Warriors» og «Cowboy Song».
Den påfølgende singelen «Jailbreak» nådde også gode plasseringer på hitlister verden over. Bandet turnerte deretter i USA med blant annet Aerosmith, Rush og REO Speedwagon. En ny turne i USA var planlagt til juni 1976, denne gangen med Rainbow, men turneen ble avlyst for Thin Lizzy da Lynott fikk hepatitt. Mens Lynott var syk, skrev han mesteparten av materialet til det neste albumet, Johnny the Fox. Albumet ble spilt inn i august 1976, og situasjonen mellom Lynott og Robertson begynte å bli mer anspent på dette tidspunktet. De var også uenige om «Don't Believe a Word» som Lynott hadde skrevet som en langsom blues, men Robertson mente skulle gå raskere, Downey utviklet en raskere shuffle-rytme og Robertson komponerte det kjente gitarriffet. «Don't Believe a Word» ble senere en hit.
I desember 1976 avlyste bandet nok en turne i USA. Brian Robertson skadet hånden sin i en slåsskamp dagen før flyet skulle gå. Robertson hevdet, i motsetning til rapporter fra den gang, at han ikke var full og bare hadde gått til The Speakeasy Club i London for å spise. Lynott var rasende og erstattet Robertson med Gary Moore på en USA-turne fra januar til mars 1977, denne gangen sammen med Queen. Turneen var en suksess, og Lynott ville at Moore skulle bli i gruppen, men Moore returnerte til sitt daværende band Colossuem II. I mai 1977 fløy gruppen til Vancouver i Canada for å spille inn sitt åttende studioalbum, Bad Reputation. Innspillingen startet uten Robertson, med Gorham som spilte gitar på alle sporene. En måned senere ble Robertson med på øktene med egne ord som "studiomusiker" og, med Lynotts ord "som gjest". Robertson spilte inn gitarsoloer på tre sanger, i tillegg til å spille backinggitar og keyboard, og var offisielt tilbake i bandet i juli samme år. Albumet nådde fjerdeplass på UK Albums Chart og de hadde også en hit med sangen «Dancing in the Moonlight». Samme år var Thin Lizzy hovedattraksjonen på Reading Festival og de var nok en gang på Chateau Neuf i Oslo.
I 1978 ga bandet ut konsertalbumet Live and Dangerous. Det er imidlertid mange ulike meninger om hvor mye av albumet som faktisk ble spilt inn live. Produsent Tony Visconti hevdet at det eneste som var live var trommene og publikum, en påstand som Robertson benektet og hevdet at han hadde nektet å spille inn en gitarsolo på nytt da Lynott ba om det, og at de eneste overdubningene var refrengene og noen av Gorhams gitarpartier. Albumet ble en stor suksess og nådde andreplass på de britiske albumlistene. Albumet ble rangert som det beste konsertalbumet gjennom tidene av magasinet Classic Rock i 2004, og det har dukket opp i flere lister over tidenes beste konsertalbum. For eksempel ble det nummer en på NME's liste «50 Greatest Live Albums of All Time» i 2011, nummer en på «The Greatest Live Album Of All Time» fra Planet Rock og nummer førtiseks i Rolling Stones' liste «50 Greatest Live Albums of All Time» i 2015. Etter en konsert på Ibiza i 1978 ble Robertson sparket for godt, uenighetene med Lynott hadde eskalert til et ennå høyere nivå. Robertson dannet snart Wild Horses med Jimmy Bain. Litt over tre uker senere annonserte gruppen at Gary Moore hadde blitt bandets faste gitarist.
Senere år og brudd (1978–1983) miniatyr|Phil Lynott med Thin Lizzy i Oslo i 1980 I 1978 startet gruppen å turnere i USA, Australia og New Zealand. Brian Downey ble imidlertid ikke med på disse turneene da han hadde fått lungebetennelse, han ble midlertidig erstattet av den amerikanske trommeslageren Mark Nauseef. Fra desember 1978 til februar 1979 spilte gruppen inn albumet Black Rose: A Rock Legend i Paris og London. Gorham og Lynotts narkotikabruk var svært høy på denne tiden, og Lynott skrev om dette i sangen «Got to Give It Up». Albumet ble avsluttet med «Róisín Dubh (Black Rose): A Rock Legend», en syv minutter lang medley med tradisjonelle irske sanger. Albumet nådde andreplass i Storbritannia, og singlene «Waiting for an Alibi», «Do Anything You Want To» og «Sarah» (skrevet til Lynotts nyfødte datter) gjorde også gode plasseringer over hele verden.